ANDELEN UFØRE FORDELT PÅ FYLKE: Østfold er fylket med den største andelen. Men hva skyldes disse forskjellene? Foto: BERIT B.NJARGA / DINSIDE.NO
ANDELEN UFØRE FORDELT PÅ FYLKE: Østfold er fylket med den største andelen. Men hva skyldes disse forskjellene? Foto: BERIT B.NJARGA / DINSIDE.NOVis mer

Her bor det flest uføre

Det er store geografiske forskjeller. Hva er forklaringen?

DinSide.no: Antallet uføre i hvert enkelt fylke er svært varierende, men det er de samme fylkene som har hatt den største uføreandelen i flere år.

Men hva kan være årsaken til at det er betraktelig flere uføre i noen fylker?

Forskere tror det er flere ting som gjør at de samme områdene topper statistikken igjen og igjen.

Flest i Østfold, færrest i Oslo DinSide har sett på tall fra SSB og NAV for antall uføre i befolkningen i aldersgruppen 18-67 år i 2013.

Andelen uføre er desidert høyest i Østfold, tett fulgt av Telemark, hvor henholdsvis 13,5 og 13 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen er ufør.

Også fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Hedmark, Hedmark, Aust-Agder og Vest-Agder har en høy andel uføre.

I andre enden av skalaen finner vi Oslo og Akershus, hvor bare 5,5 og 6,5 prosent av den voksne befolkningen er uføre.

Tall fra 2010 viser dessuten at det er de samme fylkene som har toppet uførestatistikken i flere år.

Det er mange teorier om hva som egentlig gir såpass store fylkesmessige variasjoner. Én årsak, som blant annet NAV selv nevner i en tidligere analyse, er alderssammensetningen i det enkelte fylke.

Høy alder på befolkningen? Siden antallet uføre øker med alderen, vil en befolkning med høy gjennomsnittsalder ha en høyere uføreandel, påpeker NAV i en rapport fra 2008 om nettopp geografisk variasjon i uførepensjonering.

Dette ser man tydelig i tall regjeringen viser til fra 2010. Den store hovedvekten av de uføre er i alderen 60 til 64 år, tett fulgt av 55- til 59-åringene.

Men forskere innen feltet tror ikke alderssammensetningen er den eneste årsaken til dette. Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret understreker at det alltid vil være geografiske forskjeller.

Samtidig tror han det er noen opplagte, mulige forklaringer på at Østfold og Telemark hevder seg øverst i statistikkene, ikke minst fylkenes næringsstruktur og historie.

- Begge disse fylkene er gamle industrifylker, hvor det har vært mange ansatte i store hjørnesteinsbedrifter. Teknologiske og markedsmessige endringer har medført mye omstilling og kan ha resultert i at mange aldri har kommet tilbake til arbeidslivet, sier Markussen.

Ufør på grunn av arbeidsledighet? Meningene er som sagt mange om hvorfor flere blir uføre noen steder enn andre. I forbindelse med Virkes årlige arbeidslivsundersøkelse, som ble lagt fram tidligere i høst, uttalte administrerende direktør Vibeke Madsen at manglende flyttevilje kan være en av årsakene til at folk blir uføre. Ikke minst på mindre steder hvor større bedrifter blir nedlagt.

Men er det fullt så svart-hvitt, nemlig at tidligere arbeidsføre personer som mister jobben på hjemplassen, «velger» å bli uføre for å slippe å forlate hjemstedet?

Det tror ikke professor Steinar Westin ved Institutt for Samfunnsmedisin på NTNU. I tillegg til å ha forsket mye på årsakene til at folk blir uføre, har Westin som distriktslege på 70-tallet opplevd effektene av at en hjørnesteinsbedrift forsvinner på et lite sted.

- Hjørnesteinsbedriften på Askøy ble lagt ned da jeg jobbet der, og nesten 100 ansatte mistet jobben sin. Blant 100 ansatte er det mye sykdom, og mange som har hverdagsplager som de gikk på jobb med. Ikke minst gjelder dette de som er litt opp i årene, sier Westin til DinSide.

Også professor ved Universitetet i Stavanger, Mari Rege, tror allerede eksisterende helseplager er en av grunnene til at mange blir uføre ved nedbemanning eller nedleggelse av en bedrift.

- Mange er allerede på marginen til å være trygdet, for eksempel på grunn av ryggplager, sier Rege.

Slett ikke alle kan flyttes Så lenge man hadde arbeid, gikk de fleste på jobb med disse plagene. Mange kunne altså ha vært uføre før bedriften ble nedlagt, men valgte å stå i jobb til tross for plager, hevder Westin.

- En eventuell pendling og andre typer jobber ville kreve mer av mange av disse arbeiderne. Om tidligere arbeidstakere blir uføre eller ikke, er helt avhengig av hvilke alternative jobber som finnes i nærheten, og om det lar seg kombinere med de plagene man har fra før, sier Westin.

Han påpeker også at det å miste jobben kan ha en dyp innvirkning på den enkeltes liv.

- Etter runder med effektiviseringer i det offentlige, for eksempel under Bondevik-regjeringen, fikk vi fastleger inn gråtende pasienter på kontorene våre. Mange har som nevnt helseplager fra før. Man ser gjerne bølger av uføre noen år etter kutt, også i det offentlige, forteller Westin.

I motsetning til Virke mener altså Steinar Westin det er mange som flytter i Norge når behovet for ny jobb melder seg. Samtidig er ikke det å flytte alltid løsningen.

- Å flytte en fisker med angina pectoris fra Finnmark til Oslo, fordi han har mistet jobben, vil i de fleste tilfeller ikke hjelpe. Det vil ikke være store jobbmuligheter der heller. Skal noen flytte, må det være en reell mulighet for å få jobb, påpeker Westin.

Flytter til storbyene Simen Markussen ved Frischsenteret tror nettopp flytting påvirker de fylkesvise tallene, ved at en rekke arbeidstakere flytter ut av distriktene.

- Det er en betydelig «brain drain» fra distriktskommuner til for eksempel Oslo for å studere. Det er ikke tilfeldig hvem som drar og hvem som blir, og mange kommer aldri tilbake, sier Markussen.

Storbyene tiltrekker seg ifølge Markussen de som søker muligheter, og denne gruppen utgjør en betydelig andel.

- Ser man på hvor folk er fra, og ikke hvor folk bor, blir tallene noen helt andre, understreker Markussen, som tror vi generelt overdriver forskjellene mellom fylkene.

Smitteeffekt? Samtidig kan de geografiske forskjellene ha en annen forklaring. Blant annet har en av Mari Reges egne studier vist at det å være ufør kan ha en slags «smitteeffekt» i lokalsamfunnet.

- Tilbøyeligheten din for å bli trygdet øker, når mange rundt deg går på trygd, forteller Rege.

Dette kan skyldes både at stigmaet ved å være ufør reduseres, og at hverdagen som trygdet ikke blir så ensom når mange andre også er trygdet.

- Du har flere å være sammen med i det daglige, siden det er mange andre som heller ikke er på jobb.

LES OGSÅ:
Arbeid er den beste medisin
Reiser du utenlands, kan NAV kutte i støtten
Disse gruppene bør forsikre seg mot uførhet
Nordmenn er ikke redd for å bli ufør