USLÅELIG: VI elsker ost og de fleste går for gulost. Bare en av ti foretrekker brunost. Foto: MELK.NO
USLÅELIG: VI elsker ost og de fleste går for gulost. Bare en av ti foretrekker brunost. Foto: MELK.NOVis mer

Her er nordmenns favorittpålegg

Hvor typisk er du? Sjekk lista.

Du kan like gjerne få svaret med en gang, og det er ost.

Hvis nordmenn måtte velge bare ett pålegg ville hele 42 prosent av oss valgt ost på brødskiva.

Det viser en spørreundersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

Gulost mest populær Med 28 prosent av stemmene kommer gulosten ut som en klar favoritt, mens brunosten foretrekkes av 10 prosent. Nesten halvparten av oss har en eller annen form for ost som favorittpålegg.

I gjennomsnitt spiser hver nordmann nå 19 kilo i året. Økningen i forbruket gjelder både norskprodusert og importert ost.

KJØTT: Osten danker ut kjøttet på skiva, men det er forskjeller mellom kjønnene. Menn velger både søtpålegg, kjøttpålegg og fiskepålegg i større grad enn kvinnene. Foto: JOHN T. PEDERSEN
KJØTT: Osten danker ut kjøttet på skiva, men det er forskjeller mellom kjønnene. Menn velger både søtpålegg, kjøttpålegg og fiskepålegg i større grad enn kvinnene. Foto: JOHN T. PEDERSEN Vis mer

Det er så mye at vi begynner å nærme oss de som spiser mest ost i verden, nemlig franskmennene.

Hver franskmann koser seg med over 26 kilo i løpet av et år.

Ny rekord ifølge Melk.no har vi aldri spist mer ost enn vi gjør nå. I løpet av de siste fem årene har vi økt osteinntaket med over 10 prosent. Det viktigste bruksområdet er som pålegg.

Blant de andre påleggssortene kommer kjøttpålegg høyt opp på listen. 19 prosent ville valgt et eller annet kjøttpålegg, mens 17 prosent ville valgt fisk på skiva om de bare fikk velge ett pålegg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Søte pålegg som syltetøy og sjokoladepålegg er ikke så populært. Bare 8 prosent går for det søte når de skal ta seg en brødskive.

Populært blant kvinner Både menn og kvinner har ost som favorittpålegg, men osten er aller mest populær blant kvinnene.

KLASSIKER: Gulost er ikke gulost for alle. Mange vil bare ha Jarlsberg, men magre ferskoster som cottage cheese og kvarg (kesam)  øker mest. Foto: TORBJØRN GRØNNING
KLASSIKER: Gulost er ikke gulost for alle. Mange vil bare ha Jarlsberg, men magre ferskoster som cottage cheese og kvarg (kesam) øker mest. Foto: TORBJØRN GRØNNING Vis mer

Selv om mer enn 60 prosent av osten vi spiser er gulost, er det de magre ferskostene som cottage cheese og kvarg (kesam) som har økt mest de senere årene.

Menn velger både søtpålegg, kjøttpålegg og fiskepålegg i større grad enn kvinnene. Det er også store forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder hvilket pålegg man ville valgt hvis man bare kunne valgt ett.

Ost er minst populært blant de under 30 år, og mest populært blant de over 60 år. For kjøttpålegg er det motsatt.

- At vi ser en tydelig aldersforskjell i hva man foretrekker som pålegg kan nok ha noe med utviklingen i tilbudet av pålegg å gjøre. De som er over 60 år har vokst opp i en tid der ost var vanlig, mens kjøttpålegg var mer sjeldent, sannsynligvis grunnet pris, forklarer Ida Berg Hauge, daglig leder i Melk.no.

Mer norsk Vi spiser mest norskprodusert ost

VINNEREN: Unge, gamle, kvinner, menn - alle liker gulost. Foto: MELK.NO
VINNEREN: Unge, gamle, kvinner, menn - alle liker gulost. Foto: MELK.NO Vis mer

Importert ost utgjorde i første kvartal i år 12,9 % av det totale ostevolumet.

Kanskje ikke så rart.  Norsk ost er i vinden om dagen. Både nordmenn og resten av verden kan kose seg med prisbelønnede oster som Kraftkar, Munkeby og Holtefjell.

- Det er så mange flinke, jeg er imponert. Det er også en fantastisk kvalitet på de norske ostene, sa Dagbladets kokk Arne Brimi til oss i forrige uke.

Brimi er ikke overrasket over at vi også i Norge kan produsere god ost, og at resten av verden ikke bare forbinder Norge med Jarlsberg og brunost i osteverden.

Flinke gårdsbrukere og den gode kvaliteten på melken vår gjør at vi klarer å få til like gode oster som andre, mener han.

Brimi er glad for at vi i økende grad tar del i den internasjonale osteverden, og tar innpå Europa.

Han  er ikke så opptatt av om ostene er økologiske. Mye økologisk er godt, mye er det ikke.