Oslo

Får ikke enerett på noen av Oslos største turist-attraksjoner

Oslo kommune ønsket å sikre seg enerett til å tjene penger på de kjente Gustav Vigeland-skulpturene Sinnataggen og Monolitten, men tapte.

ATTRAKSJON: Sinnataggen i Frognerparken er en stor turistattraksjon. Oslo kommune ønsket enerett til å tjene penger på de berømte Vigeland-statuene. Det får de ikke. Foto: NTB Scanpix
ATTRAKSJON: Sinnataggen i Frognerparken er en stor turistattraksjon. Oslo kommune ønsket enerett til å tjene penger på de berømte Vigeland-statuene. Det får de ikke. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Utfallet ble klart mandag da Klagenemnda for industrielle rettigheter forkastet klagen fra Oslo kommune. Dermed er det nå fritt fram for hvem som helst å lage kopier av skulpturene som står i Vigelandsparken i Oslo, ifølge NRK.

FRITT FRAM: Etter avgjørelsen i Patentstyret, kan alle som vil lage suvenirer basert på skulpturene i Frognerparken. Oslo kommune ønsket å ha enerett på dette. Foto: NTB Scanpix
FRITT FRAM: Etter avgjørelsen i Patentstyret, kan alle som vil lage suvenirer basert på skulpturene i Frognerparken. Oslo kommune ønsket å ha enerett på dette. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Saken begynte allerede i 2014. Da var det 70 år siden Gustav Vigeland døde og opphavsretten falt bort. Oslo kommune ønsket å stoppe private selskaper som ønsker å tjene seg rike på skulpturer, kjøleskapsmagneter, nøkkelringholdere, såper og all slags andre produkter som er formet som skulpturene. Kommunens plan var å lage suvenirene selv – eller å selge lisens til å lage dem. Siden den gang har kommunen lidd nederlag både i Patentstyret og i EFTA-domstolen. Etter avgjørelsen i Klagenemnda for industrielle rettigheter legger kommunen ballen død.

– Vi har fått en avklaring på dette spørsmålet og tar det til etterretning. Nå går vi videre med det som er aller viktigst for oss, nemlig å vise fram den kunstneren Vigeland var, sier kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Kommunen har tidligere argumentert med at det gjennom mange tiår er investert mye i kunsten til Gustav Vigeland og til promotering av den, og at man ønsket å høste fruktene av innsatsen.

– Både kunstneren Gustav Vigeland og Vigelandsanlegget må anses å tilhøre vår felles kulturarv, skriver Klagenemnda for industrielle rettigheter i sitt vedtak, ifølge NRK. (NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer