LEMENÅR:  I områder der det i fjor eller i år er stor bestand av smågnagere, såkalt «lemenår», skal man være spesielt oppmerksom på at vannet kan være forpestet. Illustrasjonsfoto: Scanpix
LEMENÅR: I områder der det i fjor eller i år er stor bestand av smågnagere, såkalt «lemenår», skal man være spesielt oppmerksom på at vannet kan være forpestet. Illustrasjonsfoto: ScanpixVis mer

Farligere enn bjørn og ulv

Lemen er en større trussel for friluftsfolk.

Harepesten herjer, og vi blir advart mot å drikke vann fra naturen. Flåtten er på frammarsj, og andre farer lurer. Mye tyder på at vi må ta nye forholdsregler når vi ferdes ute i naturen.

Årets voldsomme økning i bestanden av lemen og andre smågnagere er gode nyheter for rovdyrene våre. For deg som ferdes i skog og fjell kan det imidlertid bety en brå slutt på turen. Smågnagereksplosjonen øker nemlig risikoen for å bli sjuk av å drikke vann direkte fra naturen.

Harepest Årsaken er at gnagerne kan spre bakteriesykdommen tularemi, også kalt harepest (se rammesak).

Sykdommen er 100 % dødelig for harer, mens smågnagere kan leve en stund med sykdommen og spre den videre til mennesker.

Når gnagerne øker i antall, øker også risikoen for smitte til mennesker, særlig via vann.

Sykdomsrekord Da Villmarksliv skrev om dette i slutten av mai, var det registrert 53 tilfeller av sykdommen hos mennesker, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). I hele 2010 ble det kun registrert 33 tilfeller.

Det førte til at FHI og Mattilsynet gikk ut med en advarsel om ikke å drikke ubehandlet vann direkte fra naturen dette året. Det blir særlig advart mot å drikke fra små bekker, mens risikoen for smitte fra større vassdrag og innsjøer anses som mindre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hittil i år er det pr. 31. august meldt om 75 tilfeller av harepest hos personer i Norge, ifølge oppdaterte tall publisert i dag. De fleste tilfellene er blant voksne. Dette er ifølge Folkehelseinstituttet det høyeste antall tilfeller som er registrert siden overvåkingen startet på 70-tallet.

Tidligere år har det vært flest meldt smittet om høsten, og mange av de sporadiske tilfellene har fått infeksjonen i forbindelse med høstjakta.

Kommer fra druknet lemen Harepest kan smitte via forurenset drikkevann når smågnagere har druknet i vannkilden. I områder der det i fjor eller i år er stor bestand av smågnagere, såkalt "lemenår", skal man være spesielt oppmerksom.

FORPESTET: Harepest kan smitte via forurenset drikkevann når smågnagere har druknet i vannkilden. Hittil i år er 75 friluftsmennesker blitt syke. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
FORPESTET: Harepest kan smitte via forurenset drikkevann når smågnagere har druknet i vannkilden. Hittil i år er 75 friluftsmennesker blitt syke. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Vis mer

Dette er en dramatisk nyhet for de som aldri har ofret en tanke om at friskt, norsk vann kan være farlig. Det tok ikke lang tid før tabloidene slo pestalarm med fete typer og skrev om folk som hadde spydd blod og aldri blitt helt friske etter harepest.

- Hysteri Men hvor farlig er egentlig dette, og hvor stor er risikoen for å bli smittet? På Villmarkslivs Facebookprofil er det flere som uttrykker skepsis overfor rådene fra FHI, og mener de overdriver, slik som under svineinfluensaen i 2009.

- Jeg kommer nok til å drikke vann akkurat som før. Synes det er blitt et hysteri når det gjelder smitte og sykdommer, det er jo ikke lenge siden vi var nær unntakstilstand på grunn av en svineinfluensa som gjorde mindre skade enn en vanlig runde med «snytefilla, sier en.

- Det er ikke umulig at det blir mer koking av vann på tur i år, men litt bekkedrikking blir det nok likevel, sier en annen.

En tredje rapporterer fra Femundsmarka hvor han har vært i fem uker og skal være i tre til. Han har drukket vann direkte fra naturen hele tiden, og kommer til å fortsette med det.

- Tok ingen forholdsregler Jeg tar en telefon til Kristoffer Clausen, mannen som levde ute et år og livnærte seg på det naturen hadde å tilby. Om det er noen som kan uttale seg om saken må det jo være han!

Men Clausen har ikke engang hørt om harepesten, og kan ikke uttale seg om situasjonen. Men han forteller at han har blitt syk av å drikke vann i naturen én gang. Det var i Snåsa i 2000. Da var det også lemenår, og han fikk magesmerter og feber. Etter to dager var det over, og han fikk aldri noen diagnose.

- Da jeg levde ute et år, tok jeg ingen forholdsregler, kokte aldri vannet, og ble ikke syk, forteller villmannen.

Overdrevet fare? - Roper Folkehelseinstituttet ulv igjen?

- Nei, vi mener at 50 tilfeller er 50 for mye. Risikoen for at akkurat du skal bli syk er jo liten når man tar i betraktning de mange tusen som hvert år ferdes i naturen. Og for normalt friske personer, er sykdommen som regel mild. Harepest har vært til stede i alle år, og vi har hatt lemenår før, men i år har risikoen blitt såpass mye større at vi har valgt å varsle.

BEKK: Det er mye større sannsynlighet for å få i seg tularemibakterien fra mindre vannkilder, sier regional tilsynssjef i Mattilsynet Knut Rønningen til Adressa.no. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
BEKK: Det er mye større sannsynlighet for å få i seg tularemibakterien fra mindre vannkilder, sier regional tilsynssjef i Mattilsynet Knut Rønningen til Adressa.no. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Vis mer

Det er første gang så lenge instituttet har eksistert at vi har gjort det, sier direktør Truls Krogh ved avdeling for vannhygiene. I 2007 og 2008 ble det også registrert en økning av antall harepestsmittede mennesker (henholdsvis ca. 50 og 65), uten at det ble advart mot å drikke vann fra naturen.

Harepest i Midt-Norge Årets tilfeller av harepest stammer i hovedsak fra Midt-Norge og nordlige deler av Møre og Romsdal og Hedmark; over halvparten av tilfellene er registrert i Sør-Trøndelag.

Selv om det kan se ut som om det er trygt å drikke vann i Nord-Norge, vil ikke Krogh gå med på at det er tilfelle.

Det kan skyldes underrapportering, mener han.

- Vi har ikke påvist tularemi på hare i Norge i år, og tilfellene som ble diagnostisert i fjor, stammet fra Sør og Midt-Norge, forteller Kjell Handeland, som er fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet.

Smågnagere Han understreker at det ikke betyr at Nord-Norge er fri for bakterien, som sirkulerer kontinuerlig, på ett eller annet nivå, i norsk natur.

- Graden av smitte synes å være sterkest knyttet til forekomsten av smågnagere, sier Handeland.

Ble frisk med antibiotika En som ikke helt avfeier rådene fra FHI, er Håkon Gregersen. Han ble dårlig da han drakk vann fra en bekk i Telemark i fjor.

- Allerede da var det en del lemen i området, men jeg vurderte det som trygt å drikke av bekken. Det skulle jeg ikke ha gjort, for etter et døgns tid fikk jeg feber og diaré og følte meg generelt uggen, selv om jeg var oppegående, forteller han.

Etter en uke dro han til legen, som bekreftet at det var harepest. Han fikk antibiotika og ble fort frisk etter det.

Alltid oppmerksom Gregersen, som er viltøkolog og arbeider med utredninger av biologisk mangfold, har vært mer ute i naturen enn de fleste.

Han har alltid vært oppmerksom på farene ved å drikke vann fra naturen.

- I Nord-Amerika, der blant annet «beaver fever» er vanlig, renser eller koker vi alltid vannet. Her i Norge er jeg forsiktig hvis jeg observerer mye gnagere eller ser tegn til gnagere i området. Da drikker jeg helst av større elver og innsjøer.

Mer forsiktig i år - Jeg kommer nok til å være litt mer forsiktig i år. Da jeg var i Femundsmarka i våres, drakk jeg for eksempel ikke fra småbekkene, sier Gregersen.

Han har bakgrunn fra militæret, og der brukte de klortabletter for å desinfisere drikkevannet. De setter imidlertid vond smak på vannet. Det gjør ikke ulike vannrenseflasker og filtre du kan kjøpe.

- De har fungert bra for oss på turer i inn- og utland. Vannet får ikke smak, og ingen har blitt syke.

Kok vannet - Det er stor forskjell på å ta vann fra en elv med rennende vann og stor vannføring og en liten siklebekk. Det er mye større sannsynlighet for å kunne få i seg bakterien fra mindre vannkilder, sier regional tilsynssjef i Mattilsynet Knut Rønningen til Adressa.no.

Han råder folk til å koke vannet, da er det ufarlig å drikke fordi bakterien dør.

Andre helsefarer i fjell og mark som man skal være oppmerksom på:

Flått på frammarsj I tillegg til at flått i sjeldne tilfeller kan overføre harepest til mennesker, kan de overføre flere andre sykdommer. Det er særlig smitte med bakterien Borrelia burgdorferi (borreliose) det har vært stor interesse for i mediene de siste årene. Både skogflåtten (Ixodes ricinus) og fuglefjellflåtten (I. uriae) kan overføre borreliose til mennesker.

Skogflåtten er på frammarsj i Norge. Det er nå funnet flått så langt nord som Tromsø og Alta, og i nesten 600 meters høyde i Sør-Norge. Klimaendringer som høyere gjennomsnittstemperatur og mer nedbør, økt forekomst av hjortedyr og gjengroing av kulturlandskap, regnes bl.a. som mulige årsaker. Økt oppmerksomhet kan også være årsak til flere registrerte funn.

"Beaver fever"  Smitte med den encellede tarmparasitten Giardia lamblia, eller den lignende Cryptosporidium parvum, fra vann i norsk natur er svært sjeldent. Parasitten, som kan forårsake magesmerter og kraftig diaré, smitter via urent drikkevann, og er svært vanlig i varmere strøk.

Dvergbendelmark i Sverige Tidligere i år ble det for første gang påvist dvergbendelmark, Echinococcus multilocularis, hos rev i Uddevalla-området i Sverige. Denne parasitten, som er ufarlig for rev, er ennå ikke påvist i Fastlands-Norge, men er funnet på Svalbard.

Parasitten kan bruke mennesket som mellomvert, og danne cyster i kroppen som i verste fall kan være livsfarlige. Men sykdommen er svært sjelden hos mennesker: I perioden 1981-2000 er det bare påvist om lag 550 tilfeller i Europa.

Mennesker smittes i hovedsak med egg fra rev, for eksempel via potene på hunder og katter, eller næringsmidler som har hatt kontakt med reveavføring. Ifølge det svenske Livsmedelsverket er imidlertid risikoen for å bli smittet via sopp, bær eller grønnsaker så liten at de ikke har gått ut med noen spesielle råd for å unngå dette.

Mygg - plagsomt, men ufarlig I Europa og Norge finnes det malariamygg (slekten Anopheles), men sykdommen er utryddet. Den siste epidemien av malaria i Norge var på Kirkeøy, Hvaler, på midten av 1800-tallet. Antallet sykdomstilfeller hos folk som smittes i utlandet, er i ferd med å synke i Norge og ellers i Europa, melder Folkehelseinstituttet.  

 
LES OGSÅ: Kvinnehender er fulle av bakterier
Slik unngår du flåttbitt
Vanene som kan gjøre deg syk
20 tips mot insektplager

Saken ble opprinnelig skrevet av Villmarksliv for Klikk.no. Les her.

TRUSSEL: Smågnagereksplosjonen øker risikoen for å bli sjuk av å drikke vann direkte fra naturen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
TRUSSEL: Smågnagereksplosjonen øker risikoen for å bli sjuk av å drikke vann direkte fra naturen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Vis mer
FRAMMARSJ: Flåtten er på frammarsj i Norge, og er mest fryktet for å bringe borrelia, men kan også bære på tularemi-smitte. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
FRAMMARSJ: Flåtten er på frammarsj i Norge, og er mest fryktet for å bringe borrelia, men kan også bære på tularemi-smitte. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Vis mer