RYGGSMERTEN SITTER I HJERNEN: I hjernen reguleres smertesystemet vårt blant annet gjennom den såkalte opioidreseptoren. Den blir aktivert blant annet av smertehemmende stoffer som vi selv produserer, og medisiner. En genvariant oppdaget av norske forskere, antas å kunne være med på å forklare hvorfor kvinner har mer langvarige ryggsmerter. Foto: Agnete Brun, Dagbladet
RYGGSMERTEN SITTER I HJERNEN: I hjernen reguleres smertesystemet vårt blant annet gjennom den såkalte opioidreseptoren. Den blir aktivert blant annet av smertehemmende stoffer som vi selv produserer, og medisiner. En genvariant oppdaget av norske forskere, antas å kunne være med på å forklare hvorfor kvinner har mer langvarige ryggsmerter. Foto: Agnete Brun, DagbladetVis mer

Gener kan forklare hvorfor kvinner har mer smerte

Norske forskere med nye funn.

En genvariant som er viktig for kroppens egen smerteregulering, kan være med på å forklare hvorfor kvinner utvikler mer langvarige korsryggsmerter og isjias enn menn. En ny norsk studie publisert i The Journal of Neuroscience viser at denne genvarianten fremmer smerte hos kvinner, men virker motsatt hos menn. Forskerne tror at kjønnsforskjellene kan gjelde for mange typer smerte.

Forskningsgruppen ledet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har studert 260 pasienter med isjias ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssykehus.

Ved hjelp av DNA-tester har de sett på hvordan en genvariant i den såkalte opioidreseptoren i hjernen påvirker opplevelsen av smerte.

Kjønnsforskjell
- Opioidreseptoren blir aktivert av våre egne smertehemmende stoffer, som frisettes i hjernen. Genvarianten gjør at dette smertestillende systemet fungerer dårligere hos kvinner. Men hos menn har genvarianten en beskyttende effekt mot smerte, sier doktorgradsstipendiat Maria Belland Olsen ved Oslo universitetssykehus.

I løpet av livet vil fire prosent av kvinner og fem prosent av menn oppleve å pådra seg korsryggsmerter med stråling til beina etter skiveprolaps i ryggen. Selv om det kommer flere menn til behandling, viser studien at de i mindre grad utvikler langvarige plager.

Etter ett år har kvinner som har genvarianten mer smerte enn gjennomsnittet. På en smerteskala fra 0 til 10, rapporterte de om en smerteintensitet på ca. 4, som ligger over det som regnes som en akseptabel smerte i hverdagen. Mennene rapporterte i snitt en smerteintensitet på 2, som ligger under denne grensa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Forskjellen mellom menn og kvinner er relativt stor, og vi forventet ikke så tydelige effekter, sier professor Johannes Gjerstad ved STAMI, som er forskningsleder for studien.

Også andre faktorer
Om lag en firedel av alle kvinner og menn er bærere av genvarianten.

Andre utenlandske studier av det samme genet viser også en kjønnsforskjell. Gjerstad mener funnene viser at biologiske forskjeller mellom kjønnene kan forklare hvorfor kvinner har mer kronisk smerte og sykefravær enn menn.

- Vi tror at funnene våre gjelder mer generelt for flere typer smerte, men det trengs mer forskning på dette, sier han.

Det finske arbeidsmiljøinstituttet skal sette i gang en studie av det samme genet på et større materiale.

- Det er viktig å få vite mer om dette både for forebygging og behandling, og for at de som har høy sårbarhet for smerte skal kunne delta i arbeidslivet, sier Gjerstad.

- Når det gjelder smerte, har genene begrenset betydning i seg selv, og det samme gjelder ofte arbeidsmiljøet. Men interaksjonen mellom disse to faktorene får veldig stor betydning for både antall dager med smerter og antall sykedager, sier han.

Gener aktuelt tema
Audun Stubhaug, leder for avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus, mener studien er av god kvalitet, men at det er vanskelig å si noe generelt om kjønnsforskjeller ut fra et så lite utvalg.

- At det er genetiske forskjeller som spiller inn for kroniske plager, er viktigst i denne studien. At kvinner oftere får kroniske smerter er generell kunnskap, og vi kjenner at det er mange gener involvert, men det trenger ikke bare ha med gener å gjøre, sier Stubhaug.

Han peker på at tidligere forskning har vist at bestemte genvarianter kan opptil doble risikoen for kroniske plager hos ryggpasienter.

- Vi vet at kvinner generelt har hyppigere plager fra muskel- og skjelettapparatet, og er høyere representert både i ryggplager og det vi kaller subjektive helseplager, det vil si helseplager uten kjente årsaker. Kanskje kan denne forskningen bringe oss videre i en forståelse av disse plagene, sier Erik Werner, fastlege og seniorforsker ved Allmennmedisinsk Forskningsenhet ved Uni helse i Bergen.

Han viser til at det internasjonalt har vært stort fokus de siste årene på genetiske forklaringsmodeller for hvorfor tilsynelatende like ryggplager oppleves så ulikt hos pasienter. 

- Rådene til den som har vondt i ryggen blir likevel de samme: hold deg i vanlig aktivitet, øk bevegelsestreningen gradvis, og tøy ut stive muskler. Det gjør vondt, men forteller kroppen at skaden er tilhelet, sier Werner. 

FORSKNINGSLEDER:Johannes Gjerstad, professor ved STAMI.
FORSKNINGSLEDER:Johannes Gjerstad, professor ved STAMI. Vis mer