OMSTRIDT: Lege Annika Dahlqvist var mye syk og hadde vektproblemer. Hun slanket seg gjennom flere trenddietter før hun la om til LCHF. Hun har gitt ut flere bøker, den siste har solgt 170 000 eksemplarer i Sverige. Foto: Mikael Sjöberg/Expressen
OMSTRIDT: Lege Annika Dahlqvist var mye syk og hadde vektproblemer. Hun slanket seg gjennom flere trenddietter før hun la om til LCHF. Hun har gitt ut flere bøker, den siste har solgt 170 000 eksemplarer i Sverige. Foto: Mikael Sjöberg/ExpressenVis mer

- Fett og fløte for bedre helse

Omstridt svensk lege mener nordmenn bør spise mer smør. Norske fagfolk advarer.

||| — Før i tida, da nordmenn spiste smør, fantes ikke hjerteinfarkt og diabetes i så stor grad som nå, hevder lege Annika Dahlqvist, frontfigur for kostholdstrenden Low Carb High fat (LCHF).

Nå er kokeboka «Doktor Dahlqvists kokebok» ute på norsk. Den svenske legen serverer oppskrifter basert på LCHF, som kort fortalt betyr mindre karbohydrater og mer fett.

Smør og fløte
Dahlqvist kaster seg også inn i norsk kostholdsdebatt. Smør og kremfløte burde være viktige ingredienser i all mat, mener hun.

— Nordmenns kosthold består av for mye ferdigmat og søte drikker. Dere har fått diabetes og overvekt, samtidig som kostholdet deres er blitt dårligere, mener Dahlqvist.

— Det gamle norske kostholdet med fisk med smeltet smør var bra. Ikke gi det mettede fettet skylda for dårlig helse. Det er en myte at det gir tette blodårer og hjerteinfarkt, det er derimot helsebringende, hevder Dahlqvist.

LCHF er mest for helsa, men mange opplever også vektnedgang, sier legen. —Mer mettet fett i kosten betyr mindre karbohydrater, og det er bra, sier hun.

Kritiske til myndighetene Dahlqvist er i boka åpen på at det er forsket lite på LCHF, og hennes kostholdsteorier er svært omdiskutert i Sverige. Men mange følger hennes råd.

Legen tilhører samme skole som det norske Helsemagasinet VOF. I likhet med Dahiqvist er de sterkt kritiske til myndighetenes ernæringsråd.

Magasinets ansvarlige redaktør Dag Viljen Poleszynski antar at mange tusen mennesker i Norge følger en eller annen variant av steinalderkost, som magasinet presenterer.

—Før jordbruksrevolusjonen spiste våre forgjengere svært lite karbohydrat, og det er det vi er genetisk best tilpasset. Vi er også tilpasset melkefett, som er sammensatt av flere hundre fettsyrer, hvorav mange er helsebringende, sier Poleszynski, og legger til at de som ikke tåler kasein eller laktose, bør holde seg unna melk.

Kritisk til fettråd —Det er bra at folk blir mer bevisste på hva de spiser. Samtidig er det forvirrende med sprikende råd. Ernæring er vitenskap og ikke tro, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Hun viser til at internasjonale studier som viser at kostholdet som best forebygger fedme og livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og type 2-diabetes, består av mye grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, i tillegg til magre melkeprodukter og fisk.

—Trening er viktig, og for dem med diabetes er det superviktig. For å få best mulig utbytte av trening, er det grove karbohydrater som gjelder. En LCHF-kost kan lett føre til at du ikke greier å ta i skikkelig og derved får lite utbytte av treninga, sier hun.

Øien er kritisk til rådet om å spise mer fett fra kjøtt- og melkeprodukter.

—En fornuftig lavkarbodiett kan være et alternativ for enkeltpersoner i en begrenset periode når man skal ned i vekt. Da må det imidlertid være umettet og ikke mettet fett som erstatter karbohydratene, sier hun.

—Ikke bra for hjertet Christian Drevon, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, er også kritisk. Han påpeker at anbefalingene fra så å si alle land er å kutte ned på fett fra kjøtt og melkeprodukter.

—Et redusert inntak av mettet fett er spesielt ønskelig i forhold til hjerte/kar. Å fjerne alle andre variabler i kostholdet, og øke inntaket av mettet fett, vil gi økning i disse sykdommene, sier Drevon.

—Folk kan så lite om kropp, helse og mat at det skal lite til for at de blir påvirket av brannfakler mot skolemedisinen. Det er systematiske innsamling av skikkelige data som gjør at vi får framskritt, ikke innfallsmetoden. Dette tar fokus fra det viktige: å følge de offisielle anbefalingene, mener professoren.

Ikke for diabetikere
Diabetikere bør ikke følge rådet om å spise mer mettet fett, sier klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas. —For diabetikere kan det være greit å kutte ned karbohydrater for å holde blodsukkeret mer stabilt. Men dette kostholdet er ganske snevert, og man går glipp av mat som gir vitaminer, mineraler og fiber, som for eksempel frukt og grønnsaker. Man bør også holde seg unna fettkilder som øker kolesterolet som fete meieri- og kjøttprodukter, sier ernæringsfysiologen ved Oslo Universitetssykehus.

Aas mener mange opplever en helsegevinst av et lavkarbokosthold fordi de går ned i vekt. Ikke minst for dem med diabetes type 2 er det gunstig å gå ned i vekt, påpeker Aas, som forsker på behandling av denne pasientgruppen.

Samtidig viser studier at mange ikke klarer å følge et slikt kosthold over lengre tid.

-Grunnen til at dette fungerer, er at man begrenser inntaket av vanlig mat som utgjør en stor del av kostholdet vårt, som brød, ris og pasta. Når man får i seg mindre kalorier, går man ned i vekt.