UTELIV: I Soweto er folk på gatene hele dagen, så det er lett å komme i kontakt med dem. Foto: SOWETO CYCLE VISITS
UTELIV: I Soweto er folk på gatene hele dagen, så det er lett å komme i kontakt med dem. Foto: SOWETO CYCLE VISITSVis mer

Her er ikke folk vant til sykler, eller at noen er interessert i dem

Tar med turister på rundtur i hjembyen Soweto.

(Dagbladet Reise): I townshipen Soweto sør-vest for Johannesburg har de navn for forskjellige typer mennesker som kommer på besøk: Folk som bare sitter på buss for å ta bilder ut av vinduet kaller de for turister.

Ellers finnes det gjester. Det er folk som faktisk overnatter i township. Og det finnes besøkende.

Ikke vant til sykler For å være besøkende i Soweto er det lett å ta kontakt med Charmaine Dlamini, som er født, oppvokst og fortsatt bosatt i Soweto. Hun har startet et bedrift som heter «Soweto Cycling Visits». Ved siden av marketing studiene sine, begynte hun for omtrent fem år siden å vise folk rundt i byen- på sykkel. Hun holder med å profesjonalisere turene.

- Folk liker når besøkende eller gjester kommer, sier Dlamini.

Det er litt spesielt, for folk i Soweto er ikke vant til sykler - og folk i Soweto er ikke vant til at noen er interessert i dem.

- Menneskene her har aldri opplevd at noen har lyst å høre på dem, sier Dlamini.

Hjem til bestemor Turen starter i hytta til bestemoren hennes. Rett innenfor ligger stua, det finnes ikke plass til en gang. Bare en sofa og en lenestol står i stua. Det er så vidt du kan passere til kjøkkenet.

Fire mennesker skal bo i hyttene i Soweto, men ofte er det 16 som faktisk gjør det.

GRAVER: En statue i Credo Mutwa Village som symboliserer et menneske. Før i tiden fikk menneskene, som snart skulle dø, ikke lov til å bli boende i byen, siden folk trodde at døden ellers kommer til hele byen. Slemme mennesker ble bare kastet i et hull. Foto: M. KEILBACH
GRAVER: En statue i Credo Mutwa Village som symboliserer et menneske. Før i tiden fikk menneskene, som snart skulle dø, ikke lov til å bli boende i byen, siden folk trodde at døden ellers kommer til hele byen. Slemme mennesker ble bare kastet i et hull. Foto: M. KEILBACH Vis mer

Derfor er det mye som skjer på gatene. Folk fra Soweto er ute nesten hele dagen. Kvinner bærer tunge, store kurver på hodet, mens menn sitter på trestubber og drikker Joburg Beer, en øl laget av mais og hirse, som blir solgt i en liters kartonger.

«Don't drink and walk on the road, you may be killed» står det på kartongen.

- De fleste som drikker øl, har ikke råd til bil, forklarer Dlamini.

På forhånd er det mulig å velge forskjellige turer, en inkluderer en tur til huset der Nelson Mandela bodde i 60 tallet. Men det finnes også andre spennende ting å se.

Afrikansk kultur og religion Vår sykkeltur fortsetter mot Oppenheimer Tower, hvor vi tar en pause. Fra toppen av tårnet kan man nesten se hele Soweto, som er kortversjon for South Western Townships.

Tårnet er laget av teglstein fra bydelen Sophiatown, som ble ødlagt i 1963 for å få alle svarte mennesker ute av bydelen.

Nede ved tårnet ligger det Credo Mutwa Cultural Village. Det er flere gamle hytter der, som skal fortelle litt om historien av Soweto. Lebo bor her fortsatt, han jobber frivillig som altmuligmann.

TOWNSHIP: Det bor så mange mennesker i husene til høyre, at det finnes ei bølgeblikk hytte slik at beboerne kan få tid for seg selv. Foto: M. KEILBACH
TOWNSHIP: Det bor så mange mennesker i husene til høyre, at det finnes ei bølgeblikk hytte slik at beboerne kan få tid for seg selv. Foto: M. KEILBACH Vis mer

Han forteller om afrikansk kultur og religion, og om barna sine, som fikk lov til å gå på skolen. Men han har ikke råd til å betale skolepengene, så de kan ikke få vitnemål.

Neste stopp er ved to hostels, som en gang ble bygd for svarte arbeidere, som skulle jobbe for hvite mennesker i gullgruvene i Johannesburg. Menn måtte bo der uten familiene.

Barna har på seg klær fra Tyskland Familiene fikk ikke lov til å komme til Soweto, fordi de hvite ville at de svarte skulle flytte derfra etter de var blitt ferdig med jobben. Men noen kom likevel.

På forsiden ser husene ikke verst ut, på baksiden er det masse elendighet. Masse søppel ligger rundt, husene faller nesten fra hverandre.

Folk pusser tenner utenfor hyttene, barna har på seg bruktklær fra Tyskland. Ei lita hytte av bølgeblikk er bygd opp slikt at familiene, som bor sammen i hostels, kan få litt tid for seg selv.

Vi sykler med ganske dårlige sykler, som ikke ville være lov til å bruke i Norge, over stein og jord. Noen ganger låser bremsene seg, eller pedalene faller av. Men Charmaine Dlamini har en assistent med seg, Thulani Tshabalala, som fikser det med en gang.

Vi kommer forbi to store hus, som ikke passer til Soweto, hvor alle hus bare har en etasje.

- Staten har begynt å bygge sosiale bolig, men i hyttene folk har nå, kan de bo gratis. Så selv om det er billig å bo i ordentlige hus, er det for dyrt for de fleste, sier Dlamini.

Preget av apartheidstiden Neste stopp er Regina Mundi Church, en kirke som ble kjent under Soweto opprøring i 1976. Studentene samlet seg i kirken, og politi skjøt in der. Man kan fortsatt se kulehullene.

I Soweto sentrum er det mye liv når vi kommer dit. I de siste åra har Soweto fått både kjøpesenter, restauranter og idrettsplasser. Prisene er mye lavere enn i resten av Johannesburg.

Vi kommer til en slags kiosk, som egentlig bare er ei vanlig hytte. Men siden så mange er arbeidsledig her, må de finne på ting for å tjene penger. Vi får prøve mais-hirse-øl, som smaker som dårlig melk. Det som er bra med sykkel er at man kommer i kontakt med folk så fort.

Drømmer ikke er gått i oppfylelse Vi snakker litt om hvordan Soweto har forandret seg etter apartheid med dem som bor i huset. De sliter med at drømmer ikke er gått i oppfylelse. De håpet på at det blir bedre etter Mandela ble president i 1994, men fortsatt er det mer enn 40 prosent som ikke har jobb.

Det er fortsatt nesten bare svarte mennesker som bor i Soweto. Før var det mange hytter av bølgeblikk med for mange mennesker som bodde der. Nå er det hytter av betong med for mange mennesker som bor der.

Turen ender i Charmaine Dlaminis besteforeldrenes hus. Hun anbefaler et sted å spise lunsj. Folk der er ikke vant til at hvite mennesker kommer på besøk.

- De fleste tør nok ikke det. Det er fortsatt mye kriminalitet her, sier han som eier stedet.

HANDLETUR: Kvinner bærer tunge kurver med innkjøpet på hodet. Foto: MIRIAM KEILBACH
HANDLETUR: Kvinner bærer tunge kurver med innkjøpet på hodet. Foto: MIRIAM KEILBACH Vis mer
ØPPRØRING: Utstilling om Opprøring i 1976 i Regina Mundi Church Foto: M. KEILBACH
ØPPRØRING: Utstilling om Opprøring i 1976 i Regina Mundi Church Foto: M. KEILBACH Vis mer