Grønnsakene må komme med fly, men reinsdyret kommer fra rett utenfor døra på Svalbards beste restaurant

Seks retter i vinkjelleren på Huset.

• Flere reisesaker på
 db.no/reise.

LONGYEARBYEN (Dagbladet): Utvendig minner Huset om en gammel trikotasjefabrikk.
 
Innvendig venter noe helt annet.  

HUSET: Caféen har vært åpen fra 1951. Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS
PÅ JOBB: Fra venstre Cathrine Thoresen(sommelier), Sara Weiberg (restaurantsjef) ,Mattias Hemhagen (sous chef) og Simon Liestøl Idsø (sous chef).Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS
LANGBORD: I vinkjelleren dekker de langbord, om selskapet er tallrikt nok. Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS
ÅL OG KÅL: Røkt ål med grønnkål, eggeplomme og asparges. Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS
OKSEHALE OG KYLLING: Servert med bygg og solbær. Foto: Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS
SYLTET MAKRELL: Anrettet med blomkål og sesongens løk.Foto: Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS
REINSDYR: Servert med mandelpotet og kantareller.Foto: Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS
REIN:Denne Svalbardreinen (Rangifer tarandus platyrhynchus) beitet rett utenfor hotellrommet i Longyarbyen. Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS
EPLE OG NYPE: Med syrnet melk og engsyre.Foto: Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS
BRUNOST OG MALT:Brunostiskrem med ristet maltkorn, solsikkekjerner og rugbrød. Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS
VINKJELLEREN: Åtte personer nyter sin seksretter i inspirerende omgivelser.Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS

En betydelig vinkjeller, og en meny som gjør Huset til en Svalbardattraksjon, på høyde med hva naturen og turoperatørene kan tilby.

- Huset har vært viktig for befolkningen i Longyearbyen siden det stod ferdig i 1951, forteller restaurantsjef Sara Weiberg, 25år, svensk og utdannet vinkelner.

Lørdagsbiff Her var det forsamlingshus, kafe og kino. Huset var et sted hvor alle møttes. Geografisk midt mellom funksjonærenes innkvartering på Funken og gruvearbeiderne i Nybyen.

PÅ JOBB: Fra venstre Cathrine Thoresen
(sommelier), Sara Weiberg (restaurantsjef) ,Mattias Hemhagen  (sous chef) og Simon Liestøl Idsø (sous chef).
Foto: Ole C. H. Thomassen / TTPS
PÅ JOBB: Fra venstre Cathrine Thoresen (sommelier), Sara Weiberg (restaurantsjef) ,Mattias Hemhagen (sous chef) og Simon Liestøl Idsø (sous chef). Foto: Ole C. H. Thomassen / TTPS Vis mer

- Huset bærer videre noen av tradisjonene, som at vi fortsatt serverer enkle og billige retter, som vår faste lørdagsbiff.

Husets vertinne er smilende klar over at vi ikke har kommet til Svalbard for et enkelt lørdagsmåltid. Det skal spises fem, eller kanskje seks retter, med ditto vinmeny, på en mandag kveld.

Vin til mat Først skal det fotograferes, smakes og bli forklart. Sommelier Cathrine Thoresen og restaurantsjef Sara Weiberg forteller om tilblivelsen av vinmenyen som følger maten.

Grønnsakene må komme med fly, men reinsdyret kommer fra rett utenfor døra på Svalbards beste restaurant

- Vi har gjerne en formening om hva vi skal velge når kokkene kommer med ideer, forteller Sara.

- Det hender at vi tester ut fire fem alternativer til hver rett, fyller Cathrine inn.

Endring i tilbehøret kan fort kreve en annen vin for den perfekte match.

- Dessuten kan vi gå tom for enkelte ting før neste båt og må endre på rettene, smiler soussjef Simon.
Det er veldig utfordrende her oppe i nord å få tak i ferske grønnsaker, da alt kommer med båt og fly fra Tromsø.

Hva med lokale råvarer fra den polare steinørkenen?

- Lokale råvarer vi benytter oss mest av er storkobbe, reinsdyr, ishavsrøye og fjellrype.

HUSET: Caféen har vært åpen fra 1951. Utover mat og drikke, var det salg av gullsmykker og edelsteiner. Man kunne også kjøpe tobakk og toalettartikler i Caféens kiosk, mens klær, fiske- og jaktutstyr ble solgt i en liten butikk.   
Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS
HUSET: Caféen har vært åpen fra 1951. Utover mat og drikke, var det salg av gullsmykker og edelsteiner. Man kunne også kjøpe tobakk og toalettartikler i Caféens kiosk, mens klær, fiske- og jaktutstyr ble solgt i en liten butikk. Foto: OLE C.H. THOMASSEN / TTPS Vis mer

- Huset har en veldig stor vinkjeller. Ofte får vi spørsmålet om å sette mat til vinen, og ikke den andre veien rundt, forklarer Simon med sin medbrakte dialekt, fra Stavanger.

Til bords Klokken er slagen nitten. Denne skribent slutter seg til syv nyankomne gjester for å nyte fem eller seks retter i ro og mak.

De fleste lar seg friste av den eksotiske brunostisen til avslutning.
 
Vinvalget forklares og skjenkes før hver rett serveres. Mest spennende er valget av vin til reinsdyret.

Svalbardrein, i pølse og medaljong, med en spenstig spanjol. Bajondillo 2012 fra Jimenez-Lindez laget på fem druer, syrah, grenache, tempranillo, cabernet sauvignon og merlot.

Et valg som bekrefter at det lønner seg  å velge vinmeny når dette tilbys. For, når kokker og vinkelnere har gjort jobben for deg, med kunnskap, flid og erfaring, som få kan matche, da kan du konsentrere deg om bare å nyte et måltid, for minneboka.

Stjernedryss Det ble et måltid som i seg selv var verdt hele turen, eller tre stjerner som de kaller det i den kjente franske restaurantguiden.

Reinsdyret er det beste jeg har smakt, uansett stykke på dyret, uansett vin og tilbehør. Og de traff også helt suverent med retten de kaller «brunost og malt».

Med en øl, en havrestout fra Nøgne Ø. Servert mellom nakne fjell på Svalbard.