JETSTRØMMER: Turbulensen kommer oftest når flyene beveger seg i ytterkanten av jetstrømmen hvor vindhastigheten og ofte vindretningen endres. Denne kalles for klarluftturbulens, forteller flykaptein Knut Berger. Foto: NASA GODDARD/CREATIVE COMMONS
JETSTRØMMER: Turbulensen kommer oftest når flyene beveger seg i ytterkanten av jetstrømmen hvor vindhastigheten og ofte vindretningen endres. Denne kalles for klarluftturbulens, forteller flykaptein Knut Berger. Foto: NASA GODDARD/CREATIVE COMMONSVis mer

Gir turbulens og får en hastighet på opptil to ganger orkan styrke

Ser ut som pølser som slynger seg over store områder.

(Dagbladet): Send inn dine spørsmål til Dagbladets reiseeksperter.

Hva er turbulens, og bør pilotene bli flinkere til å kommunisere med passasjerene?

Sara har sendt en e-post til Dagbladets reiseeksperter, der hun lurer på hva som skjer når det oppstår turbulens når man er ute og flyr:

- Hva er egentlig årsaken? Kan det være farlig eller er det bare ubehagelig? skriver Sara.

Turbulenstyper - Vi har forskjellig type turbulens. Tenk deg at du står ved et hushjørnet på en «blåsbort» dag. Du kjenner da vinden rusker i deg med forskjellig styrke hele tiden, sier Dagbladets reiseekspert, flykaptein i SAS Knut Berger.

Årsaken er at vinden stadig treffer nye hindringer på sin vei som den må passere, trær, bygninger, fjell et cetera. Dette kalles mekanisk turbulens, forklarer han.

På en varm sommerdag kan man ofte se blomkålskyer som dannes fordi varm luft stiger hurtig opp fra bakken og avkjøles slik at den kondenseres og blir til skyer.

- Flyr man i denne varme luften oppleves det som turbulens, sier flykapteinen.

Jetstrømmer Den siste, som vi ofte kjenner i fly, er den som befinner seg høyt oppe og skyldes såkalte jetstrømmer, forteller Berger.

- På de værkartene vi får før en flytur, ligner disse på lange pølser som slynger seg over enorme områder, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hastigheten på en slik jetstrøm kan ofte komme opp i to ganger orkan styrke eller mer:

- Turbulensen kommer oftest når vi beveger oss i ytterkanten av jetstrømmen hvor vindhastigheten og ofte vindretningen endres. Denne kalles for klarluftturbulens.

Forsøker å fly rundt Et fly tåler enorme påkjenninger, og turbulens er mer et spørsmål om ubehag for passasjerer og besetningen om bord, forklarer Berger.

FLYEKSPERT: Knut Berger er flykaptein i flyselskapet SAS. Har jobbet som pilot siden 1986, og vært i SAS i ni år. Berger kan svare på spørsmål om alt som har med flyreisen å gjøre: Fra spesifikke flytekniske spørsmål, til råd og tips til dem som er redde eller bekymret for å fly. Foto: HANS ARNE VEDLOG
FLYEKSPERT: Knut Berger er flykaptein i flyselskapet SAS. Har jobbet som pilot siden 1986, og vært i SAS i ni år. Berger kan svare på spørsmål om alt som har med flyreisen å gjøre: Fra spesifikke flytekniske spørsmål, til råd og tips til dem som er redde eller bekymret for å fly. Foto: HANS ARNE VEDLOG Vis mer

- Basert på den informasjon vi får før og under hver flytur, planlegger vi av komforthensyn å unngå de områdene med mest turbulens, sier han.

Ofte bytter man da flyhøyde opp eller ned for å finne roligere flyforhold.

Klare begrensninger - Under avgang og landing må vi gjennom det naturen har å by på, men vi har klare begrensninger på når vi ikke skal ta av og lande dersom forholdene er for ille, sier Dagbladets reiseekspert og fortsetter:

- Jeg sitter nå i Alta, og her er der for eksempel ikke lov å starte innflygning for oss dersom det blåser over 45 Knop på et målepunkt ute i fjorden. Da må vi vente til vinden har løyet eller fly til vår alternative landingsplass.

Vil ha informasjon Neste leser heter Henning. Han flyr mye i forbindelse med jobben, men har de siste årene blitt mer urolig for å fly.

- Når man rasjonelt tenker gjennom frykten, baserer den seg for min egen del på å ikke vite hva som er årsak til ulike hendelser, som eksempelvis endring i motorkraft under en flyvning, turbulens og vind, skriver han i en e-post.

I det siste har han vært med på noen værmessig urolige flyturer, der kapteinene har vært flinke til informere om hva passasjerene har i vente.
 
- Hvorfor kan ikke flere kapteiner og styrmenn være flinkere til å opplyse i forkant av ulike hendelser om hva som skjer? skriver han.

Istedet for å bare skru på fest setebeltet-skiltet, ønsker Henning at kapteinen for eksempel sier: «På bagrunn av oppbygging eller sterk vind kommer vi om kort tid inn i turbulens».

Kan bli flinkere - Dette innspillet har jeg lyst til å videreformidle til alle mine kollegaer, sier flykaptein Knut Berger og fortsetter:

- Vi sitter der framme i vår cockpit med all informasjonen, og kunne med fordel vært flinkere å dele den med passasjerene som sitter uvitende bak.

Ifølge Dagbladets reiseekspert er dette tilbakemeldinger han får hver gang han snakker med folk som føler ubehag ved å fly.

- Mange av oss er flinke, men forbedringspotensialet er absolutt tilstede, sier Berger.

Han forteller at han selv av og til sitter som passasjer og forventer informasjon som ikke kommer.

- Jeg er enig i at dette er god kundeservice. Velkommen om bord neste gang, avslutter han.