EN MENNESKERETT: Er du i stand til å ta egne valg, skal du ikke bli utsatt for tvangsbehandling innen psyksik helse, understreker helseminister Bent Høie. Foto: NTB Scanpix.
EN MENNESKERETT: Er du i stand til å ta egne valg, skal du ikke bli utsatt for tvangsbehandling innen psyksik helse, understreker helseminister Bent Høie. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

Psykisk helsevernloven

Helseministeren: - Den gamle loven var brudd på menneskerettighetene

Endringene i helsevernloven var helt nødvendige å gjennomføre, sier helseminister Bent Høie.

Bruken av tvang i psykiatrien skal ned. 1. september i fjor trådte endringene i Psykisk helsevernloven i kraft.

- Det var helt nødvendig å endre loven. Den gamle tvangslovgivningen var ikke i tråd med menneskerettighetene, sier helseminister Bent Høie (H) til Dagbladet.

Endringene i Psykisk helsevernloven ble foreslått av hans departement. Stortinget sluttet seg enstemmig til Helse- og omsorgsdepartementets forslag i januar 2017.

Riktigere tvangsbruk

I lørdagens avis fortalte Dagbladet om hvordan tiltalte i Nakholmen-drapet hadde vært til vurdering hos legevakt for tvangsinnleggelse bare dager før drapet. Drapet skjedde 13. september i fjor og altså knappe to uker etter den nye loven trådte i kraft.

- Vi ønsket å få riktigere tvangsbruk. Variasjonene i tvangsbruken tilsier at det var mennesker som ble utsatt for tvang, som ikke burde blitt det. Tidligere kunne mennesker som har samtykkekompetanse og ikke utgjorde en fare for eget liv eller andres liv og helse bli utsatt for tvang, sier Høie.

Den nye lovteksten presiserer at det ikke lenger er lov å tvangsinnlegge, eller på annen måte tvangsbehandle, psykisk syke pasienter, så lenge de har samtykkekompetanse.

Unntaket er om pasienten er til fare for eget liv eller for andres liv eller helse.

Etter hendelsen der tiltalte i Nakholmen-saken ble vurdert som samtykkekompetent og uten fare for andre få dager før han begikk et drap, har Fylkesmannen i Oslo og Akershus åpnet tilsyn i saken. Den endelige rapporten er ikke klar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Var samtykkekompetent

Legevakten skriver i sitt tilsvar at «Spesielt med bakgrunn av «Lov om endring i psykisk helsevernloven» av 01.09.2017 ble det vurdert at pasienten verken manglet samtykkekompetanse, det ble heller ikke oppfattet at pasienten utgjorde en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv og helse».

- Jeg har selvfølgelig ikke mulighet til å kommentere konkrete saker. Den koblingen som media skaper mellom psykisk sykdom og drap er et veldig skjevt bilde. I utgangspunktet er ikke folk med psykiske helseutfordringer farligere enn andre. Det er en stigmatisering og et feilaktig bilde jeg er bekymret for, sier Høie. Han legger til:

- Dette er vanskelige vurderinger, og det vil det være uansett, uavhengig av lovgivningen. Noen ganger vil personen bli sykere. Vi kan ikke begynne å tvangsbehandle mennesker som er i stand til å vurdere sin egen situasjon.

- Kan ta egne valg

Bent Høie presiserer at om det blir vurdert at en person er til fare for eget liv eller andres liv eller helse, så er det fortsatt grunnlag for tvangshandling.

- Hva er samtykkekompetanse?

- Forenklet sagt betyr det at man er i stand til å vurdere hva som er til sitt eget beste, svarer helseministeren.

- Kan psykisk syke personer vurdere sitt eget beste?

- Definitivt. De aller fleste av oss vil gjennom livet oppleve psykiske helseutfordringer. Noen vil da ha behov for behandling, men vi mister ikke samtykkekompetansen for det. Du skal være veldig syk før du mister samtykkekompetansen, svarer Høie.

Faglige vurderinger

- Det grunnleggende spørsmålet er om vi som enkeltmennesker ville synes det var greit å bli behandlet mot vår vilje i en situasjon der vi har samtykkekompetanse. Jeg ville ikke synes det var greit.

Høie understreker at dette er faglige vurderinger som skal gjøres av fagfolk i hvert enkelt tilfelle.

I Helsedirektoratets veiledninger er det redegjort for begrepet og helseministeren ser ikke behov for å klargjøre dette ytterligere i lovteksten.

Et offentlig oppnevnt utvalg gjennomgår i disse dager all tvangslovgivningen i Norge. Utredningen er ventet klar sommeren 2019.

- Endringene i Psykisk Helsevernloven ble anbefalt av et eget utvalg, og de var nødvendige å gjennomføre nå. Det kunne ikke vente, sier Bent Høie.