PÅ TRENING: Etter at Gry Skrøvset la om kostholdet og begynte å trene, ble hun både slankere og føler seg friskere og mer energisk. Foto: John Terje Pedersen
Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
PÅ TRENING: Etter at Gry Skrøvset la om kostholdet og begynte å trene, ble hun både slankere og føler seg friskere og mer energisk. Foto: John Terje Pedersen Foto: John T. Pedersen/DagbladetVis mer

Her er diettene som virker

Sjekk ekspertenes dom over motediettene.

Skal du ned i vekt eller bare ønsker å legge om til et sunnere kosthold - men usikker på hva som funker best? På oppdrag fra Dagbladet har ernæringsekspertene Anne-Marie Aas og Cathrine Borchsenius vurdert seks av diettene mange nordmenn tyr til i jakten på bedre helse og en slankere kropp.

Raw food:

Hva: «Levende mat». Mat skal spises i sin naturlige og ubearbeidede form, ikke kokt eller stekt. Råvarer skal ikke bli utsatt for varme over 40 grader, ellers blir vitaminer, mineraler og enzymer ødelagt. Kan spise kjøtt og fisk, men maten er oftest vegetarisk. Typiske matrett inneholder: nøtter, frø, ferske frukter, rå grønnsaker, ferske urter, salat, spirer og alger.

Hvorfor: Du lever sunnere. Mat som hverken kokes eller stekes over 40 grader beholder flere av næringsstoffene.

Ekspertenes dom:
 

Anne-Marie Aas:
 + Maten beholder flere av vitaminene og man unngår at det dannes skadelige stoffer som ved grilling av kjøtt (stekemutagener) og frityrsteiking (akrylamid).

- Større fare for matforgiftning, i og med at varmebehandling tar knekken på mange mikroorganismer som forårsaker matforgiftning.

Konklusjon: Forutsatt god matvarehygiene og god variasjon i matvarevalg, er dette et sunt kosthold, men det er lite forenelig med de fleste matkulturer i verden og derfor vanskelig å følge konsekvent. I tillegg bidrar varmebehandling til større smaksvariasjon. Jeg ville blitt litt lei av denne maten i lengden.

Cathrine Borchsenius:
+ Kostholdet inneholder mye frukt, grønnsaker, frø, nøtter og oljer - sunne matvarer som mange gjerne kan spise mer av.

- Det er slett ikke slik at alle næringsstoffer blir ødelagt ved oppvarming over 40 grader.

Konklusjon: Noen ganger er det bedre å spise oppvarmet mat, feks tomat, som inneholder massevis av antioksidanten lykopen. Oppvarming av tomaten gjør at mer lykopen blir frigjort og tatt opp av kroppen. Det er altså bedre å spise tomatsaus og suppe, enn å spise rå tomater.

Supermat:

Hva: Konsentrerte varer du kan spise rett fra glass eller blande i annen mat. Tettpakket med næring i konsentrerte mengder. Bare litt er nok til å dekke dagsbehovet. Spis hvetegress og Green Kamut - et saftpulver framstilt av ferske, nye blader fra økologisk dyrket kamut-hvete. Spis også: brun villris, bygg, bulgur og havre, alger, det indiske stikkelsbæret amlabær (C-vitaminbombe), brokkoli, blomkål, rosenkål, karse og reddik, spirer, grønn te og «sjøgrønnsaker» som tare og spiselig sjøgress.

Hvorfor: Utviklet av den amerikanske helseguruen David Sandoval, som har særlig tro på et kosthold bestående av rå, ubearbeidet, økologisk, plantebasert mat. Med en kombinasjon av hvetegress og alger på boks kan du leve til du er hele 120 år. Mye av dette selges via nettet, i pulver- og kapselform, produsert av Sandovals helsekostfirma Pure Planet.

Ekspertenes dom:

Anne-Marie Aas:
+ Bra med næringstett mat.

- Høres ikke særlig godt ut.

Konklusjon: Hva er vitsen med å leve i 120 år når du ikke kan nyte god mat og drikke? Man kan leve sunt på atskillig mer variert og velsmakende, men vanlig mat - og det er sikker mye billigere også.

Cathrine Borchsenius:
+ Superfood i form av naturlige matvarer som bær, havre, helkorn, frukt og grønnsaker er noe av det sunneste vi kan få i oss.

- Jeg har foreløpig ikke sett noe litteratur som kan vise til at superfood i form av pulver som inneholder mange forskjellige ingredienser og ekstrakter er bra.

Konklusjon: Litt skeptisk til supermat i form av pulver. Det blir nesten det samme som høydose av vitaminer og mineraler, feks vitamin C, som er en viktig antioksidant. Men studiene som viser at antioksidanter er sunt og viktig, er gjort på matvarer - frukt og grønt. Undersøkelser gjort på vitamintilskudd tyder på det motsatte: slike tilskudd kan virke mot sin hensikt og faktisk være skadelig.

Detox:

Hva: Avgiftning eller utrensing. En rekke tabletter, juicer, teer og oljer skal kunne rense kroppen fri for avfalls- og giftstoffer. Gjøres på forskjellige måter, dreier seg hovedsakelig om å faste.

Hvorfor: Du renser kroppen for gifter, blir friskere og sunnere.

Ekspertenes dom:

Anne-Marie Aas:

+ Faste eller redusert inntak av energi kan være gunstig for den som er overvektig fordi det fører til vektreduksjon.

- Mange av miljøgiftene, for eksempel kvikksølv og dioksiner, lagres i fettvevet vårt. Så lenge det ligger der gjør det ingen skade. Når vi faster frigjøres disse stoffene ut i blodbanen og kan gjøre skade. Vanndrivende teer og liknende som brukes ved slike detox-kurer, er sannsynligvis ikke skadelig. Men urter kan ikke binde giftstoffer og ta dem med seg ut i urinen.

Konklusjon: Du går ned i vekt, men gifter som var trygt lagret i fettvevet kommer ut i blodet. Faste renser ikke kroppen, men «forgifter» den heller.

  Cathrine Borchsenius:
+ Helt greit å faste noen dager for å få en pangstart, der du ønsker å legge om kostholdet eller gå ned i vekt.

- Mer diskutabelt om kroppen blir avgiftet ved å gjennomgå detox kurer.

Konklusjon: Ta deg gjerne et par «detox»-dager hvis du føler at det gir deg en ny start, tvilsomt om kroppen blir kvitt alle giftstoffene.

GI-Null:
(Sten Sture Skaldeman)

Hva: Spis animalsk mat og dekorer maten med grønnsaker som vokser over jorda. Legg gjerne til ekstra fett. Styr unna karbohydrater - de øker blodsukkeret og insulinnivået og bremser fettforbrenningen.

Hvorfor: Spiser du den kosten du er skapt til, har du fri tilgang til fettreservene dine. Du kan spise deg mett og samtidig hente mat fra fettlageret ditt. En person som veier 50 kilo for mye, kan bli kvitt overvekta på ett år. Du blir kvitt aldersdiabetes, tarmproblemer og dårlig søvn. Du lindrer migrene og leddsmerter - og får et immunforsvar som tåler alt.

Ekspertenes dom:
Anne Marie Aas:
+ Å styre unna matvarer som inneholder lite annet enn sukker og hvitt mel, kan nok være lurt for mange.

- Spiser du ikke karbohydratrik mat som grønnsaker, fullkornsprodukter, belgvekster, frukt og rotgrønnsaker, går du glipp av masse god mat, i tillegg til en rekke vitaminer og mineraler og fiber som stort sett bare finnes i vegetabilsk mat. I stedet vil sannsynligvis kolesterolet ditt øke og du vil ikke ha overskudd til å være fysisk aktiv fordi musklene dine er tømt for energireserver.

Konklusjon: Fett forbrennes hvis du spiser mindre enn du forbruker, uavhengig av blodsukker og insulinnivå eller hva du spiser. Siden fett inneholder over dobbelt så mye kalorier som proteiner og karbohydrater, men metter i mindre grad, er det fornuftig å kutte ned på fettet når du skal ned i vekt + å øke aktivitetsnivået. Det er ikke holdepunkter for at en slik kost virker inn på tarmproblemer, søvnvansker, migrene og leddsmerter.

Cathrine Borchsenius:
+ Vi er alle forskjellige, og det er ingen tvil om at noen av oss med fordel kan kutte ned på karbohydrater, særlig de raske. Spesielt de som har det som kalles «insulinresistens», en tilstand som blant annet innebærer ugunstig kolesterolprofil, overvekt, og økt risiko for diabetes.

- Mye tyder på at et kosthold med litt mindre karbohydrater er bra for vekta, men at en ekstrem karbohydratrestriksjon (ketogen kost) ikke er særlig bra på sikt.

Konklusjon: Så lenge du velger de riktige karbohydratene, trenger du ikke å fintelle hvor mange gram karbohydrater du spiser. Skaldeman og Atkins og andre ekstreme lavkarbodietter er vanskelig å følge over tid.

Lavkarbo:
(Hexeberg)

Hva: Et karbohydratfattig kosthold med naturlige matvarer - kjøtt, fisk, egg, ost, smør, usukrede meieriprodukter, nøtter, frø, grønnsaker og bær. Dropp i all hovedsak karbohydratrike matvarer som vanlig brød, poteter, ris, pasta og søtsaker.

Hvorfor: Blodsukker og insulin holdes lavt og stabilt. Et svingende blodsukker fører til sult og søthunger. Insulin er et effektivt fettlagringshormon som også hemmer fettforbrenningen. På lavkarbokost brukes i hovedsak fett som energi istedenfor sukker. Søthunger og ulvehunger forsvinner og du blir godt ernært. Fettforbrenningen blir effektiv når det er lite tilgang på karbohydrater og insulinnivået er lavt. Noen må helt ned på 20-30 gram karbohydrater per dag for å få en skikkelig fettforbrenning. Lavkarbo kan også forebygge alt fra overvekt til tannsykdommer, sukkeravhengighet, ufrivillig barnløshet og psoriasis.

Ekspertenes dom:
Anne-Marie Aas:
+ Å styre unna matvarer som inneholder lite annet enn sukker og hvitt mel, kan nok være lurt for mange som sliter med overvekt eller høyt/svingende blodsukker. Likeså blir det ofte sunnere mat når man lager den fra bunnen av fra ferske råvarer, framfor mye halvfabrikata og ferdigmat, som ofte inneholder mye salt, fett og sukker.

- Fete meieri- og kjøttprodukter i store mengder vil kunne øke kolesterolet og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom — hvis du ikke samtidig går ned i vekt.

Konklusjon: Samme konklusjon som for GI-0-kosten over: Lover mye mer enn hva det er belegg for å si.

Cathrine Borchsenius:
+ Ingen tvil om at det er lurt å kutte ned på raske karbohydrater, særlig for dem som sliter med overvekt og svingende blodsukker.

- Det er ikke dermed sagt at en fintelling av karbohydrater er løsningen. Jeg ser heller ikke helt forskjellen på Hexberg og alle andre lavkarbo kurer som har blitt lansert.

Konklusjon: Så lenge man gir folk råd om å bevege seg nok, kutte ned på raske karbohydrater og samtidig øke inntaket av protein noe - og følger dem godt opp underveis - vil de uansett gå ned i vekt.

Fedon-metoden:

Hva: Spis ofte og så mye du vil, men maten må være satt sammen på riktig måte. Forbrenningen blir bedre når vi spiser ofte, så spis tre hovedmåltider og to mellommåltider daglig. Nok protein til alle måltider, mye matvarer med lav GI (grønnsaker og belgfrukter) og lite mat med middels/høy GI (sukker, finere brød og produkter av fint hvetemel, poteter, pasta, ris). Minst to porsjoner frukt og/eller bær og tre porsjoner grønnsaker daglig. Spis moderat med umettet fett daglig (fet fisk, nøtter, kjerner, frø, olivenolje, rapsolje).

Hvorfor: Vi kan regulere forbrenningen ved å styre blodsukkernivået i kroppen. Enkelte matvarer gir oss en kraftig blodsukker- og insulinstigning. Jo mer raffinerte karbohydrater med høy GI vi spiser(sukker, loff, ris, poteter), desto mer fett blir lagret. Mat med protein og med lav glykemisk belastning/færre karbohydrater gir best metthet og vektreduksjon over tid og forebygger vektoppgang etterpå. Høye blodsukkersvingninger forstyrrer hormonbalansen og har en rekke negative effekter på kroppens funksjoner. Med riktig kosthold får du en bedre livskvalitet og en rekke livsstilsplager og sykdommer, f.eks diabetes, kan forebygges og behandles.

Ekspertenes dom:
Anne-Marie Aas:
+ Dette er en kost som langt på vei er i tråd med Helsemyndighetenes anbefalinger og er godt dokumentert fra ulike vitenskapelige studier.

HAR VURDERT MOTEDIETTENE:Anne-Marie Aas. Foto: John Terje H. Hansen/Dagbladet
HAR VURDERT MOTEDIETTENE:Anne-Marie Aas. Foto: John Terje H. Hansen/Dagbladet Vis mer

- De fleste av oss har normal blodsukkerregulering og får ikke høyt eller lavt blodsukker avhengig av hva vi spiser. Det mest avgjørende for om vi legger på oss er om vi spiser for mye kalorier i forhold til hva vi forbruker. Derfor er mat med mye proteiner og karbohydratrike matvarer med mye fiber (lavglykemisk) den beste maten ved vektreduksjon: den gir lite kalorier per gram sammenlignet med fett og større metthetsfølelse.

Konklusjon: En sunn og fornuftig kost som er gjennomførbar for de fleste, men det er ikke riktig at vi kan styre forbrenningen ved å styre blodsukkernivåene i kroppen.

Cathrine Borchsenius:
+ En fornuftig metode som består av sunn og naturlig mat. Fedon var en av de første som satte fokus på hvorfor et kosthold med altfor mye raske karbohydrater kan øke risikoen for overvekt, og gjøre det vanskelig å gå ned i vekt igjen. I de nye kostrådene til helsedirektoratet, ser man at de også heller mot et kosthold som likner på Fedons når de gir råd om vektreduksjon.

- Det eneste som kanskje er litt feiloppfattet ved dette kostholdet er at man kan spise så mye man vil. Det stemmer ikke. Om du går opp i vekt eller ikke handler i bunn og grunn om hvor mye kalorier du får i deg.

Konklusjon: Et kosthold med lite raske karbohydrater, nok fiber og nok protein vil gjøre deg mettere, slik at du ikke har like stor tendens til å overspise som hvis du spiser på en annen måte.

Professor slakter motediettene
«Urealistisk og dårlig faglig utbygget». Det er ernæringsprofessor Svein Olav Kolsets dom over motediettene.

- Det slående for de fleste av disse diettene er at det ikke vektlegges hvor viktig en kombinasjon av et sunt kosthold og mye fysisk aktivitet er. Moderne anbefalinger fra seriøse fagmiljøer i mange land legger stor vekt på dette, sier professoren.

Detox er et godt eksempel på kosthold basert på «fikse ideer», mener han.

Gammeldags
- Rensing tar kroppen seg av selv ved hjelp av lever og nyrer. Sandovals Supermat er på sin side et eksempel på ideologisk kosthold med dårlig faglig dokumentasjon på positive helseeffekter.

- Det er et lite realistisk kosthold og passer ikke for vanlige folk, konstaterer Kolset.

Mens raw food har mye positivt ved seg - særlig med tanke på vegetarisk kosthold og overvekt, er Dr. Hexebergs lavkarbo-diett useriøs og gammeldags, mener Kolset.

- Dette er nok et kosthold med karbohydratfiksering som serverer myter om blodsukker som fyker opp og ned. Insulin er et viktig hormon som reguleres godt. Ved overvekt eller sukkersyke kan dette endres, men da snakker vi om sykdom og da trengs det oppfølging av fagfolk - helst klinisk ernæringsfsyiologer, sier han.

Tatt inn i varmen
Også Gi-Null-dietten er dårlig faglig underbygget, ifølge Kolset.

- Det bygger på misforståelser om hvordan insulin - som er et viktig hormon i kroppen - virker og skal virke.

Best skussmål får Fedon Lindberg:

- Det meste er i tråd med de offisielle anbefalinger, spis mye frukt og grønt og komplekse karbohydrater. Det er positivt. Grove kornprodukter og lite sukker har vært norske anbefalinger i årtier, sier Kolset. Men alt fokuset på Gi er unødvendig, mener han.

Trente seg slank
Gry Skrøvset (35) fikk overskuddet og energien tilbake da hun begynte å trene og spise sunt.
- For fem år siden veide jeg betydelig mer enn i dag. En hektisk jobb gjorde det lett å ty til ferdigmat. Og selv om jeg alltid hadde vært aktiv tidligere, rørte jeg ikke noe særlig på meg i denne perioden, sier 35-åringen.

Hun valgte å legge om livsstilen, satte av tid til regelmessig trim, spiste ofte - og i mindre porsjoner.

- Jeg gikk over til å spise vanlig mat, kuttet verken ut det ene eller det andre, men lærte meg til å stoppe før jeg ble skikkelig mett. Jeg var også bevisst på å spise mye fisk, rent kjøtt og grønnsaker, men kunne gjerne kose med med pizza og et glass vin i helgene, forteller Skrøvset.

Orker mer enn før
Resultatene lot ikke vente på seg: hun gikk ned flere kilo, følte seg friskere og mer energisk.

- Helsa ble mye bedre, jeg fikk mer ut av dagene og orket mer enn tidligere, sier hun.

Det kommer godt med på hjemmebane, med to små barn - 2 1/2 og 4 mnd - som krever en opplagt mamma. Etter to barnefødsler fungerer kroppen like godt som før.

- Jeg trente gjennom begge svangerskapene og var bevisst på å komme raskt tilbake til normalvekt. Jeg begynte også å gå turer med én gang jeg hadde født, sier tobarnsmoren fra Oslo.

Hun trener fire ganger i uka - løper, trener intervall, styrke og tar spinningtimer på treningskjeden Sats.
Rollemodell
- I tillegg til at jeg får ekstra energi av å trene, er dette den eneste tida jeg får bruke bare på meg selv - og det føles deilig, sier hun.

Hun har ingen tro på å følge trendy dietter eller gå på kjappe slankekurer.

- Ettersom jeg er rollemodell for barna mine, er det viktig å trene og spise sunn, vanlig mat. Det ville blitt helt feil å skulle gå på lavkarbo- eller fettkur med barn i huset. For meg handler det om en varig livsstilsendring, ikke en slankekur, sier Skrøvset.

MATEKSPERT: Cathrine Borchsenius. 
Foto: NINA/HANSEN, Dagbladet
MATEKSPERT: Cathrine Borchsenius. Foto: NINA/HANSEN, Dagbladet Vis mer