HOBBYSLAKTERE: Slik ser det ut når det er parteringskurs, midt i Oslo. Folk kommer fra fjern og nær for å lære. Sag, kniv og forkle er kursmateriell. Mange ønsker større nærhet til maten de spiser, mener Dagbladets matskribent Andreas Viestad. Foto: DANIEL BYSKOV
HOBBYSLAKTERE: Slik ser det ut når det er parteringskurs, midt i Oslo. Folk kommer fra fjern og nær for å lære. Sag, kniv og forkle er kursmateriell. Mange ønsker større nærhet til maten de spiser, mener Dagbladets matskribent Andreas Viestad. Foto: DANIEL BYSKOVVis mer

Går mann av huse for å partere lam og gris

Hobbyslakting i skuddet. Noen drar fra bygd til by på kurs.

- Vi blir nødt til å sette opp nye kurs. Vi hadde ikke regnet med så stor interesse, sier butikkslaktemester Daniel Byskov hos Anni's pølsemakeri, avdeling Mathallen i Oslo.

Anni's pølsemakeri startet i Ringebu, men har også hatt tilknytning til Oslo de siste åra. Kursene i partering skjer i Mathallen i Oslo. Dit kommer folk fra nær og fjern.

-Folk har ringt fra hele Gudbrandsdalen. Mange trodde kursene ble holdt på Ringebu. Istedet måtte de dra til byen, forteller Byskov.

Unge og gamle Det startet i oktober, med kurs i partering av lam.
 
-  Det var for seint. Da vi satte opp ekstrakurs i slutten av måneden, var det nesten ikke lam igjen hos leverandøren. Nå har vi lært. Neste år starter vi i begynnelsen av september, sier Byskov.

Unge, gamle, matfolk og helt vanlige mennesker fant veien til kurset, som er priset pr. kilo kjøtt du tar med hjem.

Det minste du kan ta med deg er et helt lam, eller en halv gris. Det vil si rundt 25 kilo lam eller 40-50 kilo gris.

- Folk kommer gjerne to og to. Så fyller de fryseren, sier Byskov.

Lam og gris Også under økuka er det blitt holdt parteringskurs i Mathallen, da i regi av slakter Terje Holen.

På to måneder har et førtitalls deltakere vært på kursene til Anni's pølsemakeri. Mange fler hadde ønsket plass. 

- På grisekursene tar grisen så stor plass at antall deltakere er begrenset til fire personer, forteller Byskov.

Den kommende uka står nye kurs i partering av gris for tur. Kursene er nesten fulltegnet. 

- Folk som var med på lammekurs, vil være med nå. De ser selv at dette ikke er vanskelig. Skulle de skjære litt feil er det ingen katastrofe.

SLAKTER I BYEN: Andreas Viestad parterte nylig en gris på Geitmyra Matkultursenter for barn. Han ser økende interesse for nærhet til maten vi spiser. Foto: METTE RANDEM
SLAKTER I BYEN: Andreas Viestad parterte nylig en gris på Geitmyra Matkultursenter for barn. Han ser økende interesse for nærhet til maten vi spiser. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Nye kurs arrangeres på nyåret. Foruten gris, er planen å dra i gang pølsekurs.

- Mange ønsker også å partere okse, men der setter vi en grense. Det er for stort dyr, sier Byskov.

Bruk hele dyret: Det fineste på kua henger bak.

Nær maten Hvorfor denne interessen?

- Folk vi være med i prosessene, komme nærmere maten de skal spise. Noen ønsker også å ta opp gamle mattradisjoner, sier Byskov.

På lammekurset lærte deltakerne å lage rull og de salta kjøtt til pinnekjøtt. Sammen med Mathallen skal firmaet også holde kurs i julepålegg.

-  Lammerull er et av påleggene. Mange vil gjerne lære å lage det, sier Byskov.
 
Les også: Langsom hurtigmat

Interessen for hel slakt har kommet på kort tid. 

- I fjor var det to personer som meldte interesse. I år har 20-30 personer bedt om hele lam, ferdig parterte. Hadde disse fått tilbud om kurs, tror jeg heller de ville gått på kurs og lært selv, sier Byskov.

Viktig kunnskap Noen jaktlag og bønder går sammen om  opplæring i å slakte. Ellers er det få kurs holdes for menigmann, også på bygda.

KLAR FOR KURS: Det er blitt populært blant byfolk å partere lam og gris. Foto: DANIEL BYSKOV
KLAR FOR KURS: Det er blitt populært blant byfolk å partere lam og gris. Foto: DANIEL BYSKOV Vis mer

Jakob Saaghus i Norsk Landbruksrådgiving Setesdal organiserte parteringskurs for bønder i Evje i august.

Han ser økende interesse å for å lære håndverket.

- Kunnskapen bør ut til by og land, sier han.

Saaghus mener verdifulle ressurser går tapt fordi folk ikke kan lenger. Verken bønder, jegere eller menigmann har kunnskapen man hadde før.

Saaghus har selv sett klønete jeger nærmest ødelegge en skrott fordi de ikke vet hvordan de skal skjære.

- Det var ikke noe hyggelig syn. Jegere er absolutt kandidater når det settes opp kurs, sier han.

Tar tilbake kontrollen Dagbladets matskribent Andreas Viestad tror mye handler om å erobre tilbake kontrollen over det de spiser.

- Jeg har ofte tenkt at hvis bestemoren min så en kjøttdisk sånn som den finnes i mange butikker, så hadde hun ikke skjønt hva som hadde skjedd. Det likner jo ikke på dyret lenger - det er nesten bare biff og kjøttdeig, sier han.

Viestad, som nylig utga «Den store kjøttkokeboka», har selv fått erfaring som slakter.

HÅNDVERK: Å kunne partere handler også om å ta vare på ressurser. Kan du skjære riktig, går lite til spille. Her fra Geitmyra gård. Foto: METTE RANDEM
HÅNDVERK: Å kunne partere handler også om å ta vare på ressurser. Kan du skjære riktig, går lite til spille. Her fra Geitmyra gård. Foto: METTE RANDEM Vis mer

For ikke lenge siden parterte han selv en gris. Også det skjedde midt i Oslo, på Geitmyra matkultursenter for barn.

De rimeligste stykkene blir festmiddag, om du bare har nok tid: Gode kjøttretter du kan lage veldig billig