Går du for fort opp hit kjennes det ut som om øynene popper ut av hodet

Lavere fjell, men regnes som tøffere tur enn til Kilimanjaro.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

• Flere reisesaker på db.no/reise.

MT. KENYA (Magasinet Reiselyst): - Det er siste bakken, sier guiden Benson Maina (32) og løfter armen for å illustrere oppover.

Den armen har vi sett mye på turen.

Det begynte så bra to dager tidligere. De kenyanske turoperatører insisterte nemlig på at vi tok en natt i de myke sengene på luksuslodgen Serena, for å «hvile ut etter flyreisen».

Om de synes flyreiser er så strabasiøse, kan da ikke toppturen til Mt. Kenya, Afrikas nest høyeste fjell, være så ille? Dessuten hadde vi allerede møtt guiden vår Benson Maina (32), som hadde gitt oss følgende oppløftende informasjon:
 
- Vi har ikke så mange regler når vi vandrer, men her er én: I Kenya bærer ikke turistene bagasjen eller utstyret sitt selv.  Bare en liten dagsekk med litt mat for dagens tur, samt vannflasker og ekstra tøy. Det er alt.

Det er alt. Men mer enn nok.

Egg på hodet Morgenen etter stuer vi oss inn i en minibuss med nevnte Benson Maina, kokken John Mwangi og bærerne Samuel Githinji, Amos Wahotne og Boneface Mbugua.

Bilen renner over av sekker, varer og plastposer, det ramler bananer ut av bilen, og Wahotne har et stort brett egg på fanget. Åpenbart må det også være en regel om at gjestene ikke skal sulte.

Vel framme ved Sirimon Gate, inngangsporten til Mt. Kenya nasjonalpark og starten på vår vandring, tar bærerne ut et uendelig antall blå og gule plastposter og legger varene ut på gresset for fordeling.

Her er ketchupflasker i original glassemballasje, femlitersspann med olivenolje, porselenskopper, tekanner, salt og pepperbøsser, et halvt banantre - og to snes egg som kokken bærer på hodet.

De færreste pakker i sekker, men henger det sammen på et vis på ryggen med poser og hyssing.
 
Da er vi klare til å bestige Mt. Kenya, Afrikas nest høyeste fjell.

Alle til topps Første dag er en lett tretimers marsj til Old Moses Camp, en samling små hytter oppkalt etter mannen som driver dem. I dette landskapet finnes både ville elefanter og bøfler, ja til og med hyener og leoparder, og vi speider ivrig inn i buskene.

Hyenen går faktisk helt opp til 4200 meter, til tregrensen, men vi møter ingen der oppe heller.

Selv om dyremøtene mangler, er plantelivet desto mer interessant. 700 år gamle ville afrikanske oliventrær, afrikanske gultrær snor seg opp mot himmelen i en spiral, og lange lianer henger ned fra toppene.
 
Mt. Kenya er et billedvakkert fjell, en stor, symmetrisk vulkankjegle med strålende og gjerne snødekte topper som kan sees mange mil unna: Batian på 5199 meter, Nelion på 5188 og Lenana på 4985 meter over havet.

<strong>STIKKER SEG UT:</strong> Mt. Kenya er stikker opp av et ellers flatt landskap, så utsikten fra toppen helt formidabel. Foto: RONNY FRIMANN
STIKKER SEG UT: Mt. Kenya er stikker opp av et ellers flatt landskap, så utsikten fra toppen helt formidabel. Foto: RONNY FRIMANN Vis mer

De to høyeste krever teknisk klatring, så alle fotturer går til Lenana.
 
I det mørket faller på ved 17-18-tida, når vi turens første stopp. Vi har steget 860 høydemeter, fra 2440 meter over havet ved Sirmion gate til 3300 ved Old Moses Camp.

Mens vi strekker på leggene og prater med de andre turistene, smekker John sammen et varmt og velsmakende herremåltid. Så en god natts hvile.

- Pole, pole Morgenen gryr, og vi er ute av de varme soveposene før sola har stått opp. Det gjelder å komme tidlig i gang.

Dagens etappe er den vakreste, der vi vandrer i et landskap med vannfylte lobeliaer, kål-lobeliaer og gigantiske groundsel - en stor, vakker og mystisk plante i kurvplantefamilien som bare vokser her ved Mt. Kenya.

Rundt klokka 14.00 når vi den første ryggen, da har vi klatret nesten 200 høydemeter på en halvtime. Så går det ned igjen, noe demotiverende, før vi nok en gang stiger mot Mackinders Valley på rundt 4000 meter.

Det er omtrent her vi slutter å hilse på folk.

Fokuset er mest på ikke å skli i søla eller plumpe i bekkene. Tåka kommer og går. Mest kommer. Men innimellom letter den på sløret og avdekker noen slemme, spisse topper rundt oss. Det er nok dit vi er på vei.

<strong>SLEIPT FØRE:</strong> Å bestige Mt. Kenya i august, er i den såkalt tørreste perioden. Men uansett tid må du regne med nedbør, som vil si vått underveis og snø på toppen. Foto: TORILD MOLAND
SLEIPT FØRE: Å bestige Mt. Kenya i august, er i den såkalt tørreste perioden. Men uansett tid må du regne med nedbør, som vil si vått underveis og snø på toppen. Foto: TORILD MOLAND Vis mer

I de flate partiene går det faktisk overraskende greit. Det er i bakkene du får det. Ethvert forsøk på å tøffe seg med å gå for fort, belønnes med dunking i hodet og øyne som kjennes ut som om de popper ut av hodet.
 
- Pole, pole, sier Benson ustanselig. Sakte, sakte.

Likevel er vi framme på omtrent estimert tid seks og en halv time.

Luktende sokker Hyttene tar til sammen rundt 60 personer, men det er så vidt alle får plass. Her sitter du ved langbord og spiser med albuen til naboen i siden, med romkameratens sure sokker hengende over hodeputa.
 
Basecamp ligger på 4200 meter over havet, og neste morgen skal vi se på soloppgangen på 4985 meter.

Som et optimistisk skilt i hytta sier: Ain't no mountain high enough.

Det er bare å legge seg i sokkelukten og glede seg til morgendagen.

Into thin air Gradestokken begynte et sted rundt 15 pluss. Da sola gikk ned falt den fort til fem, og inne på hytta er det bare to-tre grader.

Når vi velter ut av soveposen klokka 02.00, er det minusgrader, og et hvitt teppe har falt over fjellet i løpet av natta.

Mt. Kenya ligger ikke langt unna ekvator, men den som tror at dette er en varm tur, bør pakke sekken om igjen. Med blåfrosne fingre og stive tær stabber vi oss opp.

Når hele følget starter klokka 03.00, med hodelykter i mørket, ser det ut som en mangeleddet og selvlysende slange er på vei opp fjellsiden. Det er bratt, og tungt.

Hver 50. meter er det pustestopp - enda vi bare så vidt subber beina oppover bakken.

På toppen Sola er på vei opp, og en fantastisk utsikt begynner å skimtes i grålysningen.

Hvert år kryper 15 000 mennesker til topps, de fleste av dem akkurat denne ruta. I dag er det kanskje rundt 25.

Klokka bikker 07.00, og så er vi der, utrolig nok - på toppen av Mt. Kenya. Med utsikt over halve landet, og til den egentlige toppen Batian.

Den voksende sola farger skyene rosa, og tåka får et lett gjennomsiktig skjær.

Etter et kvarters pause og de obligatoriske toppbildene, er det bare å sette ned igjen. Alt fokus er på å komme seg opp - men de fleste tindebestigere dør på veien ned. Det kjennes langt mer i hodet nå, og kvalmen er tiltakende.

Ned igjen Og her kunne jo turen ha endt, med en god frokost på basecamp og en lett trasketur ned igjen. Men så ville Benson Maina gjerne vise oss en annen og mindre trafikkert vei ned, og den er jo bare «rett rundt fjellet». 

<strong>ENORME:</strong> Gigantiske lobeliaer og ande eksotiske vekster gjør at du har mye pent å se på underveis. Foto: TORILD MOLAND
ENORME: Gigantiske lobeliaer og ande eksotiske vekster gjør at du har mye pent å se på underveis. Foto: TORILD MOLAND Vis mer

Innen vi når vårt hvilested om kvelden, har vi først steget 700 høydemeter fra basecamp til toppen av Mt. Kenya, og ned igjen, for så å starte en ny tur klokka 11.00 med 1200 nye høydemeter og sju nye timer trasking fram til Mackinder's Camp.

Da er det lov til å være sliten. Dagen etter er det en rask tur ned dalsøkket, og før vi vet ordet av det sitter vi ved peisen i Met Station, nyter varmen og hører gutta synge ute på kjøkkenet.

De skramler med kjeler, småprater og ler.

Nå kan vel Benson Maina røpe hvorfor han hele tiden sa vi var framme, noe som aldri stemte:

- Du vet, jeg er guide. Og en guide må fortelle det han må, for å få gjestene sine til å gå, sier han.

REISEFAKTA MT. KENYA

Komme seg hit:
• Fly til Nairobi fra 5000 kroner tur-retur. Herfra kan du enten fly til en base i nærheten av for eksempel Serena Lodge, eller bli kjørt i bil.

• Turen fra Nairobi tar 4-5 timer avhengig av trafikk og veiutbygging.

• Transport bestilles gjennom din norske turoperatør. De ordner også pickup ved slutten av turen.

Overnatting:
• Hyttene er svært enkle, her er det bare store rom med køyesenger og gamle madrasser.

• Ta med egen sovepose for kaldt vær. Hvis du går alene i høysesong kan du risikere å ikke få sengeplass, men ingen blir vist bort - de mekker det til på et vis.

• Lokale turarrangører booker gjerne på forhånd, uten at det er noen garanti for å få seng heller, det er gjerne førstemann til mølla-prinsippet.

• Det er også teltplasser og du kan overnatte i eget telt, som er billigere.

Bestill:
Det finnes et utall arrangører.

I denne saken brukte vi en lokal operatør, Gamewatchers, som også eier flere fantastiske lodger i Masai Mara. Turen ble bestilt gjennom norske Safari opplevelsesreiser.

Hjemmesider:
Gamewatchers: www.porini.com
Safari Opplevelsesreiser: www.safari.as

• Pris er gjerne ikke så lett å skille ut fra en pakketur som inkluderer både safari og fly og transport, men det kan være greit å regne minimum 600 kroner pr. person pr. dag for full pakke med flere bærere, overnatting og mat.

• I tillegg kommer transport og parkavgifter på 70 dollar pr. person pr. dag de tre første dagene, deretter 20 dollar. 90 prosent velger en pakke enten gjennom en lokal operatør eller bestilt hjemmefra.

Tips:
• Bærerne får veldig dårlig betalt, for de ferskeste er faktisk tips eneste betaling.

Regn rundt 2-5 dollar pr. dag pr. bærer, 5-10 dollar til guiden. Priser per person. Totalt bør du regne minst 100 dollar i tips pr. person på en femdagerstur.

Beste tid
Juli til oktober med august som definitiv høysesong, samt januar og februar.

Les mer:
• Ruter: www.ewpnet.com
• Kenya Wildlife service:  www.kws.org

RUTER:

• Sirimon-ruta fra nordsiden er den vanligst, og letteste. Tar som regel fire dager og tre netter med overnatting på Old Moses Camp (også kalt Judmeier Camp, 3200 moh.), Shipton's Camp (basecamp, 4238 moh.), nattbestigning og nede på basecamp igjen til frokost, hjem via Old Moses Camp igjen.

• Naro Moru-ruta i sørvest er den korteste, men også den bratteste, som kan gjøres på bare tre dager. Gjør turen en hel dag lenger på vei ned. Overnatting i Mackinders Camp (4200 moh.) og deretter på Metstation (3050 moh.). Siste overnatting er strengt tatt ikke nødvendig, det er herfra bare 2-3 timer til Gaten (2400 moh.). Betraktelig mindre folksomt enn Sirimon.

• Chogoria-ruten i øst er den siste av de vanligste rutene, som mange hevder er den mest spektakulære ankomsten. Heller ikke her er det veldig folksomt.
<strong>SURE SOKKER:</strong> Sånn skal godt brukte sko se ut etter fem dager i fjellet. Foto: TORILD MOLAND
SURE SOKKER: Sånn skal godt brukte sko se ut etter fem dager i fjellet. Foto: TORILD MOLAND Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer