NIFS MAT:  Det er dagen for å gi seg i kast med det ubehagelige. Hva med et fiskehode? Er du modig, spiser du øyet. Det mest smakfulle stykket ligger i kinnet, den saftigste delen i nakken. Foto: METTE RANDEM
NIFS MAT: Det er dagen for å gi seg i kast med det ubehagelige. Hva med et fiskehode? Er du modig, spiser du øyet. Det mest smakfulle stykket ligger i kinnet, den saftigste delen i nakken. Foto: METTE RANDEMVis mer

Halloween-mat: Det aller beste kommer når skrekkeffekten har gitt seg

Noen ganger holder det å bruke hodet.

• Flere matsaker på db.no/mat En runde i fiskebutikken er vanligvis en økonomisk prøvelse. Så mange fristelser. Piggvar eller torsk, røye eller steinbit? Ja, takk! Alt sammen.

Men ikke i dag. I dag velger jeg den mest velsmakende, økonomiske og ikke minst skremmende overfloden som finnes. Jeg kjøper fiskehoder.

Jeg later som om jeg er en fin kunde, og ber mannen i fiskebutikken om å trimme vekk blodrester, gjeller og alt som er uspiselig.

40 kroner kiloet Så pakker han inn varene i papir, legger dem på vekta og skriver inn prisen. 40 kroner kiloet. Det er mye dyrere enn hvis jeg hadde vært et sted i Nord-Norge, naturligvis. Men jeg er på beste Majorstua.

Og på Majorstua er 40 kroner prisen for en kopp kaffe, ikke for en middag.

Fiskehodene ser stillferdig opp på meg når jeg pakker dem opp.

Piggvaren med sitt sammentrykkede tryne, det ene øyet som har tatt turen rundt neseryggen der det har endt opp ved siden av det andre. Laksehodet med sin skinnende hjelm og lette underbitt.

Steinbiten smilende på sitt foruroligende vis.

Ubehag Det første som slår en man spiser fiskehoder, er utseendet. Naturligvis. Vi er ikke lenger vant til å ha noe forhold til hva det egentlig er vi spiser. Vi lever i ei tid med torskeloin og salmalaks, med mat som er skåret opp, porsjonert, emballert så den ikke likner på noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og det plager de færreste av oss. Vi vet at torsk er hvit og laks er oransje, og resten bryr vi oss ikke så mye om. Derfor kan fiskehodene være et sjokk.

Mat som ikke bare ser ut som seg selv, men som også ser ut til å se på oss, gir enda et lag av ubehag for den fremmedgjorte.

Men det kan også være ganske fint. Der er fisken. Her er jeg.

Det handler ikke bare om at mennesket har vunnet over naturen, men like mye om at man gjør stas på fiskens siste reise til de evige loddebankene.

Og når folk først har kommet seg over sjokket, er det min opplevelse at de fleste kaster seg over maten, frigjort fra den vanlige matskikkens tvangstrøye.

Fisken mange smaker  Det handler ikke minst om fiskehodenes andre viktige egenskap - smaken.

Vi er ikke lenger vant til mat som smaker. Jeg sier ikke at det ikke er godt med et stykke torskerygg, stekt så det flaker seg fint, eller sprøstekt kveitefilet, eller saftig laks. Men når du spiser hodet, oppdager du at fisken har mange ulike smaker.

Kraftige, milde, fishsy - uten å være tvilsomme.

Er du modig, kan du spise øyet. (Men det er vel kanskje mest for å være modig, mindre for smaken.) Plukker du i kinnet, finner du det mest smakfulle stykket.

I nakken er det mer gjenkjennelig kjøtt, den beste, saftigste delen av fileten.

Etter skrekken Det aller beste kommer når skrekkeffekten har gitt seg.

Når du har gitt opp jakten på flere skjulte skatter, og dumper det utspiste hodet i en bolle.

Da har du framfor deg sjelen til fisken, den kraftigste og beste kraften som tenkes kan.

HODET: Hva med å utfordre deg selv til å spise et hode? Du må jo ikke spise øyet, selv om mange gjør det Foto: METTE RANDEM
HODET: Hva med å utfordre deg selv til å spise et hode? Du må jo ikke spise øyet, selv om mange gjør det Foto: METTE RANDEM Vis mer