Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Tema

Mer
Min side Logg ut

Gjør stas på Norge, lag julekaker anno 1814

Bak julekakene slik de ble spist i grunnlovsåret.

KAKEBORD:  Ingen led nød i selskap hos finere familier jula 1814. På bordet ser du blant annet stabler av jønnbrød, mandelmakroner, sandkaker og kaker vi ikke kjenner så godt i dag, som abelatbakkels, godraad og financier. Foto: PER-ERIK BJØRNBACK, PROFILHUSET GRAFISK
KAKEBORD: Ingen led nød i selskap hos finere familier jula 1814. På bordet ser du blant annet stabler av jønnbrød, mandelmakroner, sandkaker og kaker vi ikke kjenner så godt i dag, som abelatbakkels, godraad og financier. Foto: PER-ERIK BJØRNBACK, PROFILHUSET GRAFISK Vis mer

• Flere matsaker på db.no/mat  
(EIDSVOLL) Dagbladet:
-Mm, sier ungene på Eidsvoll, og slikker seg rundt munnen.

Ihvertfall de som har stått krumbøyd med et langt skaft og bakt kaker over åpen ild i kjelleren til den nyrestaurerte Eidvollsbygningen. 

Det dufter julekaker og smør lang vei i kjelleren der grua er det naturlige samlingspunktet.

To etasjer over står folk og beundrer den nyrestaurerte rikssalen der riksforsamlingen holdt sine møter.

Det var her de valgte prins Christian Frederik til konge og erklærte Norges selvstendighet våren 1814.

«Et mirakelår» kalte slottsprest på Akershus, Claus Pavels, det begivenhetsrike året.

200 år senere har store og små strømmet til stedet der det skjedde. Rundt 200 000 mennesker har besøkt «Eidsvoll 1814» gjennom jubileumsåret.
 
Grunnlovskaker Å bake kan være en fin introduksjon til livet dengang. Mange spisser ører når Marit Sveen instruerer i kunsten å bake julekaker på gammeldags vis.

VELKOMMEN: Skal du noengang bake deg tilbake i tida, er 2014 året. Oppskriftene til de kondisjonerte er spennende og fulle av ingredienser fra fjerne strøk. Du finner to av dem nederst i saken.  Foto: PER-ERIK BJØRNBACK, PROFILHUSET GRAFISK
VELKOMMEN: Skal du noengang bake deg tilbake i tida, er 2014 året. Oppskriftene til de kondisjonerte er spennende og fulle av ingredienser fra fjerne strøk. Du finner to av dem nederst i saken. Foto: PER-ERIK BJØRNBACK, PROFILHUSET GRAFISK Vis mer

- Ta den mugga der, hell opp røre. Det er nok med stripe i midten, sier hun etter at bakeren har smurt begge sider av jernet med smør.

Ut av de rikt dekorerte jernene kommer vafler, goro og krumkaker.

Alt er bakt etter 1800-tallsoppskrifter samlet av historieentusiaster på Toten og gjengitt i boka «Amtmanninnen og hennes døtre».

 - En sånn tynn lita kake spiste de for 200 år siden også, sier Marit og skjærer goro i småbiter, så alle får en smak.

Spesiell stemning Skal vi tro Riksarkivets historiske kokeklubb må det ha hvilt en særlig stemning over jula for 200 år siden. Året hadde vært dramatisk og uforutsigbart.

Så sent som i november fikk Norge sin tredje konge siden januar.

SOBERT: Slik kunne et juleselskap se ut på 1800-tallet. Gjestene nyter en god punsj før de går til bords. Foto: PER-ERIK BJØRNBACK/ PROFILHUSET GRAFISK
SOBERT: Slik kunne et juleselskap se ut på 1800-tallet. Gjestene nyter en god punsj før de går til bords. Foto: PER-ERIK BJØRNBACK/ PROFILHUSET GRAFISK Vis mer

Da valgte det ekstraordinære stortinget Carl 13 av Sverige til konge i Norge også.

Juleselskapene 1814 var preget av politisk passiar, ifølge den historiske kokeklubben. Vel å merke blant mennene. Kvinnene pustet antagelig lettet ut. 

De hadde i ukevis holdt på med å vaske og støpe lys, slakte dyr, bake flatbrød, kaker og lefser.

Sju slag ved For å bake måtte man bruke en spesiell type ved.

- I alt skilte man mellom sju slag ved, forteller Anne Mari Amlien, en av ildsjelene bak boka om amtmanninnen og hennes døtre.

Tradisjonen med sju slag julekaker oppsto først med Hanna Winsnæs rundt 1845. Men det manglet ikke kaker, heller ikke eksotiske.

UNG BAKER:  Marit Sveen instruerer i kakebaking anno 1814 i kjelleren i Eidsvoldsbygningen. Kakene ble laget i jern med lange skaft over åpen ild. Foto:TINE FALTIN
UNG BAKER: Marit Sveen instruerer i kakebaking anno 1814 i kjelleren i Eidsvoldsbygningen. Kakene ble laget i jern med lange skaft over åpen ild. Foto:TINE FALTIN Vis mer

Amtmannsfrue Ditlevine Weidemann, som bodde på gården Stenberg på Toten, bakte flotte julekaker, gjerne med sitrusfrukter og vin.

Ditlevine skrev ned oppskriftene hun brukte til matlaging. Hennes mann, Lauritz Weidemann, var sorenskriver, amtmann, eidsvollsmann og stortingspolitiker.

Weidemann var en av de tre som førte grunnloven i pennen i 1814, og han besatt i løpet av sitt liv alle presidentembeter i Stortinget.  Ekteparet Weidemann var ofte på besøk hos Anker på Eidvoll.

Fruene utvekslet gjerne oppskrifter.

Forretter som skilpaddesuppe og desserter som eggebubbert og sitronsuppe, var noe av det fru Anker ga fra seg oppskriften til.

Matrettene forteller mye om de kondisjonerte kvinnenes liv på 1800-tallet. Dette var mat arbeidsfolk ikke engang kunne drømme om å oppleve.

Abelatbakkels Ingrediensene til Weidemann kom gjerne med båt til Christiania. Hestevogner kjørte til Minnesund, derfra gikk båtskyss på Mjøsa til Kapp på Toten. turen fram til ferjeleiet Smørvigen tok gjerne to-tre dager.

MANDELBRØD: En populær kake som du kan bake selv. Å lage mat fra dengang er en fin måte å markere grunnlovsjubileet på. Foto: PER-ERIK BJØRNBACK/ PROFILHUSET GRAFISK
MANDELBRØD: En populær kake som du kan bake selv. Å lage mat fra dengang er en fin måte å markere grunnlovsjubileet på. Foto: PER-ERIK BJØRNBACK/ PROFILHUSET GRAFISK Vis mer

I kjøkkenet på Stenberg gård ble det tryllet fram eksotisk bakverk. «Abelatbakkels» var små halvmåneformede kaker med konjakk i deigen, fylt med svisker kokt inn i hvitvin.

«Pigekyser» var er en av de mest populære søtsakene til amtmanninnen. Det er kaka vi i dag kaller marengs eller pikekyss.

Anne Mari Amlien tror ikke datidas navn på kaka henspeilet på kyss.

 - Å snakke om kyss var altfor vovet. Jeg tro det handlet om pikenes kyser, sier hun og forteller at kakene ble servert to og to på tallerkenen med en kremklatt mellom, slik at de liknet kyser.

Amlien opplever at det er stor interesse for gamle oppskrifter.

Pund og merker Hun har selv bakt alle oppskriftene til amtmannsfrue Ditlevine Weidemann.

STEMNING: Jula har kommet til Eidsvoldsbygningen. Foto:TINE FALTIN
STEMNING: Jula har kommet til Eidsvoldsbygningen. Foto:TINE FALTIN Vis mer

Alle oppskrifter måtte regnes om fra pund og lodd og merker til kilo og gram.

-Vi måtte regne mye. Og forminske kraftig. Oppskriftene var ment for store selskaper, forteller hun.
-Hvor mange timer har det tatt deg å bake alt?
 -Timer? Det har tatt år.

MANDELBRØD PAA BÆSTE MAADE

Du trenger:
5 egg
2 dl sukker
1 ts kardemomme
250 g malte mandler
1 ts mandeldråper
revet skall av en sitron

Slik gjør du:
Skill eggene og visp eggedosis av eggeplommer og sukker. Bland inn mandler, sitronskall, kardemomme og mandeldråper. Stivpisk eggehvitene og rør dem forsiktig inn. Helles i en 28 cm springform. Stekes på 180 grader i ca 30 minutter.

KAKEBORD: Bare rikfolk hadde tilgang til fint mel og sukker. I jula ble det bak enorme mengder til selskapeligheter på de store gårdene. Foto: PER-ERIK BJØRNBACK, PROFILHUSET GRAFISK
KAKEBORD: Bare rikfolk hadde tilgang til fint mel og sukker. I jula ble det bak enorme mengder til selskapeligheter på de store gårdene. Foto: PER-ERIK BJØRNBACK, PROFILHUSET GRAFISK Vis mer

TIPS: Istedet for en stor kake, kan du lage muffins, smaker godt til hjemmelaget is.

PIGEKYSER

Du trenger:
4 eggehviter
240 g sukker
1 ts eddik
1/2 ts kardemomme
1 ts kanel

Slik gjør du:
Ha alle ingrediensene i en kjøkkenmaskin. Pisk til stiv marengs. Settes på plate med en skje eller bruk en sprøytepose. Stekes i varmluftovn ved 100 grader i cia 1 1/2 time.

PIGEKYSER: I dag kaller vi dem marengs. Eller pikekyss. Foto: PER-ERIK BJØRNBACK, PROFILHUSET GRAFISK
PIGEKYSER: I dag kaller vi dem marengs. Eller pikekyss. Foto: PER-ERIK BJØRNBACK, PROFILHUSET GRAFISK Vis mer