Fra Cáceres kommer paprikaen som farger alle de spanske chorizopølsene røde

Unesco-byen er Spanias gastronomiske hovedstad i 2015.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

CÁCERES (Dagbladet): En sovjetisk MIG-jager i en 16 meter høy statue. En saueost som ble til ved en feil og som ble en bestselger. Eller en tostjerners Michelin-kokk som egentlig er kunststudent.

I tillegg kommer et bysentrum på Unescos verdensarvliste og den røde paprikaen som gir farge til alle de spanske chorizopølsene.

Som om ikke det var nok, er Spanias gastronomiske hovedstad i 2015, Cáceres, også en magnet på alle som er interessert i moderne kunst.

Apegata Byguide Marco Mangut står midt i gamlebyen innimellom ruvende hus som en gang tilhørte Cáceres elite.

Vi har akkurat vært i Calle Mono - apegata - der Mangut har fortalt historien om paret som bodde i et av de store husene. Mannen skaffet en ape til sin unge kone. Hun behandlet den som sitt eget barn til hun selv ble gravid.

Da hun fødte barnet mistet hun etter hvert interessen for apen.

MATBY: Cáceres er utnevnt til gastronomisk hovedstad i Spania i 2015. Foto: CARIN TEGNER
GAMLEBYEN: I den gamle byen har romere, muslimer og jøder vekslet på å bo i hundrevis av år. Foto: CARIN TEGNER
CÁCERES-GUIDE: Byguide Marco Mangut forteller turister historier om gamlebyen Foto: CARIN TEGNER
CALLE MONO: Ifølge historiene om dette huset, skal mannen som bodde her ha skaffet en ape til sin unge kone. Hun behandlet den som sitt eget barn til hun selv ble gravid. Da hun fødte barnet mistet hun interessen for apen, som i et uoppmerksomt øyeblikk derfor tok livet av barnet. Foto: CARIN TEGNER
POPULÆRT: José Polo har hatt ansvaret for å bygge opp vinkjelleren på stjernerestauranten. Foto: CARIN TEGNER
SUKSESS-DUO: Atrio er et femstjerners hotell og en restaurant med to Michelin-stjerner, drevet og skapt av Toño Pérez og José Polo. De to møttes på universitetet der Pérez studerte kunst og Polo filosofi. Foto: CARIN TEGNER
TREKKPLASTER: Restauranten og hotellet Atrio er et av de store trekkplastrene i Cáceres. Foto: CARIN TEGNER
SPANSK DESIGN: Arkitektene bak restaureringa av bygget du finner stjernerestauranten Atrio, er Luis Moreno Mansilla og Emilio Tuñón. Foto: CARIN TEGNER
KUNST OG DESIGN: Det er fem år siden Atrio flyttet inn i lokalene i den ombygde gamle steinbygningen. Toño Perez' kunstinteresse er tydelig både i restauranten i hotellrommene, med Warhol, Tapies, Saura, Spaletti og andre moderne kunstnere på veggene. Foto: CARIN TEGNER
ALGESPISER: Michelinrestauranten Atrio serverer blant annet friterte alger. Foto: CARIN TEGNER
FALSKE ERTER: Det ser ut som ekte erter, men på Atrio er ikke erter bare erter. Foto: CARIN TEGNER
SALAD HUERTA DEL ROZO: - Jeg var tidlig interessert i matlaging, men jeg var ikke interessert i å gå på skolen. Toño Pérez studerte kunst i stedet, men driver i dag en restaurant med to Michelin-stjerner. Foto: CARIN TEGNER
ESTETIKK: - Estetikken er så klart nøkkelen for å kunne presentere maten på tiltalende måte, sier Toño Perez, her i aksjon på Atrios kjøkken. Foto: CARIN TEGNER
MARINERT REKE: Marinert reke på en seng av alger, servert på Michelins-stjernerestauranten Atrio. Foto: CARIN TEGNER
WOLF VOSTELL: På midten av 1970-tallet kom den tyske performancekunstneren Wolf Vostell til den lille byen Malpartida de Cáceres. Han forelsket seg både i landskapet og en kvinne fra landsbyen, og satte deretter sitt eget preg på området. Foto: CARIN TEGNER
FLUXUS-KUNST: Wolf Vostells kunsverk med blant annet en sovjetiske MIG-jager plassert i en 16 meter høy «fontene», heter: «Hvorfor varte samtalen mellom Jesus og Pontius Pilatus i bare to minutter?». Foto: CARIN TEGNER
WAGNER-VEGG: Et av Wolf Vostell kunstverk er en vegg av gamle motorsykler fra Francos politistyrke, som han lagde sammen med Salvador Dalí. Verket heter «Slutten på Wagners Parsifal», og musikken fra operaen strømmer ut over høyttaleranlegget i rommet. Foto: CARIN TEGNER
STILLER SPØRSMÅL: Mange av Wolf Vostells «skulpturer» stiller spørsmål ved teknologien og menneskets rolle i nåtida, men gir ingen svar. Svaret ligger hos den som betrakter verkene. Foto: CARIN TEGNER
INSPIRATOR: Wolf Vostell tilhørte den berømte kunstnerbevegelsen Fluxus. I dag stilles arbeidene til tidligere medlemmer av bevegelsen, og andre som har latt seg inspirerer, ut i den ene delen av bygningen. I den andre delen kan du se en rekke biler, og andre omfangsrike kunstverk laget av Wolf Vostell selv. Foto: CARIN TEGNER
OSTEPRODUSENT: Torta del Casar lages av sauemelk. Prosessen starter med å ha artisjokkblomster i melka. Foto: CARIN TEGNER
SUKSESS: Torta del Casar har blitt en stor suksess i Spania, og et av kjennetegnene på hele Cáceres. Foto: CARIN TEGNER
POPULÆR FEILVARE: Torta del Casar er en rund saueost som ser ut som alle andre oster. Foto: CARIN TEGNER
IKKE PLANLAGT: Opprinnelig var Torta del Casar en hard ost. En dag oppdaget produsenten at osten var helt myk innvendig. Først trodde de at de måtte kaste alt, men de ombestemte seg da de smakte på den. Foto: CARIN TEGNER
RØDE DELIKATESSER: Pimentón de la Vera. Noen er runde, og andre er avlange. Alt tørkes og røykes før krydderet er klart til bruk. Foto: CARIN TEGNER
SØTT OG STERKT: Paprikakrydderet lages som dulce - søt, agridulce- søtsterk og picante - sterk. Stadig mer selges over disk i butikk. Foto: CARIN TEGNER
PAPRIKAFABRIKK: Det finnes 18 paprikafabrikker bare i Vera-området, og over alt dyrkes de røde paprikaene. Foto: CARIN TEGNER
UNESCO-liste: Cáceres ligger i Extremadura-regionen sørvest i Spania, og byen har vært oppført på Unescos verdensarvsliste siden 1986. Foto: CARIN TEGNER
HEDER OG ÆRE: New York Times har omtalt den Unesco-vernede byen som en av 52 plasser du bør besøke. Foto: CARIN TEGNER
HEDER OG ÆRE: New York Times har omtalt byen som en av 52 plasser du bør besøke. Foto: CARIN TEGNER
BUTIKK MED GOURMET: Over hele Cáceres selges lokale spesialiteter som Pimentón de la Vera - tørket, røkt paprikarydder, Cereza del Jerte - kirsebær, saueosten Torta del Casar og skinker fra Iberiske griser i Extremadura, lamme- og oksekjøtt, ostene Ibores og La Serena, olivenolja Gata-Hurdes og vin fra Ribera del Guadiana. Foto: CARIN TEGNER
SOLNEDGANG: Nyter du solnedgangen ved Sierra de Villuercas er du i en av de vakreste delene av regionene Cáceres. Foto: CARIN TEGNER
KULINARISK REISE: Spiser du deg rundt i Cáseres, kan du også ta turen til vinbodegaen Carabal, som ligger i en av de vakreste delene av regionene Cáceres, Sierra de Villuercas. Foto: CARIN TEGNER
EKPORTVIN: Bodegaen Carabal er eid av den berømte familien Banus - Puerto Banus i Marbella - og produserer tre viner som nesten utelukkende eksporteres. Foto: CARIN TEGNER
IBERISK DELIKATESSE: I den lille fjellandsbyen Montanchez, kan du smake Casa Bautistas iberiske skinke. Foto: CARIN TEGNER Foto: CARIN TEGNER
IBERISK DELIKATESSE: I den lille fjellandsbyen Montanchez, kan du smake Casa Bautistas iberiske skinke. Foto: CARIN TEGNER Foto: CARIN TEGNER

- I et uoppmerksomt øyeblikk stjal apen barnet, og drepte det, sier Mangut til et gisp blant tilhørerne.

Fortellingen er bare en av mange i en by stappet med historie.

Gastronomisk hovedstad Det som i år løfter fram Cáceres i den for mange ukjente Extremadura-regionen, er at byen er utnevnt til gastronomisk hovedstad i Spania i 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke minst har New York Times omtalt byen som en av 52 plasser du bør besøke.

Å være gastronomisk hovedstad innebærer en rekke arrangementer koblet til lokale mat- og råvarer.

Alle produkter med opprinnelse i området presenteres og selges nå i byen, som Pimentón de la Vera - røkt paprikakrydder, Cereza del Jerte - kirsebær, saueosten Torta del Casar, lamme- og oksekjøtt, ostene Ibores og La Serena, olivenolja Gata-Hurdes, vin fra Ribera del Guadiana, og skinker fra Iberiske griser i Extremadura.

Arkitektperler Midt i den gamle byen der romere, muslimer og jøder har vekslet på å bo i hundrevis av år, ligger to av severdighetene som blir snakket om internasjonalt.

Den ene er den berømte kunstsamleren og galleristen Helga de Alvears' museum som åpnet i 2010. Hun forelsket seg i Cáceres og fikk muligheten til å åpne sitt eget museum.

SØTT OG STERKT: Paprikakrydderet lages som dulce - søt, agridulce- søtsterk og picante - sterk. Stadig mer selges over disk i butikk. Foto: CARIN TEGNER
SØTT OG STERKT: Paprikakrydderet lages som dulce - søt, agridulce- søtsterk og picante - sterk. Stadig mer selges over disk i butikk. Foto: CARIN TEGNER Vis mer

- I dag består samlingen av 2800 verker. Vi inviterer kuratorer som får velge et tema eller en idé fra den store samlingen hennes, som vi så stiller ut, sier museumssjef María Jesús Ávila, når hun forteller hvordan museet fungerer.

Arkitektene bak det nyrestaurerte bygget er Luis Moreno Mansilla og Emilio Tuñón. Duoen står også bak det neste store trekkplasteret i Cáceres - restauranten og hotellet Atrio.

Michelin-stjerner Atrio er et femstjerners hotell og en restaurant med to Michelin-stjerner, drevet og skapt av Toño Pérez og José Polo. De møttes på universitetet der Pérez studerte kunst og Polo filosofi.

- Jeg var tidlig interessert i matlaging, men jeg var ikke interessert i å gå på skolen. Jeg fikk komme inn hos Arzak i San Sebastian og ett halvår hos Ferran Adria, sier Pérez.

Kort fortalt, Pérez og Polo åpnet en restaurant i Cáceres, og Polo fikk ansvaret for å bygge opp vinkjelleren. For fem år siden flyttet de inn i lokalene i den ombygde gamle steinbygningen.

Toño Perez' kunstinteresse er tydelig både i restauranten i hotellrommene, med Warhol, Tapies, Saura, Spaletti og andre moderne kunstnere på veggene.

Ikke minst synes kanskje også kunstinteressen på tallerkenene.

ESTETIKK: - Estetikken er så klart nøkkelen for å kunne presentere maten på tiltalende måte, sier Toño Perez, her i aksjon på Atrios kjøkken. Foto: CARIN TEGNER
ESTETIKK: - Estetikken er så klart nøkkelen for å kunne presentere maten på tiltalende måte, sier Toño Perez, her i aksjon på Atrios kjøkken. Foto: CARIN TEGNER Vis mer

- I kokkeyrket er det veldig mye håndarbeid. Estetikken er så klart nøkkelen for å kunne presentere maten på tiltalende måte, sier Toño Perez.

Torta del Casar I et industriområde utenfor byen produseres det som først var en feil, som siden har blitt en stor gastronomisk suksess.

Torta del Casar er en rund saueost som ser ut som alle andre oster.

Opprinnelig var det en hard ost som har blitt laget her lenge. En dag oppdaget produsenten at osten var helt myk innvendig.

- Først trodde de at de måtte kaste alt, men de ombestemte seg da de smakte på den, sier Javier Munoz, som har ansvaret for at produksjonen oppfyller kravet til merkevaren.

Prosessen starter med at de har artisjokkblomster i melka. Gjennom ulike kjøleprosesser og bearbeiding får massen den spesielle konsistensen. Den hvite osten lagres i tre uker i et kjølerom. Deretter flyttes de og blir gulaktige etter 15-20 dager.

Torta del Casar har blitt en stor suksess i Spania, og er et av kjennetegnene på hele Cáceres. 

- Produsentene er ofte små, og inntil videre har vi ikke hatt ressurser til å eksportere, sier Javier Munoz.

Wolf Vostell Sørover, i utkanten av den lille byen Malpartida de Cáceres, er det ingenting som forteller hva som venter deg litt lenger framme.

På midten av 1970-tallet kom den tyske performancekunstneren Wolf Vostell til Malpartida de Cáceres. Han forelsket seg både i landskapet og en kvinne som bodde her.

Wolf Vostell var høy, hadde lang bart og en stor hatt. Han gikk alltid rundt i en lang svart frakk og med en sigar i munnen.

Han begynte å bygge skulpturerer av gamle amerikanske biler og skrot han fant, og deretter kjøpte en gammel ruin av det som en gang var en brukt for å vaske ull.

- De fleste i byen synes han var gal. Franco hadde nettopp dødd, og ingen visste hva som kom til å skje. Han testet virkelig grensene, sier kurator ved museet Alberto Flores.

Fluxus-bevegelsen Wolf Vostell tilhørte den berømte kunstnerbevegelsen Fluxus. I dag stilles arbeidene til tidligere medlemmer av bevegelsen, og andre som har latt seg inspirerer, ut i den ene delen av bygningen.

I den andre delen kan du se en rekke biler, og andre omfangsrike kunstverk laget av Wolf Vostell selv.

IKKE PLANLAGT: Opprinnelig var Torta del Casar en hard ost. En dag oppdaget produsenten at osten var helt myk innvendig. Først trodde de at de måtte kaste alt, men de ombestemte seg da de smakte på den. Foto: CARIN TEGNER
IKKE PLANLAGT: Opprinnelig var Torta del Casar en hard ost. En dag oppdaget produsenten at osten var helt myk innvendig. Først trodde de at de måtte kaste alt, men de ombestemte seg da de smakte på den. Foto: CARIN TEGNER Vis mer

Et av kunstverkene, en vegg av gamle motorsykler, lagde han sammen med Salvador Dalí.

Verket heter «Slutten på Wagners Parsifal», og musikken fra operaen strømmer ut over høyttaleranlegget i rommet.

- Dalí så Wagners opera, og da teppet gikk ned så ha for seg hvordan det ville sett ut om det var laget av sykler. Dalí ga ideen til Vostell, som gjorde det på sin egen måte med motorsykler. Men ikke med hvilke som helst motorsykler, med syklene til Francos politi, forteller Alberto Flores.

Stiller spørsmål Mange av «skulpturene» stiller spørsmål ved teknologien og menneskets rolle i nåtida, men gir ingen svar. Svaret ligger hos den som betrakter verkene.

«Det du ikke kjenner til, er det som kommer til å forandre livet ditt.», skrev kunstneren selv.

- Vostell ville fortelle at teknologien er fantastisk, men at du må være forsiktig - teknologien kan også drepe kreativiteten din. Dette er mer aktuelt i dag enn noen gang, sier Alberto Flores.

Mest omtalt er den 16 meter høye skulpturen i parken. En slags fontene laget av en sovjetisk MIG-jagerfly, en spansk bil og annet skrot.

PAPRIKAFABRIKK: Det finnes 18 paprikafabrikker bare i Vera-området, og over alt dyrkes de røde paprikaene. Foto: CARIN TEGNER
PAPRIKAFABRIKK: Det finnes 18 paprikafabrikker bare i Vera-området, og over alt dyrkes de røde paprikaene. Foto: CARIN TEGNER Vis mer

Siden hele regionen har flust av storker, er hele skulpturen full av storkereir.

- Det likte Wolf. Storkekyllinger som ble klekket på toppen av en drapsmaskin, sier Flores.

Skulpturen heter i sann fluxusånd - «Hvorfor varte samtalen mellom Jesus og Pontius Pilatus i bare to minutter?».

Rød suksess Rundt de vakre fjellene som kalles Vera, dyrkes kirsebær i stor skala. Men det som virkelig har blitt kjent over hele Spania er den tørkede, knallrøde paprikaen som kalles Pimentón de la Vera.

Det finnes 18 paprikakrydderfabrikker bare i dette området, og over alt dyrkes de røde paprikaene. Noen er runde, og andre er avlange. Alt tørkes og røykes før krydderet er klart til bruk.

Bare på den lille fabrikken Vega Cáceres, venter 150 tonn av det ettertraktede krydderet på bli sendt ut på markedet.

- Det aller meste går til matvareindustrien som krydder i pølser og annen spekemat. Vi selger det meste i Spania, men også en del til pølsefabrikker i USA, sier Isidro Mateos Perez.

Paprikakrydderet selges som dulce - søt, agridulce- søtsterk og picante - sterk. Stadig mer selges over disk i butikk.

Grammy-rett I nabobyen Jarandilla de la Vera spiser vi lunsj på Hotel Ruta Imperial. En av rettene bruker nettopp det berømte paprikakrydderet på toppen av stekte egg og den stekte blodpølsa morcilla.

Eieren av både hotellet og restauranten, Luis Miguel Burcio, forteller at retten heter Huevos de Alejandro.

- Alejandro Sanz er en gammel venn som har et hus her i byen. Dette er han favorittrett, og han pleier å sitte akkurat her når han er på besøk, sier Burcio.

Alejandro Sanz, som bor i Miami, har solgt mer enn 23 millioner album og har flest Grammy-priser av alle spanske artister: 17 Latin Grammys og tre Latin Grammys.

Vin og skinke Den kulinariske rundreisen fortsetter neste dag med et besøk på vinbodegaen Carabal, som ligger i en av de vakreste delene av regionene Cáceres, Sierra de Villuercas.

Bodegaen er eid av den berømte familien Banus - Puerto Banus i Marbella - og produserer tre viner som nesten utelukkende eksporteres.

- Akkurat nå produserer vi 150 000 liter vin, sier vinmaker Pablo Montpean.

FLUX-KUNST: Wolf Vostells kunsverk med blant annet en sovjetiske MIG-jager plassert i en 16 meter høy «fontene», heter: «Hvorfor varte samtalen mellom Jesus og Pontius Pilatus i bare to minutter?». Foto: CARIN TEGNER
FLUX-KUNST: Wolf Vostells kunsverk med blant annet en sovjetiske MIG-jager plassert i en 16 meter høy «fontene», heter: «Hvorfor varte samtalen mellom Jesus og Pontius Pilatus i bare to minutter?». Foto: CARIN TEGNER Vis mer

Etter en rundtur med bil i det billedskjønne landskapet ender reisen i den lille fjellandsbyen Montanchez. Det er det er tid for å smake Casa Bautistas' iberiske skinke.