LEVENDE MUSEUM: Chris Castilla (29) og Julie Martin (24) har reist til Berlin fra California. De bestemte seg for å gjøre en skikkelig turistaktivitet, og endte opp med Trabi-safari. Julie setter pris på at det er interaktivt, og synes det er gøy at de kan kjøre selv. Foto: NINA HANSEN
LEVENDE MUSEUM: Chris Castilla (29) og Julie Martin (24) har reist til Berlin fra California. De bestemte seg for å gjøre en skikkelig turistaktivitet, og endte opp med Trabi-safari. Julie setter pris på at det er interaktivt, og synes det er gøy at de kan kjøre selv. Foto: NINA HANSENVis mer

Gikk fra å være mobbeoffer til å bli en leopard

Men under lakken finner du en original fra gamle DDR.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet Søndag): Under en gigantisk luftballong som det står «Die Welt» (verden) på, befinner det seg en parkeringsplass med biler lakkert i rosa og leopardmønster.

Men det er bare lakken som er fra nåtida. Under den finner man ekte trabanter - de originale bilene fra gamle DDR.

Det er 22 år siden murens fall. Trabant har gått fra å være bilindustriens mobbeoffer til å bli trendy ikonobjekt.

Nå står seks av dem på rekke, klare til å rykke ut i et Berlin uten skille mellom øst og vest.

Bensinlukt og blå røyk Det er turister fra hele verden som skal kjøre.

DE INNVIDDE: Hver mandag møtes stamgjestene på DDR-baren Ostzone for å spille om heder og ære. Foto: NINA HANSEN
DE INNVIDDE: Hver mandag møtes stamgjestene på DDR-baren Ostzone for å spille om heder og ære. Foto: NINA HANSEN Vis mer

Blå røyk og en intens lukt av det vi blir fortalt er totaktsbensin, fyller parkeringsplassen når turistene ruser motorene.

Støynivået er så høyt at det er vanskelig å høre andre lyder, men den hvinende latteren til det amerikanske paret Anthony Tarantino (23) og Sara Wright (23) hører vi.

- I USA er alle bilene så store. Her er det helt omvendt. Det blir som å kjøre gokart, sier Anthony.

Guiden, Waltraud Annalisa Bellezza, har tatt på seg en Stasi-lue.

Utdeling av visum Hun beordrer turistflokken til den andre siden av parkeringsplassen for utdeling av visum.

Glorifiserende militærmusikk strømmer ut av en høyttaler plassert på panseret til et tanksliknende kjøretøy.

MIMRER: Herta Heidar (80) og Ruth Hammel (77) møtes på DDR-restauranten Volkskammer ved Ostel for å drikke østtysk øl. Foto: NINA HANSEN
MIMRER: Herta Heidar (80) og Ruth Hammel (77) møtes på DDR-restauranten Volkskammer ved Ostel for å drikke østtysk øl. Foto: NINA HANSEN Vis mer

Eieren av Trabi-Safari, Andre Prager, vinker én og én inn i kjøretøyet.

- Hvor kommer du fra? Hva skal du i Vest-Berlin?

Skuespillet er overbevisende.

- Stasi ser deg - Stasi ser deg overalt. Du kommer til å trenge det, roper guiden etter utdelingen.

Tilbake bak rattet er det på tide å gi gass. Guiden instruerer gjennom sprengte høyttalere.

- Å gire en trabant er som å danse, sier hun idet den siste bilen kjører ut fra parkeringsplassen.

KUPP: Innehaveren av DDR-designbutikken VEBorange, Mario Schuler, startet dagen med å hanke inn fire røde stoler og et tilhørende hvitt bord. Stolene er så populære at de går for over 200 euro på Ebay. Foto: NINA HANSEN
KUPP: Innehaveren av DDR-designbutikken VEBorange, Mario Schuler, startet dagen med å hanke inn fire røde stoler og et tilhørende hvitt bord. Stolene er så populære at de går for over 200 euro på Ebay. Foto: NINA HANSEN Vis mer

Trafikknutepunktet i Berlin, Potsdamer Platz, passeres med glans av samtlige trabanter, men de små bilene ser malplasserte ut i området som i dag består av modernistiske skyskrapere.

I ingenmannsland - Dette var et ingenmannsland mellom Øst- og Vest-Berlin, forteller guiden.

Området ble lagt fullstendig i ruiner under 2. verdenskrig og ble bygget opp igjen først på 1990-tallet.

Vi kjører forbi stedet hvor Hitlers bunker sto. Bunkeren ble sprengt etter krigen, men deler av den er fortsatt intakt under bakken, stengt for publikum.

Så seint som i 2006, etter en årelang debatt, satte tyske myndigheter opp et skilt for å vise hvor bunkeren lå og hvordan den så ut.

- Myndighetene ville ikke at stedet skulle bli et museum, forklarer guiden.

Minnesmerke Seinere passerer trabantene minnesmerket over jødene som ble drept under krigen - 2711 sementklosser fordelt på 19 000 kvadratmeter.

En tur i monumentet skal gi følelsen av forvirring, uro og fortapthet, i likhet med det jødene må ha følt i Nazi-Tyskland.

«Gedenkstätte Berliner Mauer» er det eneste stoppestedet underveis.

Autentisk vakttårn Her kan man gå opp i et nybygd tårn og se ned på et autentisk vakttårn, bak en konstruert mur.

Historier om desperate mennesker som prøvde å krysse grensa før muren ble bygd, fortelles av den ivrige trabantguiden.

Rett i nærheten, på en hel vegg, ser man bilde av en av dem - grensevakt Hans Conrad Schumann, som hoppet over piggtråden på den begynnende muren 13. august 1961.

For 136 andre endte fluktforsøket fatalt.

HER GIKK BERLIN-MUREN Grafikk: KJELL ERIK BERG
HER GIKK BERLIN-MUREN Grafikk: KJELL ERIK BERG Vis mer

Guiden oppfordrer turistene til å ta en slurk av den utdelte russiske brusen for å fordøye inntrykkene.

Prenzlauer Berg Ferden fortsetter gjennom den østberlinske bydelen Prenzlauer Berg, som i dag består av hippe kafeer, butikker og utesteder.

I nabobydelen Friedrichshain åpenbarer 1,3 kilometer dekorert mur seg - East Side Gallery.

Et kyssende par vekker ekstra entusiasme og pekes på av samtlige trabantpassasjerer.

Det er et maleri av DDR-leder Erich Honecker og den sovjetiske lederen Leonid Brezjnev som kysser.

Et satirisk bilde på den kalde krigen.

Checkpoint Charlie Ved Checkpoint Charlie overraskes turistene av en brysk, uniformert dame.

BARNE-TV: Programmene om Sandmännchen (Jon Blund) som ble vist i DDR, var visstnok propaganda. I vest viste de en annen variant av serien. Foto: NINA HANSEN
BARNE-TV: Programmene om Sandmännchen (Jon Blund) som ble vist i DDR, var visstnok propaganda. I vest viste de en annen variant av serien. Foto: NINA HANSEN Vis mer

- Visum?!

Chris Castilla (29) og Julie Martin (24) i leopard-trabanten er de første som blir spurt. De gir lydig fra seg visumene.

- Og pass?

Det har de glemt på hotellrommet. Stasi-guiden lar dem motvillig kjøre. Når de parkerer ved luftballongen, sitter det amerikanske paret igjen med to inntrykk:

- Det var gøy å kjøre trabant. Øst-Berlin er veldig grått.

DDR-butikken - De hadde sånne ting, sier sosialarbeideren Mario Schuler, nå innehaver av en retrobutikk i den hippe bydelen Prenzlauer Berg.

OSTZONE: Her sitter man på seter fra DDRs S-Bahn og ser på skiltet fra matbutikken DDRs «Consum». Foto: NINA HANSEN
OSTZONE: Her sitter man på seter fra DDRs S-Bahn og ser på skiltet fra matbutikken DDRs «Consum». Foto: NINA HANSEN Vis mer

Han står midt blant butikkens godbiter, som er satt ut på fortauet for å friste potensielle kunder. Det lyser i oransje plast og syntetiske stoffer.

For rundt sju år siden ble det tidligere forhatte DDR-interiøret supertrendy.

Samlere fra hele verden - I begynnelsen var det ingen som var interessert. Nå kommer det samlere fra hele verden, forteller Schuler.

Film- og teaterfolk kommer stadig innom for å finne scenografiske detaljer.

Innehaveren mener at alle kan finne minst én DDR-ting de liker, uavhengig av smak.

På veggen bak kassa har han et klenodium, en original lyskuppel fra Palast der Republikk - bygningen som huset DDRs parlament.

Revet tross protester Det var også kunstgallerier, restauranter og bowlingbane i bygningen. Flere tidligere DDR-borgere protesterte da det skulle rives.

VEBORANGE: FDJ er DDRs ungdomsorganisasjon Freie Deutsche Jugend (Fri tysk ungdom). Foto: NINA HANSEN
VEBORANGE: FDJ er DDRs ungdomsorganisasjon Freie Deutsche Jugend (Fri tysk ungdom). Foto: NINA HANSEN Vis mer

Til ingen nytte. Rivingen ble fullført 2. desember 2008.

Schuler vokste opp i DDR. Noen av DDR-tingene i butikken har han så sterkt forhold til at han blir oppriktig lei seg når de blir solgt.

For å beskytte seg mot sorgen er det derfor noen ting han bestemmer seg for å beholde.

Påskuddet han bruker for seg selv og andre er at butikken fungerer som et museum.

DDR-baren - Hvordan fant dere oss? spør innehaver Doreen Ehletz.

Vi gikk forbi to ganger, og måtte låne internett på en kafé for å dobbeltsjekke adressen. Da vi spurte i nabobaren hvor det var, svarte bartenderen at han aldri hadde hørt om stedet.

SPARTANSK: Det er ikke luksus å bo på Ostel. TV og minibar er blant tingene som mangler. Det skal være en ekte opplevelse av DDR. Foto: NINA HANSEN
SPARTANSK: Det er ikke luksus å bo på Ostel. TV og minibar er blant tingene som mangler. Det skal være en ekte opplevelse av DDR. Foto: NINA HANSEN Vis mer

Det var helt tilfeldig at vi fant det. Men det var verdt det. Vi lette etter DDR og fant det.

Lokalet er heldekket med unike og originale DDR-ting. Taket er tapetsert med aviser fra DDR-tida.

Lenin og Marx på veggen Personalrommet er merket med skiltet: Deutsche Volkspolizei (det tyske folkepoliti).

Bilder av Lenin, Marx og statssjefen for DDR, Erich Honecker, henger på flere vegger i flere varianter.

En Trabant stikker ut av en vegg, og i baren er det hengt opp forsider fra østtyske magasiner.

En gjest forteller at når det er riktig god stemning, spilles det Ostrock (DDR-rockemusikk).

Fotballspill Men Doreen vil ikke snakke med oss, for inne i kafeen er kvartfinalerundene på fotballspillet i gang. Doreen deltar for å vinne.

Dette er kommunistrødt alvor.

De øvrige deltakerne er hennes storfamilie - stamgjester som fortjener sin plass i det gode østtyske selskap.

De har tyske Mark.

Det er det som skal til for å kunne delta i turneringen, for fotballspillet de bruker tar bare penger fra en svunnen tid.

DDR-hostellet Fasaden lyver. Den er fargerik: oransje, eplegrønn og sprudlende gul.

På veggen i oppgangen på hostellet henger bildet av sannheten, en grå betongkloss.

Men alt annet er autentisk. Det garanterer den daglige lederen, Daniel Helbig, som før jobbet på et sirkus.

En snapsidé - Det var en «Schnappsidee». Vi skulle drive det ved siden av de vanlige jobbene våre, forteller Helbig.

Det startet i 2007 med 40 senger. Nå har de plass til 120 DDR-nysgjerrige. Det er fullbooket hele tida.

- De som kommer hit, skal få følelsen av hvordan det var å leve i DDR.

For Helbig selv var det «noen vidunderlige år».

Stasi-støttet Sirkuslivet var Stasi-støttet, og ga ham mulighet til å reise verden rundt.

Men det var ikke sånn for alle. Det var restriksjoner og mangel på varer.

På hostellet er det TV og minibar som mangler, men det er bare på rommene.

Bilder fra DDR-tida I resepsjonen surrer det levende bilder fra DDR-tida.

- Det er ironisk. Det var ikke merker i DDR, men de reklamerte likevel, sier Helbig.

Over resepsjonsdisken i hostellet er det fire klokker som er blikkfanget: Moskva, Havana, Beijing og Berlin viser fortid og nåtid.

ROMMENE: På Ostel er det bare originale DDR-møbler. Innehaveren finner møblene på Ebay, loppemarkeder, hos møbeldealere og i dødsbo. Foto: NINA HANSEN
ROMMENE: På Ostel er det bare originale DDR-møbler. Innehaveren finner møblene på Ebay, loppemarkeder, hos møbeldealere og i dødsbo. Foto: NINA HANSEN Vis mer