FINNES BEDRE: For første gang har Mini to egne dieselmotorer. Ikke velg den minste. Foto: RUNE M. NESHEIM
FINNES BEDRE: For første gang har Mini to egne dieselmotorer. Ikke velg den minste. Foto: RUNE M. NESHEIMVis mer

Her ble det for lite futt, Mini

Tresylindret diesel er ingen vinner-resept.

Dinside Nye Mini er tilgjengelig med fire motorvarianter. To tresylindrede på 1,5 liter og to firesylindrede på to liter. Respektive størrelser leveres med diesel og bensin.

Vi har testet alle de andre variantene, og etter å ha prøvd den minste dieselen er vi ikke i tvil om hvilken som gir mest Mini for pengene akkurat nå.

TØRST: 0,46 på mila under langkjøring er litt i overkant mye. Foto: RUNE M. NESHEIM
TØRST: 0,46 på mila under langkjøring er litt i overkant mye. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer

Derfor velger vi Mini Cooper bensin.

Les test av Mini Cooper S og SD her.

Merkelig skapning Full test av femdørs Mini Hatch kan du lese om i linkene over. Vi konsentrerer oss her om motoren.

PRAKTISK: Alt er blitt større i alle retninger. Fire dører vil garantert gi salg. Mini skal dessuten ha cred for spenstige fargevalg. Ikke alle synes dønn grått er kult. Foto: RUNE M. NESHEIM
PRAKTISK: Alt er blitt større i alle retninger. Fire dører vil garantert gi salg. Mini skal dessuten ha cred for spenstige fargevalg. Ikke alle synes dønn grått er kult. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer

Den er noe spesiell. Tre sylindre kan være kult. Faktisk liker vi karakteristikken og lydbildet i bensinversjonen. Dieselen kommer ikke like heldig ut. Den høres ut som en Massey Ferguson 35 på tomgang. Traktorlyden er mest påtrengende når du står utenfor med kald motor.

Alle tresylindrede motorer jeg har vært borti, lurer deg til å tro du ligger på et lavere turtall enn du i virkeligheten gjør. Det ble ekstra påfallende her.

Følelsen av å kjøre Mini 1,5 diesel i 70 km/t på sjette, slik det anbefales i "Green-Mode", gir meg samme følelsen som når jeg prøver å synge de dypeste tonene til Leonard Cohen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

1300 omdreininger, føles som 500 og det gjør vondt inni meg i begynnelsen.

På dette turtallet er motoren direkte død, uten at den er spesielt gjerrig av den grunn. Tur retur Florø, en tur på nærmere 90 mil, ga et gjennomsnittsforbruk på 0,46 l/mil ifølge måleren.

Ikke spesielt bra med manuell kasse. Rett og slett dårlig når VW påstår deres neste Passat GTE skal klare seg med 0,2 på mila.

Til Miniens forsvar må det tillegges at bilen knapt hadde rullet en meter da vi hentet den. Forbruket pleier å gå ned når de har fått noen tusen kilometer på baken.

For lite futt Langturen ble ekstra kjedelig fordi jeg stort sett holdt meg i sjettegir. Skal du ha glede av denne motoren, bør du i stedet holde deg over politisk korrekte 2000 omdreininger, men ikke tøye strikken nevneverdig over 3000. Der er det ikke mye ekstra å finne.

116 hk og 270 Nm føles litt blygt, selv i en bil som veier snaut 1200 kilo. 0-100 på oppgitte 9,4 sekunder trenger også skikkelig pisk for å oppnås.

OVERRASKELSEN: Fire bagger og fortsatt god plass når man tar ut det ene gulvet i bagasjerommet. Foto: RUNE M. NESHEIM
OVERRASKELSEN: Fire bagger og fortsatt god plass når man tar ut det ene gulvet i bagasjerommet. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer

Den er for så vidt grei nok fra 1500 og oppover, men kvikk er den aldri. Det man naturligvis er redd for, er at eierne vil kuske rundt på høye turtall. Det høres mer normalt ut, og da finnes det greit med respons. Da flyr forbruket opp også.

Det positive Det er ikke mye bråk i motoren på landeveiskjøring, girkassen er godt avstemt til norske forhold og bagasjerommet er overraskende stort når man tar ut gulvplata.

Dette er kanskje verdens beste tresylindrede motor.

STOR PLASS: Foran er det null problem å være to meter lang. Da er det riktignok ikke plass bak. På bildet er setene stilt til en langbeint fyr på 190. Foto: RUNE M. NESHEIM
STOR PLASS: Foran er det null problem å være to meter lang. Da er det riktignok ikke plass bak. På bildet er setene stilt til en langbeint fyr på 190. Foto: RUNE M. NESHEIM Vis mer

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.