TO SETER: En passasjer venter på flyplassen på Heathrow for noen år siden. Er man av en slik størrelse at ett sete ikke er nok, må man bestille to seter, forteller Dagbladets reiseekspert, flykaptein Knut Berger. Illustrasjonsfoto: TOBY MELVILLE/REUTERS/SCANPIX
TO SETER: En passasjer venter på flyplassen på Heathrow for noen år siden. Er man av en slik størrelse at ett sete ikke er nok, må man bestille to seter, forteller Dagbladets reiseekspert, flykaptein Knut Berger. Illustrasjonsfoto: TOBY MELVILLE/REUTERS/SCANPIXVis mer

Fikk ikke plass fordi personen i nabosetet var for brei

Må bestille to flyseter om ett ikke er nok, sier reiseekspert.

(Dagbladet): • Send inn spørsmål til Dagbladets reiseeksperter.

Mange av spørsmålene til Dagbladets reiseeksperter dreier seg om plass om bord på flyet.

New York Post skrev sist uke om en flypassasjer som måtte stå i sju timer fordi mannen i nabosetet var så tykk at det ikke var plass til dem begge.

Frank har sendt en e-post til reiseekspertene der han spør om hvilke rettigheter han har om han blir plassert ved siden av en overvektig person.

- På en flyvning til Berlin var personen ved siden av meg så brei at han måtte bruke halve setet mitt. Jeg måtte bruke setet til min andre sidemann, som da nesten ble presset ut i midtgangen, skriver han.

- Kan ikke være lovlig Nå var ikke flyet fullt, så Frank og sidemannen som nesten ikke hadde sitteplass ble flyttet.

Det gikk bra takket være en hjelpsom og hyggelig cabinbesetning, men hva hadde hendt om flyet var fullt? lurer Frank på.

- Det kan vel ikke være lovlig å starte under slike omstendigheter, og hvem må i så fall ta neste fly? skriver han.
 
Forsvarlig plassert - Kravet for at jeg skal kunne ta av med et fly, er at all last, herunder passasjerer, er forsvarlig plassert og fastspent, sier Dagbladets reiseekspert, SAS-kaptein Knut Berger.

Det vil si at du sitter på eget sete med armlenet nede på begge sider, og setebeltet festet.

- Jeg kan ikke gi noe konkret svar på om hvem som eventuelt skulle stått igjen, da det finnes ulike regler fra selskap til selskap, sier han.

- Jeg vet i hvert fall at jeg skulle snudd enhver stein for å løse det slik at alle kom med, fortsetter Berger.

Klar over egen størrelse Dagbladets reiseekspert forteller at dette kan løses ved at passive besetningsmedlemmer, eller andre flyselskapansatte, plasseres på et av flyets klappseter og på den måten frigi seter i kabinen.

Berger tror de fleste er klar over sin egen størrelse, også når de bestiller flybillett. Hos mange selskaper kan man bestille komfortklasse, som gir deg litt ekstra plass.

FLYEKSPERT: Knut Berger er flykaptein i flyselskapet SAS. Har jobbet som pilot siden 1986, og vært i SAS i ni år. Berger kan svare på spørsmål om alt som har med flyreisen å gjøre: Fra spesifikke flytekniske spørsmål, til råd og tips til dem som er redde eller bekymret for å fly. Foto: HANS ARNE VEDLOG
FLYEKSPERT: Knut Berger er flykaptein i flyselskapet SAS. Har jobbet som pilot siden 1986, og vært i SAS i ni år. Berger kan svare på spørsmål om alt som har med flyreisen å gjøre: Fra spesifikke flytekniske spørsmål, til råd og tips til dem som er redde eller bekymret for å fly. Foto: HANS ARNE VEDLOG Vis mer

Er man av en slik størrelse at ett sete ikke er nok, må man bestille to seter, ifølge flykapteinen.

Hvem kan sitte hvor? I neste e-post til Dagbladets reiseeksperter, forteller Inge at han flere ganger har observert at tydelig bevegelseshemmede personer plasseres ved midtgangen og funksjonsfriske på setene innenfor.

- I den perioden jeg reiste mye i USA ble bevegelseshemmede konsekvent plassert ved vinduet med argumentet at de ikke skulle blokkere for andre ved en eventuell nødsituasjon. Hva er kjørereglene for dette i Norge? spør han.

Ikke ved nødutganger SAS-kaptein Knut Berger, kan her bare svare for reglene som gjelder i hans eget selskap.
 
Han forteller at passasjerer med redusert bevegelsesevne i utgangspunktet har samme mulighet for valg av sete som alle andre passasjerer, men med noen unntak:

- De kan ikke sitte ved flyets nødutganger, eller i seter ved utgangsdørene, sier han.

«Able bodied person» Reglene sier også at dersom en passasjer er bevegelseshemmet eller har andre lidelser som gjør vedkommende uskikket til å ta vare på seg selv under av- og påstigning eller under flyreisen i en nødsituasjon, skal passasjeren følges av en såkalt «able bodied person».

- Dette er en person som er over 18 år og er fysisk skikket til å hjelpe sin medpassasjer under alle de ovennevnte scenarier, sier Berger.

Seterygg-problematikk For en liten stund siden svarte Dagbladets reiseeksperter på spørsmål om hvilke rettigheter du har som passasjer når personen foran deg på flyet legger ned seteryggen.

Dagbladet-leser Gunnar har sendt en e-post til reiseekspertene der han følger opp:

- På charterturer er det veldig trangt mellom seteradene på flyene. Hvorfor ikke ha seter du ikke kan legge bakover? spør han.

Sikkerhetsmessig ville dette også vært bedre, for det er ikke enkelt for passasjerer å komme til midtgangen i en krisesituasjon når setet foran ligger nede, mener Gunnar.

Ulikt antall seter På en ellers lik flytype som Airbus A330, har charterselskap opp til 407 seter, mens det hos rutefly som SAS har maks 264 seter i et tredjeklasseoppsett av setene, forteller flykaptein Knut Berger.

- Jeg tror også det har vært en allmenn oppfatning av at man skal og må akseptere trangere seter når man er på chartertur. Her er nok utviklingen i ferd med å snu litt, sier han.

Komfort-spørsmål En del charterselskap har nå en form for charter pluss-klasse, hvor du imot et tillegg i pris kan få bedre beinplass og økt servicenivå.

Disse setene er blitt populære og selges lett, ifølge Dagbladets reiseekspert:
 
- Seterygg bakover eller ikke, det er et spørsmål om hvilken komfort man ønsker å tilby passasjerene sine.
 
- Uansett hvilke selskap du flyr med skal stolryggen være i en oppreist, loddrett posisjon før avgang og landing, nettopp med tanke på en evakuering, avslutter han.

• Les flere saker fra Dagbladets reiseeksperter her.