Full forvirring om jobbpensjon

Én av tre arbeidstakere vet ikke hva slags pensjonsordning de har. Skremmende at kunnskapen er så lav, mener eksperter.

Flere kvinner enn menn oppgir at de ikke er sikre på hvilken ordning de er omfattet av, og usikkerheten er også høyere blant dem med lav inntekt.

Det viser en fersk undersøkelse Respons Analyse har utført for DNB.
(Artikkelen fortsetter under grafikken)

- Dette er dessverre ikke overraskende lesning, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

For ifølge undersøkelsen hersker det tilsynelatende stor forvirring om hva slags pensjonsordning folk har. Og offentlig ansatte er de mest usikre:

*59 prosent av ansatte i privat sektor sier de har innskuddspensjon, mens 13 prosent sier de har ytelsespensjon. 28 prosent er ikke sikre.

* Blant ansatte i offentlig sektor sier 31 prosent at de har innskuddspensjon, 22 prosent sier de har ytelsespensjon og hele 47 prosent er usikre.

OPPGITT: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Foto: Nina Hansen
OPPGITT: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Foto: Nina Hansen Vis mer

Store variasjoner

Sannheten er noe annerledes enn svarene angir: I offentlig sektor er alle med i samme tjenestepensjonsordning – ytelse. Ifølge Fafo gjelder dette 38 prosent av alle arbeidstakere. Ytelsespensjon er en tjenestepensjonsordning der pensjonen skal utgjøre en bestemt prosent av sluttlønn, og den er livsvarig.

I privat sektor er det store variasjoner i hvilken tjenestepensjonsordning man er med i, fordi dette som hovedregel er frivillige arbeidsgiverbestemte ordninger.

«Pensjon er lavinteresse, og vi stoler i stor grad på det vi blir fortalt av arbeidsgiveren.» Silje Sandmæl

Hver femte arbeidstaker i privat sektor har fortsatt en ytelsesordning, ifølge Fafo. I 2017 var det også 14 000 arbeidstakere som hadde hybridpensjon. Hybridpensjon har elementer i seg fra både innskuddspensjon og ytelsespensjon.

Resten av arbeidstakerne i privat sektor, nær 1,4 millioner, er omfattet av innskuddsordninger. En innskuddsbasert tjenestepensjon betyr at arbeidsgiver betaler inn penger til de ansattes pensjonskonto hos en pensjonsforvalter.

Lavinteresse

Jo eldre man blir, desto bedre kunnskap har nordmenn over pensjonsordningene sine, ifølge undersøkelsen.

Og selv om de færreste har god kjennskap til pensjonsordningen de har gjennom arbeidsgiver, er mange likevel ganske positive når de skal vurdere om den er god eller dårlig. Hele seks av ti vurderer tjenestepensjonen sin som god eller middels god.

Sandmæl synes det er skremmende at mange ikke har satt seg inn i hva slags pensjonsordning arbeidsgiver tilbyr.

- Tallene er med på å underbygge det tidligere undersøkelser også har vist: Pensjon er lavinteresse, og vi stoler i stor grad på det vi blir fortalt av arbeidsgiveren. Hvis de sier at «her i bedriften har vi gode pensjonsordninger», tar vi det for god fisk, og tenker ikke så mye mer på det. Men forskjellen på en dårlig eller god pensjonsordning kan bety veldig mye for kjøpekraften din den dagen du slutter å jobbe, sier Sandmæl.

- Hvis du først oppdager at ordningen ikke gir deg en tilstrekkelig pensjon når du nærmer deg pensjonsalder, kan det bli tøft å spare nok på egen hånd. Starter du derimot sparingen tidlig, «slipper du unna» med å sette inn en langt lavere månedlig sum som kan vokse seg stor over mange år, sier hun.

Prinsipielle forskjeller

-At mange er usikre på hvilken pensjonsordning de er omfattet av, er dessverre ikke overraskende. Mer bekymringsfullt er det at mange med offentlig tjenestepensjon feilaktig tror de er omfattet av en innskuddsordning, sier Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsrådgiver i Gabler, Steenberg & Plahte.

Noe av forklaringen skyldes trolig all fokuset det har vært rundt ny offentlig tjenestepensjon, mener hun.

BEKYMRET: Pensjonsekspert Alexandra Plahte
BEKYMRET: Pensjonsekspert Alexandra Plahte Vis mer

- Fra 2020 vil alle som er født i 1963 eller senere, omfattes av ny offentlig tjenestepensjon som er vesentlig ulik dagens ytelsesordning. Selv om man med ny offentlig tjenestepensjon viser til årlig innskudd i prosent av lønn, er ordningen livsvarig i den forstand at den enkelte opparbeider seg en årlig livsvarig pensjon, sier Plahte.

Ny offentlig tjenestepensjonsordning er altså ikke en innskuddsordning, slik mange åpenbart tror.

- Det blir følgelig helt feil å sammenlikne ny påslagsmodell med en innskuddsordning. Ikke bare når det gjelder verdien av pensjonsopptjeningen, men også på grunn av andre prinsipielle forskjeller, som f.eks hvordan pensjonen reguleres, hvem som arver opparbeidet pensjon og kostnader for fratrådte og pensjonister, sier Plahte.

AFP KAN GLIPPE: Forbrukerøkonom Eva Sørum
AFP KAN GLIPPE: Forbrukerøkonom Eva Sørum Vis mer

Forbrukerøkonom Eva Sørum i Norsk Familieøkonomi har snakket med mange som ikke har vært klar over at de har hatt krav på AFP fra 62 år hos sin arbeidsgiver, selv om de fortsetter i full jobb.

- Har man en AFP-ordning er det lite som skal til før man mister denne. Det er mange krav som må være oppfylt. Man kan blant annet ikke være sykmeldt over lengre perioder, og man må ha oppfylt krav om jobbtid. Man må stå fysisk i jobb når man søker AFP for at denne skal komme til utbetaling. Det vil si at en eventuell sluttpakke kan ødelegge for dette, sier hun.

Mange fremtidige pensjonister tar høyde for at de må spare til alderdommen, viser en fersk undersøkelse Ipsos har utført for Dagbladet.

Seks av ti at de tror ikke det blir nok pensjon å leve av med folketrygd og tjenestepensjon.

- Svaret er trolig et resultat av at konsekvensene av pensjonsreformen virkelig begynner å gå opp for folk, mener Alexandra Plahte.

- Det er jo et faktum at grunnmuren i pensjonssystemet, nemlig alderspensjon fra folketrygden, er vesentlig endret med pensjonsreformen. Endringene er et faktum, og det er lite den enkelte selv kan gjøre noe med. Spørsmålet er hva endringene betyr for den enkelte og - ikke minst - for den yngre garde, dersom de av ulike årsaker ikke kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen med å jobbe vesentlig lenger enn den eldre generasjonen, sier hun.

Riktignok er tanken at økt levealder medfører bedre helse og dermed også muligheten til å kunne jobbe lenger.

- For å kunne jobbe lenger må man imidlertid både ha helse og en jobb å gå til på sine eldre dager, noe som dessverre slett ikke er alle forunt, sier Plahte.

Pensjonsreformen har dessuten bidratt til betydelige endringer også i tjenestepensjonsregelverket, påpeker hun.

- I første runde gjelder dette tjenestepensjonsordningene i privat sektor, men også offentlig tjenestepensjon vil fra 2020 bli vesentlig endret for alle født etter 1962. Endringene medfører i større grad at ansvaret også for tjenestepensjonen overføres til den enkelte.

«Den enkelte må dermed i langt større grad enn tidligere selv ta ansvar for egen pensjon.» Alexandra Plahte

Prinsippet om at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe ligger til grunn i både innskuddsordningene og hybrid tjenestepensjon i privat sektor. Samme prinsipp ligger til grunn for ny offentlig tjenestepensjon.

- Den enkelte må dermed i langt større grad enn tidligere selv ta ansvar for egen pensjon. Den siste pilaren - privat sparing – er for mange dermed blitt mye viktigere enn tidligere. Selv om det fortsatt vil være slik at hovedandelen av pensjonen for de fleste vil komme fra folketrygden, vil svært mange måtte belage seg på å spare selv, sier Plahte.

Minstesats

Mange av dem som har svart at de ikke får nok å leve av med tjenestepensjon og folketrygd, har antakelig mye rett i det dersom de er ansatt i det private næringsliv, sier Beate Fahre, pensjonsekspert og advokatfullmektig i IBF Legal.

Nesten 400 000 ansatte i privat næringsliv har kun minimumspensjon (2 prosent) gjennom arbeidsgiver. Under 30 000 ansatte i det private har maksimale sparesatser hos sin arbeidsgiver, ifølge tall fra Finans Norge.

Hvis du er 30 år i dag og har en lønn på ca. 650 000, vil total pensjon fra henholdsvis folketrygden og tjenestepensjon være under 50 prosent av lønna di ved 67 år, dersom du bare har minste sparesats og ikke har AFP, konstaterer Fahre.

LAG EN PLAN: Advokatfullmektig Beate Fahre
LAG EN PLAN: Advokatfullmektig Beate Fahre Vis mer

- Til sammenlikning vil en 30-åring med samme lønn som har maksimal sparing i tjenestepensjon hos arbeidsgiver, få nesten to tredjedeler av lønna i pensjon ved 67 år. Har du i tillegg AFP, vil totalt pensjonsnivå kunne bli nesten tre fjerdedeler i pensjon ved fylte 67 år, sier hun.

De fleste bør tenke noe mer igjennom hva de skal leve av som pensjonister, mener Fahre – og det er en fordel om de begynner å planlegge dette før de er 45.

- Dersom du trenger mer enn halvparten av lønna i pensjon, bør du sjekke ut tjenestepensjonen hos arbeidsgiver - og eventuelt tenke på å spare noe ved siden av. Husk at all sparing er bedre enn ingen sparing, sier hun.

Til dem som har planer om å pensjonere seg tidlig – når de er rundt 63-64 – har Fahre følgende beskjed: Lag en plan tidlig.

- Det er neppe realistisk for en som i dag er i 30-årene, å tro at det blir mulig å leve av en pensjon fra folketrygden og arbeidsgiver fra du er 63 år - uten at du samtidig har spart opp en god del privat.

Få ned

forbruket Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten, er ikke enig i at det alltid er nødvendig å spare for å klare seg som pensjonist.

«De aller fleste vil klare seg godt uten tilleggspensjonssparing hvis man bare planlegger pensjonisttilværelsen godt.» Birger Myhr

- Det er ikke bare pensjonens størrelse som bestemmer hvorvidt du får en god pensjonsøkonomi eller ei. Forbruket ditt, og hvor mye gjeld du har, har også stor betydning. Er du gjeldfri, trenger du jo mye mindre pensjon enn om du har 3 millioner kroner i gjeld. Men dette budskapet er ikke pensjonsleverandørene interessert i å få frem. Når såpass mange mener at de ikke får tilstrekkelig høy pensjon, viser det bare at pensjonsleverandørene har lyktes i å selge budskapet som de tjener penger på, sier han.

Som 50-åring bør du legge en plan for overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist, råder Myhr.

BRUK MINDRE PENGER: Pensjonsekspert Birger Myhr. Foto: Torbjørn Berg
BRUK MINDRE PENGER: Pensjonsekspert Birger Myhr. Foto: Torbjørn Berg Vis mer

- Hvor lenge du har tenkt å stå i jobb, er også avgjørende for hvor mye pensjon du sitter igjen med. Du kan jobbe ett år ekstra og få like god pensjonsøkonomi som om du hadde spart ved siden av, sier Myhr.

To faktorer er viktig for å ha nok å rutte med som pensjonist, mener han: Sørg for at du er gjeldfri, og at du har økonomisk selvstendige barn på det tidspunktet du slutter å jobbe.

Er disse to vilkårene oppfylt, vil man være i stand til å videreføre den levestandarden man har som yrkesaktiv inn i pensjonstilværelsen, fastslår han.

-Det er ingenting galt i å legge til side noen kroner i måneden. Men de aller fleste vil klare seg godt uten tilleggspensjonssparing hvis man bare planlegger pensjonisttilværelsen godt. Unntaket er mennesker som f.eks har vært selvstendig næringsdrivende og derfor har hatt lite pensjonsopptjening gjennom karrieren.

Nok pensjon? Slik går du frem for å finne ut hvor mye du trenger:

  1. Begynn med å spørre hvor høyt forbruk du vil ha som pensjonist.
  2. Deretter må du beregne hvor mye brutto pensjon (før skatt) du trenger for å sitte igjen med en netto utbetalt pensjon (etter skatt) som tilsvarer dette forbruket. En utfordring er at kostnadene er husholdningsbasert, ikke individbasert. Følgelig må beregningen av nødvendig og tilstrekkelig netto utbetalt pensjon gjøres for begge husholdningsmedlemmene samlet, ikke hver for seg.
  3. Dersom du legger til rette for en slik beregning før du kommer inn i den perioden som er mest pensjonsmessig kritisk – nemlig siste halvdel av femtiårene, har du et verktøy som tillater en langsiktig planlegging av siste del av karrieren, overgangen til pensjon og de første årene som pensjonist.
  4. Husk at husholdningens kostnader endrer seg vesentlig over tid, selv med uendret levestandard.
  5. Dersom du ønsker å lage en prognose for denne utviklingen, er det mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i husstandens nåværende pengebruk og dele inn denne i fem komponenter: Basisforbruk (mat og drikke m.m), situasjonsbetinget forbruk (ferie, bil), betjening av lån, forsørgerkostnad barn, sparing til pensjon.
  6. Hver enkelt av disse komponentene vil utvikle seg forskjellig over tid og gir grunnlag for å forutsi hvilken samlet netto pensjon husholdningen trenger for å realisere sine planer for pensjonstilværelsen - og samtidig opprettholde sin tilvendte levestandard også som pensjonist. For eksempel vil betjening av lån utgjør en betydelig del av husholdningers totale kostnader. Etter hvert som lån blir nedbetalt, vil husholdningens kostnader reduseres tilsvarende terminbeløpet. Forsørgerkostnad representerer normalt en betydelig del av husholdningens totale kostnader frem til disse blir økonomisk selvstendige.

Har du ikke nok? Ta disse grepene:

  • Øk pensjonsopptjeningen ved å velge en arbeidsgiver med bedre tjenestepensjon.
  • Øk pensjonsopptjeningen ved å velge en arbeidsgiver med AFP.
  • Øk pensjonsopptjeningen ved å øke stillingsprosenten (for deg som har deltidsstilling i dag). Spesielt for personer som er født på 50-tallet (og derfor har opptjening av folketrygd helt eller delvis basert på gamle regler), kan dette gi en svært stor effekt på pensjonsopptjeningen.
  • Forskyv pensjonstidspunktet. En forlengelse av karrieren bidrar til at den totale pensjonsbeholdningen øker, og pensjonen skal i tillegg fordeles over et lavere antall år.
  • Fortsett å jobbe deltid. I mange tilfeller kan man realisere deler av planene for pensjonstilværelsen selv om man kun jobber redusert stilling. Redusert stilling er i mange tilfeller svært gunstig, ettersom pensjonsopptjeningen under visse omstendigheter blir like stor som om man jobbet full stilling. Dette kan gjelde i ytelsesbaserte pensjonsordninger, for personer med høye inntekter - og i bedrifter med spesielt tilrettelagte seniorprogrammer.
  • Individuell sparing til pensjon. Dette kan i mange tilfeller være nødvendig for å kunne gå av med pensjon på ønsket tidspunkt og samtidig realisere planene sine.
  • Forsert nedbetaling av lån. Dersom sparingen starter sent – for eksempel ved 50 år eller senere –kan det være like smart å øke nedbetalingen på lån i stedet for å etablere ny sparing med lav risiko. Kilde: Birger Myhr, Pensjonseksperten