Fem sopper du ikke kan ta feil av

Lærer du deg disse fem, kan du trygt sanke sopp i høst.

(Dagbladet): Mange har plukket mye sopp allerede i år, siden mye regn i juli førte til tidlig soppsesong.

September regnes av mange som soppmåneden framfor alle, med skogen bugnende av fristende delikatesser.

De siste sju åra har forbrukere kunnet få hjelp av soppkontrollene til Norges sopp- og nyttevekstforbund for å forsikre seg om at soppkurven er uten giftige sopp.

Tilbudet, som ikke har fått offentlig støtte, har imidlertid blitt lagt ned i år, melder Aftenposten.no. Det betyr at forbrukerne må passe ekstra godt på at de plukker spiselig sopp som ikke er giftig.
  Vanskelige å ta feil av I Norge finnes 50 og 75 forskjellige matsopp, mange av disse har giftige dobbeltgjengere.

Et smart tips er å lære seg et knippe sikre sopper som er vanskelige å forveksle og som du trygt kan ta med deg hjem på kjøkkenet.

Per Marstad, soppekspert og forfatter av «Sopphåndboka», trekker fram følgende fem: Kantarell, fåresopp, matriske (furumatriske og granmatriske), matblekksopp samt rødgul og blek piggsopp.

- Disse fem er så spesielle at det er vanskelig å ta feil av dem. Har du sett dem et par ganger, vil du kjenne dem igjen. De har heller ingen skumle dobbeltgjengere i form av giftige eller dødelige sopper, sier Marstad, som har jobbet med sopp siden 1972 og holdt soppkurs i 25 år.
  Unngå disse soppene Per Marstad trekker fram følgende fire dødelige sopper som du fort kan støte på:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I Norge er det hvit og grønn fluesopp, spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp som er de farligste soppene.

Med dette er skivesopper som ikke er lette å forveksle med de fem sikre soppene, understreker han.

Fra arkivet: flere spiselige og uspiselige sopp

Bruk tilgjengelige ressurser De som er nybegynnere i soppsanking kan få stort utbytte av å ta med seg en soppkyndig på sopptur.

- Da kan en få nyttig innføring i de trygge sortene som gjør deg tryggere når du skal sanke på egen hånd, sier Marstad.

Å investere i en soppbok kan også være smart.

- Bruk bok i stedet for nettet hvis du er i tvil om soppen. Nettet er fullt av upålitelige kilder, og vi har dessverre sett stygge eksempler på mennesker som har feiltolket og fått i seg dødelig sopp, sier han.

Slik renser du sopp

  Soppens dag For soppinteresserte arrangeres det flere soppkurs i september, og 6. september arrangeres Soppens dag i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund.

- Et annet tips er å melde seg inn i en av de i underkant tretti soppforeningene i landet. Der kan en få nyttig info, og også disse tilbyr også soppkontroll, sier Per Marstad. Soppsesongen varer til frosten kommer, ofte til november.

KANTARELL: Den kanskje mest populære matsoppen, ofte kalt skogens gull. Trives godt i eldre granskog og bjørkeskog. Foto: KARSTEN SCHNACK/ SCANPIX DENMARK
FÅRESOPP: En anvendelig matsopp med mild smak. Kalles også sauesopp og finnes ofte der det er gran. Foto: SAMFOTO / NTB SCANPIX
FURUMATRISKE: Ligner på granmatrisken, men har tydeligere soner på hatten, samt grønne flekker. Vokser nær furutrær. Foto: SAMFOTO/NTB SCANPIX
GRANMATRISKE: Denne soppen er gjerne gulrotfarget og kan plukkes til langt utpå høsten i hele landet. Foto: SAMFOTO/NTB SCANPIX
MATBLEKKSOPP: Denne gode matsoppen har et karakteristisk utseende og finnes gjerne i parker, hager og i veikanter. Foto: OLE GABRIELSEN/SCANPIX DENMARK
RØDGUL PIGGSOPP: Denne kjennetegnes av den karakteristiske fargen og bølgete kanten. Foto: SAMFOTO / NTB SCANPIX
BLEK PIGGSOPP: Ligner på rødgul piggsopp, men ofte noe kraftigere. Vokser gjerne i klynger. Foto: SAMFOTO / NTB SCANPIX

- Og noen år er vi så heldige å kunne plukke kantareller så seint som i desember! avslutter soppeksperten.        

Arne Brimis beste kantarelloppskrifter

Slik kjenner du de fem trygge soppene igjen: Kantarell: Kantarellen er traktformet og har en kraftig gul farge. Den har oppovervendt hatt med tydelige riller langs undersiden som løper langt ned på stilken. Soppen er kjøttfull og myk med mild smak.

Fåresopp: Kjennetegnes av gråhvit hatt, ofte med tørr, sprukket og ruglete mønster. Hvit, gråhvit eller gulaktig farge. Fåresoppen har ørsmå porer på undersiden, og flere sopper kan være sammenvokst. Kjøttet blir gult når den stekes. Mild lukt og smak.

Matriske (furumatriske og granmatriske): Granmatriske har oransjefarget hatt med sirkelformete soner og blir grønnflekket med alder. Den har en gulrotfarget melkesaft som blir vinrød etter femten minutter. Kjøttet er sprøtt og smuldrer lett. Mild, av og til besk smak. Furumatriske er oransje og har gulrotfarget saft som ikke skifter farge.

Matblekksopp: Kjennetegnes av spiss, smal, høy, hvit hatt med hengende "skjell". Med alderen får den sort blekkrand langs kanten, som fjernes før steking. Soppen er spiselig så lenge skivene er helt hvite, rosa og mørke deler samt skjellene på hatten fjernes. Mild lukt og smak.

Rødgul og blek piggsopp: Den rødgule piggsoppen er lys eller mørk rødgul i fargen. Hatten har en ujevn form med bølgete kant og lyse skjøre, pigger under. Kjøttfull. Behagelig lukt og smak. Blek piggsopp er veldig lik på rødgul, men ofte litt kraftigere. Hvit eller beige i fargen, klumpete topp med små pigger på undersiden. Vokser som regel i klynger, og er sprø i konsistensen.

Se også soppen du bør holde deg unna

SOPPEKSPERT : Per Marstad, som har gitt ut flere bøker om sopp. Her med spiss giftslørsopp som du ikke må spise. Den vokser gjerne i fattig granskog og kjennes på sine livlig-brune farger, litt tilspissede hatt og rødlige belter på stilken. Arkivfoto: ARNT FOLVIK
SOPPEKSPERT : Per Marstad, som har gitt ut flere bøker om sopp. Her med spiss giftslørsopp som du ikke må spise. Den vokser gjerne i fattig granskog og kjennes på sine livlig-brune farger, litt tilspissede hatt og rødlige belter på stilken. Arkivfoto: ARNT FOLVIK Vis mer