Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Tema

Mer
Min side Logg ut

Etter at 1700 tonn brannbomber falt i 1945, vokste en futuristisk megastorby opp av asken

I skyggen av skyskrapere finner du «byer i byen».

• Flere reisesaker på db.no/reise.

TOKYO (Figaro/Bull Press): I skyggen av Tokyos skyskrapere skjuler det seg trange smug, parker, små butikker og diskrete småhus.

Dette er en vandring blant sumoer og bonsaitrær, i en megastorby som også er som en liten landsby.

Så fort sola forsvinner lyses Tokyo opp av en kaskade av neonlys. I en liten restaurant i Roppongi-bydelen, sitter to venner i dyp samtale.

Bak disken sliper sushikokken Satoshi Kato kniven. Hans skal komponere et landskap:

- Øverst legger jeg makiene, de mørke sushiene rullet i algeblad. De skal representere fjellet. Så kommer de lyse sushiene, med hvit fisk. Det er elvene. For å avslutte plasserer jeg ålen. Den kokte fisken skal forestille dyrket mark.

Byen som forsvant Som veldig mange av Tokyos barer og små restauranter har heller ikke Azabu Ozushi noen vinduer.

I disse mini-bistroene, i små blomsterfylte gater, likner Tokyo på det byen var før 9. mars 1945. I løpet av noen få timer falt 1700 tonn brannbomber, og den gamle hovedstaden av tre og takstein forsvant.

I HØYDEN: Tokyo Tower er et 332,6 meter høyt tårn i Minato-ku. Tårnet er basert på Eiffeltårnet i Paris. Det er et observasjondekk 150 meter og et 250 meter over bakken, og på klare dager kan du se helt til Fuji-fjellet. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
BYDEL PÅ STRØM: Akihabara-distriktet kalles bare «Den elektriske bydelen», med alle sine store lysene reklameboards, elektronikkbutikker med gadgets av alle slag, og ikke minst utallige innbyggere med eksentriske kostymer. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
VISJONÆR ARKITEKT: Skylinen som åpner seg over de gjennomsiktige paraplyene, har den visjonære arkitekten Kenzo Tange mye av æren for. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
TORAYA: Leverandør av søtsaker til keiserpalasset siden 1586. Velsmakende kaker. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
I SKYGGEN AV SKYSKRAPERNE: I skyggen av Tokyos skyskrapere skjuler det seg trange smug, parker, små butikker og diskrete småhus. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
FAB CAFÉ: Mer enn en café. Her kan du realisere alle dine drømmer: Trykke ansikt ditt mot en høne, få portrettet ditt i 3D, osv. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
INSPIRASJONSKILDE: Fortsatt er Tokyo en inspirasjonskilde for asiatiske hovedsteder, for eksempel for skaperne av nye Shanghai. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
SUSHI SORA: Sushibaren til Mandarin Oriental. Svimlende utsikt, delikat servering. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
NETSUKE-GALLERI: Sagemonoya er et Netsuke-galleri. Åpent om ettermiddagen, eller etter avtale. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
INSPIRASJONSKILDE: Fortsatt er Tokyo en inspirasjonskilde for asiatiske hovedsteder, for eksempel for skaperne av nye Shanghai. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
SKYSKRAPERBY: Gjenoppbyggingen etter bombingen av Tokyo 9. mars 1945, skjedde samtidig med at Japan ble invadert av vestlig kultur og levemåte. Etterkrigstidens Tokyo fikk skyskrapere. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
ANDAZ TOKYO: Nytt hotell på toppen av Tokyos skyline. Utsikt over hele byen, fra bukta til keiserpalasset via Tokyo Tower. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
ANDAZ TOKYO: Nytt hotell på toppen av Tokyos skyline. Utsikt over hele byen, fra bukta til keiserpalasset via Tokyo Tower. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
GIGANT: Du får god oversikt over byen på en rundttur i toppen av av det 634 meter høye tårnet Tokyo Sky Tree. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
BLOMSTERFESTIVAL: En prosesjon av barn ved Senso-Ji-tempelet på Hana Matsuri -blomsterfestivalen som markerer Buddhas fødselsdag. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
NEGLEKUNST: ITA Color's Yellows utrolige negleartister finner du i første etasje i Don Quijote d'Akihabara. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
LYSENDE NETTER: Så fort sola forsvinner lyses Tokyo opp av en kaskade av neonlys. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
HIGH TECH: En robot ved Tokyobukta. Her finner du også den kunstige øya Odaiba, som har en rekke shopping- og underholdningstilbud. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
BONSAI: Mester Kunio Kobayashis fantastiske Bonsai-hage. Noen av trærne her er flere hundre år gamle. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
ENSOM SANG: I Tokyo kan du gå på individuelle karaokebarer, hvor du kan synge for deg selv. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
BY I BYEN: Det lønner seg å spasere i Tokyo med blikk for både de store og de små detaljene. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
BARE I JAPAN: Robot Restaurant. Med damer i bikini og dinosaurer. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
BARE I JAPAN: Robot Restaurant. Med damer i bikini og dinosaurer. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
LITEN MANN, STOR FISK: Her deles en tunfisk på det enorme fiskemarkedet Tsukiji, en av Tokyos største turistattraksjoner. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
I HØYDEN: Tokyo Tower er et 332,6 meter høyt tårn i Minato-ku. Tårnet er basert på Eiffeltårnet i Paris. Det er et observasjondekk 150 meter og et 250 meter over bakken, og på klare dager kan du se helt til Fuji-fjellet. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
SKYSKRAPERBY: Gjenoppbyggingen etter bombingen av Tokyo 9. mars 1945, skjedde samtidig med at Japan ble invadert av vestlig kultur og levemåte. Etterkrigstidens Tokyo fikk skyskrapere. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS

Gjenoppbyggingen skjedde samtidig med at Japan ble invadert av vestlig kultur og levemåte. Etterkrigstidas Tokyo fikk skyskrapere.

- Etter 1961 ble det forbudt ved lov å bygge hus som var høyere enn 31 meter, og gradvis gikk høyhus av moten, forklarer den unge arkitekten Shimon Mioke.

- Dette førte til vertikale bydeler: Shinjuku, Rappong eller Shiodome.

Megastorby Loven ble opphevet i 1968. Tokyo ble en futuristisk megastorby.

Fortsatt er byen en inspirasjonskilde for asiatiske hovedsteder, for eksempel for skaperne av nye Shanghai.

Arkitekturen uttrykker også en futuristisk drøm.

Ansiktene til de tusenvis av japanere som strømmer ut i gatene etter arbeidstid, blir farger blå og røde av det aggressive lyset til enorme reklameskjermer.

Tokyo blir ofte forvekslet med Los Angeles i «Blade Runner»-versjonen.

Visjonæren Skylinen som åpner seg over de gjennomsiktige paraplyene, har den visjonære arkitekten Kenzo Tange mye av æren for.

BARE I JAPAN: Robot Restaurant. Med damer i bikini og dinosaurer. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
BARE I JAPAN: Robot Restaurant. Med damer i bikini og dinosaurer. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS Vis mer

Sainte-Marie, hans første mesterverk, er imidlertid en katedral. Den står som en dinosaur i hjertet av bydelen Sekiguchi. Naken og gigantisk, oppsummerer den gjenoppbyggingen av Tokyo: Sainte-Marie er symbolet på en importert religion.

- Vi føler fortsatt ikke den mystiske kraften fra våre europeiske katedraler, betror fader Hiroyuki Yutani oss.
 
- Tange studerte religion, og brukte «Jakobs stige» for å trekke oppmerksomheten til de besøkende oppover. Da kirken sto ferdig, lot han seg døpe her, forteller presten.

Tange endte altså opp med å tro på himmelen. En mystisk og majestetisk himmel som han aldri sluttet å strekke seg etter.

«Grand Prince Hotel Asaka» er 141 meter, rådhuset i Tokyo er 242 meter, «Shinjuku Park Tower» 235 meter. Tange døde i 2005, 91 år gammel. Han etterlot seg en by helt annerledes enn den han vokste opp i.

De «glemte» strøkene Svimlende Tokyo, enorme Tokyo, og lille Tokyo i øynene til de som virkelig elsker byen. Du trenger bare å ta et skritt til siden for å finne den lille landsbyen du trodde var tapt, med sine små hager og småhus. 

Noen av dem framstår som forbilder for virtuositet: For eksempel huset Moriyama, formet som en diamant av arkitekten Ryue Nishizawa i en skjult gate i Ota-kvarteret.

På den annen side blir du kanskje mer betatt av de vanlige bygningene. Velholdte eller skeive gjemmer de seg i de «glemte» strøkene.

I Yanaka snor gatene seg så trangt at en syklist eller en bestemor i kimono knapt kan passere.

I HØYDEN: Tokyo Tower er et 332,6 meter høyt tårn i Minato-ku. Tårnet er basert på Eiffeltårnet i Paris. Det er et observasjondekk 150 meter og et 250 meter over bakken, og på klare dager kan du se helt til Fuji-fjellet. 
Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
I HØYDEN: Tokyo Tower er et 332,6 meter høyt tårn i Minato-ku. Tårnet er basert på Eiffeltårnet i Paris. Det er et observasjondekk 150 meter og et 250 meter over bakken, og på klare dager kan du se helt til Fuji-fjellet. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS Vis mer

Et annet sted kan du på gatehjørner se miniskyskrapere så tynne at innbyggerne kaller dem for «blyant-blokker».

For eksempel «tårnhuset» til Azuma Takamitsu, bygd i 1966: Fem etasjer med 20 kvadratmeter i hver etasje. «Lite hus, stort hjerte», er et japansk ordtak.

Tokyo til fots Det lønner seg å spasere i Tokyo og se etter både de store og de små detaljene. «Byen i byen» bærer tydelige spor av en kultur som, bedre enn noen andre, har klart å opphøye miniatyren.

De japanske dikterne fant opp haikudikt, sannsynligvis den mest komprimerte form for litteratur som finnes. De fryder seg over den kortvarige skjønnheten til blomstene på et kirsebærtre, skjønnheten til et insekt på et blad.

I begynnelsen av det 11. århundre skrev hoffdamen Sei Shonagon i «Brev fra sengekanten».

«Vi dyrker små lotusplanter i en dam, og vi ser på dem. Stokkroser er også vakre selv om de er små. Det er ikke viktig hva det er, vi kan si at alt som er smått er delikat.»

- Vi kan se spor etter arven fra en sivilisasjon som aldri helt har skilt kunst fra håndverk, forklarer Seiko Yamada.

Hun er innehaver av kunstgalleriet Sizan.

- Samtidig har ideen om luksus først nylig kommet til Japan. Her er tradisjonen at det som er vakrest forblir skjult, som en hemmelighet.  Det vakreste på en kimono, er ikke det fôret?

«Netsuke» Fra det 17. århundre begynte man å bære «netsuke», minimale, eksklusive smykker som holdt små punger festet til kimonobeltet. I dag er disse samlerobjekter.
 
Fortsatt er det skulptører som bare lager «netsuke»-smykker. Det japanske nasjonalmuseet har om lag hundre slike smykker, som de av og til stiller ut.

Konservator Mamiko Takeuchi forklarer:

- Netsuke er et objekt uten sidestykke i verden. Du finner dem verken i Kina eller i Korea. Men arven finner du på gata. Japanske mobilprodusenter selger fortsatt små utsmykninger til å ha som dekorasjon på telefonen. For meg er de en slags populærversjon av netsuke.

Med farget hår og miniskjørt, er småjentene fra Takeshita-gata overlesset med «charms», lykkefigurer eller små Hello Kitty-figurer, hengende fra telefonen, håndveska, i ørene eller i de fargerike hårflettene.

Noen ganger fniser de bak bluferdige hender, slik at de får vist fram de lakkerte neglene, omhyggelig lakkert som små minifrimerker.

Japansk kjempe Nevene til Konsihiki er derimot noe helt annet. Han er inkarnasjonen på en japansk kjempe. På slutten av 1980-tallet var sumobryteren fra Hawaii en av de store stjernene i den fascinerende sporten som nesten bare japaner bedriver.

På høyden av sin karriere veide kjempen 287 kilo fordelt på 187 centimeter.

I dag er han sanger og programleder på TV.

LITEN MANN, STOR FISK: Her deles en tunfisk på det enorme fiskemarkedet Tsukiji, en av Tokyos største turistattraksjoner. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
LITEN MANN, STOR FISK: Her deles en tunfisk på det enorme fiskemarkedet Tsukiji, en av Tokyos største turistattraksjoner. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS Vis mer

Men han bærer fortsatt arrene etter sin store lidenskap.

- Jeg har brukket fingre og knær, fått revet opp mitt høyre øye, og har problemer med å bære min egen vekt. Dette er konsekvensen av det livet jeg har valgt. Jeg er en sumobryter.

Fyller rommet Konishiki har gått ned mye i vekt, men han fyller fortsatt hele rommet når han tar imot oss. Han er en tidligere mester, likevel er det ingenting som kan bytte ut følelsen når han entrer «dohyo», den hellige sirkelen som ser så liten ut for tilskuerne.

- For meg var den enorm, minnes sumobryteren.

- De sier at kampene min var fort overstått. For meg varte de en evighet.
 
Det finnes et berømt bilde av Konishiki, ansikt til ansikt med sin evige rival, den fryktinngytende Kirishima, som bare veide 132 kilo. På bildet likner Konishiki på en av bygningene til Kenzo Tange.

- Tro meg, i ringen virket Kirishima gigantisk. Jeg tenker ofte på ham. Og tjue år etter, virker han fortsatt like gigantisk.

I minnene til sumobryteren, og i byen Tokyo, ender stort og lite opp med å smelte sammen. For å sitere haikudikteren Issa: «Det er fantastisk, gjennom nøkkelhullet, å oppdage melkeveien».

Vakker bonsai Langt fra larmen i sentrum, eier mester Kunio Kobayashi en av verdens vakreste bonsaihager.

I huset som er innredet for å vise mesterverkene, har han en svart dvergfuru ved siden av et kalligrafi.

ENSOM SANG: I Tokyo kan du gå på individuelle karaokebarer, hvor du kan synge for deg selv. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
ENSOM SANG: I Tokyo kan du gå på individuelle karaokebarer, hvor du kan synge for deg selv. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS Vis mer

Bokstavene beskriver «vinden som kommer inn i en bambusskog».

Tonen i diktet blåser vinden mellom grenene. De gir liv til miniatyrlandskapet. Når vi snakker med mesteren over en kopp te, skjønner vi fort at for ham har ikke bonsai noe med smått å gjøre.

Han foretrekker de «store».

Akkurat som et kalligrafi, er det viktigste harmonien i linjene og følelsen.

- Se på den hvite flekken. Det er et skjelett. Den døde delen av planten. Planten har vokst forbi. Det vi ser, er at livet og døden forenes. Denne bonsaien er 800 år. Den illustrerer livets verdighet. For meg er den oppfyllelsen av lidenskap.

Individuell karaoke Vi tenker på arrene til Konishiki. På Tokyo, den gigantiske og knøttlille byen. En bonsaï-by, drept av bomber og hvor livet er blitt gjenskapt i form av bygninger.

Det ultimate mesterverket til Kenzo Tange finner man på den kunstige øya Odaiba, med fasaden vendt mot Tokyobukta. Hovedkvarteret til TV-produsenten Fuji ser ut som om det er laget av tusenvis av små miniatyrer, satt sammen til en eneste massiv form.

Bygningen reflekterer en hovedstad komponert av sammensatte bydeler. Et imperium vevd sammen av spredte småøyer. I Shibuya, på Nombei Yokocho-gata, venter en hel skjærgård av små barer.

Det er så vidt plass til fire-fem gjester rundt kassaapparatet.

Blant gjestene sitter en vanedranker og ei jente med kort hår. Verten skjærer opp et stykke pai.

Jenta forteller at hun helst liker å gå på individuelle karaokebarer, hvor du kan synge for deg selv. Hun ler så øynene forsvinner. Utenfor er byen stor. Her er det godt å være.

Hoffdamen Sei Shonagon har rett: «Alt som er smått er delikat».

LYSENDE NETTER:  Så fort sola forsvinner lyses Tokyo opp av en kaskade av neonlys. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
LYSENDE NETTER: Så fort sola forsvinner lyses Tokyo opp av en kaskade av neonlys. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS Vis mer
BY I BYEN: Det lønner seg å spasere i Tokyo og rettet blikket mot både de store og de små detaljene. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
BY I BYEN: Det lønner seg å spasere i Tokyo og rettet blikket mot både de store og de små detaljene. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS Vis mer
BONSAI: Mester Kunio Kobayashis fantastiske Bonsai-hage. Noen av trærne her er flere hundre år gamle.  Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS
BONSAI: Mester Kunio Kobayashis fantastiske Bonsai-hage. Noen av trærne her er flere hundre år gamle. Foto: DAVID LEFRANC / FIGARO / BULL PRESS Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media