SUKSESS: Jordskokker er søte og deilige, med en lett krydret smak som kan minne litt om trøffel. Foto: METTE RANDEM
SUKSESS: Jordskokker er søte og deilige, med en lett krydret smak som kan minne litt om trøffel. Foto: METTE RANDEMVis mer

Grønnsaken du ikke klarer å mislykkes med

Oppskriften på ustoppelig suksess for late gartnere.

Flere og flere vil gjerne dyrke noe selv.

Det kan nesten være hva som helst, for dyrking handler ikke så mye om selvberging og matauk, som om følelsen av å ta kontroll, og å forstå hvor maten kommer fra.

Hvis man i tillegg har noe å glede seg over til hverdags og skryte av til fest, er dyrkingslykken komplett.

Mange farer Problemet er at nesten all dyrking er vanskelig. Det finnes en hel yrkesgruppe som ikke gjør annet enn å dyrke grønnsaker, og selv de synes det er vanskelig.

For hobbydyrkeren, med hage, parsell, vinduskarm eller veranda, er farene ekstra mange. Derfor overlever ikke de fleste parsellhaverdrømmene sin første sesong.

For om ikke alt går galt, går i hvert fall noe galt. Plantene får for mye eller for lite gjødning, for mye eller for lite lys, de tørker ut, eller drukner.

GROR: Jordskokken er kåret til «beste grønnsak å bruke i en suppe» ved en matfestival i Nice i 2002, og «mest uforståelige motemat» av restaurantgjester på samme tid. Vil du prøve deg som hobbygartner er dette grønnsaken, uansett hva du måtte mene om den. Her jordskokksalat med persilleolje. Foto: METTE RANDEM
GROR: Jordskokken er kåret til «beste grønnsak å bruke i en suppe» ved en matfestival i Nice i 2002, og «mest uforståelige motemat» av restaurantgjester på samme tid. Vil du prøve deg som hobbygartner er dette grønnsaken, uansett hva du måtte mene om den. Her jordskokksalat med persilleolje. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Noen ganger dør plantene i sin spede barndom. Andre ganger ser alt lovende ut helt til man reiser på sommerferie, men så kommer man hjem til dødens hage og følelsen av å være en veldig dårlig foresatt for plantene.

Og fortsatt har jeg ikke nevnt ugress.

Lykkes alltid Men én ting lykkes. Alltid, så vidt jeg kan forstå. Og det er jordskokker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jordskokker er søte og deilige, med en lett krydret smak som kan minne litt om trøffel, derav det ikke-så-veldig-mye-brukte kallenavnet "canadatrøffel". De har vært brukt som dyremat, og blitt servert på fornemme middager.

De er kåret til «beste grønnsak å bruke i en suppe» ved en matfestival i Nice i 2002, og «mest uforståelige motemat» av utallige restaurantgjester på samme tid.

Helt uvitende Men det mest fantastiske med jordskokken er at den ikke vet at den er en kulturplante. Den kan spises og brukes av menneskene, men den anerkjenner ikke vårt eierskap.

Mens all slags dyrking krever masse kompetanse, krever jordskokken kun dette: Ta den. Stapp den ned i jorda. Og vent. Så gror den. Og sprer seg.

VILLIG: Jordskokken krever kun dette: Ta den. Stapp den ned i jorda. Og vent. Så gror den. Og sprer seg. Foto: METTE RANDEM
VILLIG: Jordskokken krever kun dette: Ta den. Stapp den ned i jorda. Og vent. Så gror den. Og sprer seg. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Ta min erfaring som eksempel: Sommeren for to år siden var varm, tørr og vakker. Da jeg kom hjem etter seks ukers sommerfravær, sto jordskokkene to og en halv meter høye, med vakre gule blomster, som om de hadde blitt stelt av den mest nidkjære gartneren med de grønneste fingrene.

Under var det store, gulhvite knoller som smakte kjempegodt.

Året etter var sommeren kald, våt og upålitelig. Da jeg kom hjem etter seks ukers sommerfravær sto jordskokkene to og en halv meter høye, med de vakreste gule blomstene, som om de var stelt..., ja du skjønner hvor jeg vil.

Spirer og gror uansett Den eneste forskjellen mellom de to årgangene, var at jeg i mellomtiden hadde tenkt at det kunne vært lurt å flytte jordskokkene fra ett bed til et annet.

Rotasjonsdyrking, tenkte jeg. Hvafforno, svarte jordskokken.

Den spiret livlig i det nye bedet. Men i det gamle bedet var det minst like mye jordskokk. Enda jeg var overbevist om at jeg hadde fjernet alle sammen. Og de som måtte ha blitt etterlatt, hadde stått ute gjennom hele vinteren, i alt slags vær. Slikt bryr ikke jordskokken seg om.

Tåler vinteren En pussighet med jordskokken er nettopp at den tåler vinter så godt. Mens potet og mange andre rotgrønnsaker må oppbevares innendørs, er jordskokken glad for å stå ute, i jorda.

Fra september til mai henter jeg jordskokker i bedet, fra det nesten utømmelige forrådet jeg har i de to små bedene mine.

Når tela gjør jorda steinhard, må de hakkes ut med makt. Men de er like gode. Og hvis de får ligge til jorda varmer seg opp, begynner de å spire igjen, uten at jeg må gjøre noe. Jordskokksesongen er nå. Plasser noen knoller i jorda, så har du mat til høsten. Og du blir aldri kvitt dem.