TAR SATS: Etter å ha skult på hverandre i nesten en time og ventet på at den første skulle tørre å hoppe, tok en av adeliepingvinene sats og hoppet i havet for å finne mat. Foto: STIG BRØNDBO
TAR SATS: Etter å ha skult på hverandre i nesten en time og ventet på at den første skulle tørre å hoppe, tok en av adeliepingvinene sats og hoppet i havet for å finne mat. Foto: STIG BRØNDBOVis mer

Har spart i fem år for å dra på sitt livs sydentur

Til nå har han tatt 18 000 eksponeringer.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

ANTARKTIS (Dagbladet): Omringet av svømmende pingviner og gigantiske isformasjoner, cruiser Sven Åge Jakobsen gjennom sitt livs mest magiske ferie.

- Det er som å være midt inne i en av de fantastiske TV-produksjonene til National Geographic, sier Sven Åge Jakobsen. 49-åringen er litt trøtt i dag etter å ha fått «An Amundsen Experience» natta før - en overnatting i telt i Antarktis.

ISFORMASJON: Omgitt av gigantiske isformasjoner er kanalcruiset i Lemaire-kanalen en av turens store høydepunkter for dem som velger å betale litt ekstra for å oppleve det i en lettbåt. Foto: STIG BRØNDBO
ISFORMASJON: Omgitt av gigantiske isformasjoner er kanalcruiset i Lemaire-kanalen en av turens store høydepunkter for dem som velger å betale litt ekstra for å oppleve det i en lettbåt. Foto: STIG BRØNDBO Vis mer

- Lyset og stillheten utenfor pingvinkoloniene var helt overveldende, ja nærmest en religiøs opplevelse, sier bergenseren.

Da han krøp ned i soveposen, var den lyse polarnatta i ferd med å bli morgen, og selv om teltleiren var satt opp utenfor pingvinenes faste turstier, vagget høylytte pingviner utenfor teltduken natta igjennom.

- Det ble heldigvis ikke så mye søvn. For en fantastisk opplevelse, sier Jakobsen.

Opplevelser i kø På vei til overnattingsplassen sør for Gerlache-stredet på Den antarktiske halvøy har naturopplevelsene bokstavelig talt svømt i kø for nordmannen og passasjerer fra 17 andre nasjoner om bord i Hurtigrutens ekspedisjonsskip MS «Fram».

SPEKKHOGGERE: Flokken på over 30 spekkhoggere svømte ved siden av MS «Fram» i nesten 20 minutter. Foto: STIG BRØNDBO
SPEKKHOGGERE: Flokken på over 30 spekkhoggere svømte ved siden av MS «Fram» i nesten 20 minutter. Foto: STIG BRØNDBO Vis mer

Rett etter frokost var det fotosafari fra lettbåter blant beitende knølhvaler. Så passerte rundt førti spekkhoggere foran baugen på ekspedisjonsskipet, før hvilende sel på et isflak og flere hundre svømmende pingviner var med på å ramme inn seilasen gjennom selve Gerlache-stredet.

Det trange sundet er oppkalt etter kaptein Adrien de Gerlache, som sammen med førstestyrmann Roald Amundsen dro på en vitenskapelig ekspedisjon til Antarktis i 1897.

Plutselig pakket isen seg rundt ekspedisjonsskipet «Belgica», og Amundsen og resten av mannskapet ble ufrivillig de første som overvintret i Antarktis.

BADING: Som på vanlige sydenturer fant Freddy Nilssen (t.v.) og Sven Åge Jakobsen ut at de måtte bade på sin ekstreme sydentur - med pingviner og godt kledte turister som tilskuere. Foto: STIG BRØNDBO
BADING: Som på vanlige sydenturer fant Freddy Nilssen (t.v.) og Sven Åge Jakobsen ut at de måtte bade på sin ekstreme sydentur - med pingviner og godt kledte turister som tilskuere. Foto: STIG BRØNDBO Vis mer

Da MS «Fram» sist forsøkte seg gjennom den trange Lemaire-kanalen i enden av Gerlache-stredet, måtte de gjøre vendereis. Et gigantisk isfjell hadde strandet på tvers og stengte for all ferdsel. Nå er isfjellet borte, og hurtigruteskipet siger sakte gjennom blankstille hav og bader seg i en solnedgang som farger isbergene gylne.

Badetur i ishavet - En vanlig sydentur legger jeg fort bort. Denne turen vil jeg ha med meg resten av livet, sier Kristin Torsveit Klavenes.

Sammen med andre hobbyfotografer står hun timevis på dekk og fyller kameraene med minner. Kveld etter kveld er det lav sol og høy hvalblåst.

Hver gang hvalpusten står til værs, lyder en symfoni av kamerapip og «wunderschön», «wonderful», «wow» og «jättebra».

FØLGER ETTER: Bøylepingvinen har førsteretten til de opptråkkede løypene, og de andre tobeinte må vente på tur. Foto: STIG BRØNDBO
FØLGER ETTER: Bøylepingvinen har førsteretten til de opptråkkede løypene, og de andre tobeinte må vente på tur. Foto: STIG BRØNDBO Vis mer

Også på Deception Island går kameraene seg varme. Mens de fleste av turistene velger å være badepyser, vrenger Freddy Nilssen av seg og løper ut i ishavet.

Et par vettskremte pingviner forsvinner fort fra overflaten idet nordmannen løper ut i sjøen foran det gamle hvalkokeriet.

Hvalfangstminner Vulkanøya jobber fortsatt aktivt med å viske ut sporene etter hvalfangernes storhetstid.

På det meste var over 10 000 nordmenn engasjert i hvalindustrien i Antarktis, men med fangster på mer enn 40 000 hval i året forsvant lønnsomheten i samme fart som bestanden.

ELEFANTSEL: Siden mennesker ikke utgjør noen direkte trussel for elefantselene, er det mulig å komme tett på for å fotografere. Foto: STIG BRØNDBO
ELEFANTSEL: Siden mennesker ikke utgjør noen direkte trussel for elefantselene, er det mulig å komme tett på for å fotografere. Foto: STIG BRØNDBO Vis mer

I 1968 ble den siste storhvalen skutt av norske hvalfangere i Antarktis.

45 år etter at hvalene fikk leve i fred, koker det i sjøen utenfor hvalfangerøya. Mer enn tjue hvaler jakter på mat, og svenske Hans Möller bytter mellom å filme og fotografere.

På fotosafari I fem år har han spart og gledet seg til å få logget det sjuende og siste kontinentet.

Livredd for å gå glipp av noe, har han knapt sovet den siste uka.

NYFØDT: Den lille pingvinkyllingen er bare noen få timer gammel, og venter på mat og på sitt søsken, som ikke har kommet seg ut av egget ennå. Foto: STIG BRØNDBO
NYFØDT: Den lille pingvinkyllingen er bare noen få timer gammel, og venter på mat og på sitt søsken, som ikke har kommet seg ut av egget ennå. Foto: STIG BRØNDBO Vis mer

Til nå har det resultert i 18 000 eksponeringer og flere timer med film.

Han regner med at det blir noen forstørrelser, kanskje fra hvalsafarien, av keiserpingvinen som overraskende drev forbi på et isflak - eller av nysgjerrige pingviner som puttet nebbet helt inntil linseglasset.

- Det er vanskelig å hente fram bare ett høydepunkt, det har vært så mange. Isformasjonene, pingvinene og hvalene var utrolige - og tenk, vi fikk se blåhval også, sier indiske Indra Nomura.

- Magisk Også Kristin Torsveit Klavenes sliter med å forklare magien i Antarktis, og mener at den ekstreme sydenturen skiller seg ut fra alle andre reiseopplevelser hun har hatt.

HVALSAFARI: Når hvalene har fått litt mat i magen, er de nysgjerrige og kommer tett på lettbåtene for å se hvem som er på besøk. Foto: STIG BRØNDBO
HVALSAFARI: Når hvalene har fått litt mat i magen, er de nysgjerrige og kommer tett på lettbåtene for å se hvem som er på besøk. Foto: STIG BRØNDBO Vis mer

Da 40-åringen gikk om bord MS «Fram» helt sør i Argentina, tenkte hun at reisen var en en-gang-i-livet-opplevelse.

- Nå tror jeg at jeg kan komme tilbake, sier hun.

- Problemet med å være i Antarktis, er at verken jeg eller bildene mine klarer å forklare hvor vakkert det er, sier Helen Kleysteuber fra USA.

På sin tredje tur 75-åringen har tilbragt mange måneder om bord i MS «Fram» på jakt etter magisk lys og dyreliv fra Svalbard i nord til Antarktis i sør.

KNØLHVAL: Hver eneste dag svømte det hvaler forbi, som her da fire knølhvaler tok seg en spisepause samtidig. Foto: STIG BRØNDBO
KNØLHVAL: Hver eneste dag svømte det hvaler forbi, som her da fire knølhvaler tok seg en spisepause samtidig. Foto: STIG BRØNDBO Vis mer

På sin tredje tur til Antarktis valgte hun å ta med sine to sønner - slik at de skulle få en forståelse av hva hun er så betatt av.

På vei hjem etter ti dager med storslåtte opplevelser, konkluderer hun med at om helsa holder, blir det flere turer med MS «Fram».

- Det har vært ubeskrivelig bra, sier amerikaneren. Hun smiler og tar en pause før hun fortsetter:

SPESIELL SØVN: Sven Åge Jakobsen overnattet i telt på Peterman Island. En magisk opplevelse, mente han, til tross for at det ble få timer med søvn på grunn av skvaldrende pingviner. Foto: STIG BRØNDBO
SPESIELL SØVN: Sven Åge Jakobsen overnattet i telt på Peterman Island. En magisk opplevelse, mente han, til tross for at det ble få timer med søvn på grunn av skvaldrende pingviner. Foto: STIG BRØNDBO Vis mer

- De som er i stand til å beskrive Antarktis, har nok ikke vært her.

Få nordmenn Nordmenn drar heller til kulda i nord enn i sør.

- Vi har inngrodde reisevaner, mener professor Arvid Viken.

- Den typiske antarktisturisten er høyt utdannet og tilhører den øvre delen av middelklassen. I Norge har vi har god råd, og vårt fokus på egen polarhistorie gjør at svært mange av oss reiser i fotsporene til våre polarhelter, sier Arvid Viken, professor i reiseliv ved Universitetet i Tromsø.

Professoren, som har turisme i polare strøk som spesialfelt, tror likevel at Norges sentrale rolle i polarhistorien i sør kommer i skyggen av våre litt inngrodde reisevaner.

- Når vi reiser sørover, vil vi ha varme, og når vi skal utforske polare strøk, reiser vi til Svalbard, sier Viken.

Uforløst potensial Administrerende direktør i Hurtigruten ASA, Daniel Skjeldam, er ikke uenig, og mener at Hurtigrutens Antarktis-cruise har et stort uforløst potensial også i det norske markedet.

- Våre reiser i Antarktis, på Grønland og på Spitsbergen har vært en altfor godt bevart hemmelighet. Ikke bare i Norge, men også globalt. Her ligger det store muligheter for oss i tida framover, sier Skjeldam.

Han tror ikke at den økonomiske tilbakegangen i store deler av verden vil ramme de polare produktene i stor grad.

- Ikke for hvermannsen Arvid Viken er enig.

- En så ekstrem sydentur som til Antarktis, har aldri vært for hvermannsen, og selv om det er nedgang i verdensøkonomien, er det fortsatt mange som har både interessen og økonomien på plass, sier Viken.

Tall fra International Association of Antarctica Tour Operators (IAATO) viser at det i fjor var 26 509 turister fra 97 nasjoner som besøkte det antarktiske kontinentet.

Hurtigrutens markedsandel var i fjor på åtte prosent, med 2113 passasjerer fra 36 nasjoner.

• Les også: Fotolegende tok med kamera på Hurtigruten.

DEN BLÅTIMEN: Klokka har akkurat passert midnatt, og de som skal telte på Peterman Island, nyter blåtimen og stillheten som er så magisk at flere kaller det for en religiøs opplevelse. Foto: STIG BRØNDBO
DEN BLÅTIMEN: Klokka har akkurat passert midnatt, og de som skal telte på Peterman Island, nyter blåtimen og stillheten som er så magisk at flere kaller det for en religiøs opplevelse. Foto: STIG BRØNDBO Vis mer