UTRYGG PÅ NETTET: Er du ikke blitt lurt på nettet ennå, kommer du til å bli det en dag. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
UTRYGG PÅ NETTET: Er du ikke blitt lurt på nettet ennå, kommer du til å bli det en dag. Foto: John T. Pedersen/DagbladetVis mer

Her er datatabbene du aldri må gjøre

Sjekk hvordan du unngår å bli lurt på nettet.

(Dagbladet): Vi laster ned falske apper, legger fra oss bankontonumre på infiserte nettsider og bruker for lette passord.

- Spørsmålet er ikke om passordet ditt kommer på avveie, men når og hvordan, mener Hans
Marius Tessem, seniorrådgiver ved Norsk Senter for informasjonssikring (NorSIS).

- I dag må vi forholde oss til ufattelig mange passord. Men selv om sikkerhetsekspertene råder folk til å bruke ulike typer passord til ulike tjenester, er det altfor få som følger rådene. Problemet er at det sitter noen som helt tida prøver ut passord og brukernavn på mange ulike tjenester. Får de treff, tar de vare på passordet ditt, sier han.

Spiller på frykt Tessem mener nettkriminelle benytter seg av tre metoder for å manipulere oss på nettet:

• fristelser: du lokkes til å installere gratis TV og film - men får med deg noe på kjøpet som du helst ikke vil ha.

• frykt: du får opp en melding om at PC-en er full av virus og tilbud om et program som kan hjelpe deg.

• tillit: du får en e-post om at nettbanken din blir stengt hvis du ikke legger igjen passord og brukernavn innen en gitt dato.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- På nettet kan hvem som helst bli hvem som helst — sjefen din, banken din eller vennene på Facebook. Hvis én av disse dukker opp og samtidig ber deg om å trykke på en lenke og passordet ditt, bør det ringe en bjelle, sier han.

Farlige apper Apper som lastes ned på mobil og datamaskin utgjør en av de største farene mot datasikkerheten til vanlige forbrukere, mener Kjell-Ola Kleiven, adm.direktør i Risk Information Group (RIG).

- Dette er noe nytt vi har sett bare den siste tida. Mange laster ned apper - gjerne gjennom sosiale medier som Facebook - som faktisk er falske kopier av applikasjoner. Disse har ofte spionprogramvare som er lagt inn av kriminelle. Når du laster ned appen, sprer den seg som ild i tørt gress via nettverket ditt til både datamaskinen, nettbrettet og mobilen, der den tapper deg for sensitiv informasjon, sier Kleiven.

Mange er ukritiske til hva de laster ned - spesielt når de bruker nettbrett og mobil, fastslår han.

- Vi er vant til å tenke på antivirusprogram på PC-en, men når vi surfer på mobilen eller iPad-en er det en helt annen mentalitet som råder, sier Kleiven.

Utrygg på Facebook Heller ikke i App-store og Google-store kan du være trygg på at applikasjonene er ekte.

- Skal du for eksempel laste ned Google-Earth, må du være sikker på at appen er laget av Google, ikke noen andre, sier Kleiven.

Sosiale medier er et egnet sted for kriminelle som ønsker å ramme flest mulig mennesker, mener han.

- Hvis 10 prosent av mine 500 venner laster ned den samme infiserte appen - og deler den med sine venner igjen - vil flere tusen mennesker kunne være infisert med spionprogramvare i løpet av noen få timer, sier han.

Vær forsiktig med hvilke nettsider du går inn på, råder Kleiven.

- Kriminelle kan legge fra seg trojanerkode på hvilken som helst side på Internett. Blir jeg infisert av en trojaner og ønsker å gi penger til TV-aksjonen, snappes det opp av kriminelle - som forsyner seg både med pengene og betalingsdetaljer, sier han.

Norge mest utsatt Norge er spesielt utsatt for trojanerangrep, mener Kjell-Ola Kleiven.
- Nordmenn ligger langt framme i verden i bruken av teknologi, likevel har vi ikke et stort fokus på sikkerhet. Årsaken er nok at vi tror Norge er et trygt og transparent land. Nettopp derfor har også organiserte kriminelle nettverk funnet veien til oss. Angrepene skjer via din og min datamaskin, sier han.

Trojanere utgjør en større trussel enn virus, påpeker Kleiven.

- Det er en misforstått greie at et antivirusprogram kan beskytte deg mot trojanere. Skal du klare å fange en trojaner, må du laste ned et eget beskyttelsesprogram for dette, sier han.

- Vær skeptisk Er du ikke blitt lurt på nettet ennå, kommer du til å bli det en dag - hvert fall hvis du ikke har sikkerhetsguarden oppe, mener Terje Pedersen, rådgiver i nettvett.no, en tjeneste som er levert av Post- og teletilsynet.

- Vær skeptisk og gå ut ifra at noen prøver å lure deg hver gang du er på nettet. Det viktigste filteret mot å gjøre datatabber er deg selv - det er du som er under angrep, ikke datamaskinen din, sier han.

Nysgjerrighet lokker mange nordmenn til å klikke på lenker som kan være infisert eller tapper dem for penger, påpeker Pedersen.

- En typisk felle mange går i er å bli lurt av meldingen «se hvem som sjekker ut Facebook-profilen din». For å se hvem som er inne på profilen din, må du gjerne klikke på en reklamelenke. Denne tar deg kanskje videre til en nettundersøkelse for et produkt. Nettsiden kan være infisert eller du kan lures til å kjøpe noe. Hvem som er Facebook-stalkerne dine, får du aldri se, sier han.

Mange nordmenn går fem på i konkurranser på nettet. De blir lovet gode vinnersjanser, men ender opp med å tape penger.

- På nettsiden du har klikket deg inn på, blir det sagt at du for eksempel kan vinne en iPad3 ved å legge inn mobilnummeret ditt. Nederst på siden står det at du deltar i en abonnementstjeneste som koster 45 kroner i uka, men den glorete siden gjør at du ikke legger merke til det. Etter noen uker kan du være belastet for mange penger, sier Pedersen.