Her er svarene på barnas vanskelige spørsmål

Død, sex, mensen og tykke menn.

KAN VÆRE VANSKELIG: Det er ikke bestandig like lett å vite hva du skal svare når barna spør deg spørsmål om sex og død. Foto: Patrice LAPOIRIE
KAN VÆRE VANSKELIG: Det er ikke bestandig like lett å vite hva du skal svare når barna spør deg spørsmål om sex og død. Foto: Patrice LAPOIRIEVis mer

- Vi må slutte å tro på at barn snakker på kommando, og når vi har behov for det.

Noen spørsmål fra barn kan være så direkte at du helst vil synke ned i et hull i bakken. Men barn spør ikke fordi hensikten er å gjøre deg mest mulig flau, men for å få innsikt og forståelse om hvordan den henger sammen, denne verdenen rundt dem.

Vær forberedt på spørsmål - Barn har krav på å bli tatt på alvor. Men ofte er vi kanskje for raske til å svare på det vi tror at barn spør om. Hva er det egentlig barnet ønsker, og trenger svar på, sier spesialpedagog Emilie Kinge til foreldre.no.

Kinge er også førskolelærer, og forfatter av blant annet boken «Barnesamtaler» (2006) som omhandler hvordan voksne kan få i gang samtaler med barn.

Foreldre som til en viss grad er forberedt på hva som kan komme av spørsmål, kan dra nytte av det for å få i gang den gode samtalen med barnet.

Tenk høyt sammen med barna Gode svar er en viktig kilde til kunnskap hos barn, men noen ganger kan svarene kanskje bli servert litt for raskt uten at en egentlig har forstått hva barnet spør om.

I en artikkel foreldre.no publiserte i fjor, påpeker spesialpedagog og forsker, Jon-Håkon Schultz, ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress at det kan skje at foreldrene ikke kan svare på barnas spørsmål, men at det ikke er nødvendig å bli stum av den grunn.

- Tenkt høyt og filosofer over ulike forklaringer sammen med barnet. Diskuter videre hvem andre en kan spørre for å få svaret, kanskje kan dere google det på nettet? Eller spørre bestemor eller naboen?

Schultz ga i 2008 ut boken «Kan vi snakke med barn om alt?» sammen med barnepsykolog Magne Raundalen, som for seg hvordan voksne kan snakke med barn om vanskelige tema.

Skuffer ved middagsbordet Det kan være en øvelse å komme med rett svar til rett tid når barnet spør, og noen ganger har man rett og slett ikke tid til å komme med forklaringer. Det kan også være en utfordring å finne rom til kvalitetstid som kan føre til en god samtale mellom liten og stor.

- Vi voksne må forstå er at disse øyeblikkene ikke alltid oppstår når vi ønsker det. For eksempel er det mange foreldre som blir frustrert og skuffet når barn ikke åpner seg og snakker ved middagsbordet. Dette er ofte mer i vår interesse enn barnets, sier Kinge.

Gjør deg tilgjengelig Hun mener at når den voksne inviterer til rolige samtaleøyeblikk, vil barnet komme fram med det de har på hjertet. De er imidlertid avhengige av at vi er tilgjengelige for det de kommer med. Ellers kan de lett miste troen på voksne som gode samtalepartnere. De fleste voksne, mener Kinge, kan sikkert også oppøve egen sensitivitet på når barnet plumper ut med ting de er opptatt av.

- Det vi må slutte å tro på, er at barn snakker på kommando, og når vi har behov for det! Men gjør vi oss tilgjengelige, kan vi nok regne med at barnet vil utnytte dette i egen interesse, sier Kinge.

Samtaler på sengekanten Hennes personlige erfaring er at gode samtaleøyeblikk kan oppstå på sengekanten i godnatt-situasjonen. Leser man en bok på sengekanten råder hun til å legge inn en invitasjon til samtale, og litt stilletid, og ikke bare klappe sammen boken med et «god natt» og forlate rommet.

- Litt ekstra tid her kan åpne for gode samtaleøyeblikk. Spesielt dersom det blir en rutine, og barnet venner seg til at dette er en tid der du har ro til å høre etter, sier Kinge.

Unngå revolverintervjuet Hun mener også bilturen er en fin anledning til å prøve å få i gang en samtale. Da slipper barnet som regel unna den unna den litt krevende blikkontakten, forventningspresset og foreldre som nærmest intervjuer det med spørsmål som de ønsker svar på.

Det daglige forhøret om «Hvordan har du hatt det i barnehagen?»,«Hva har du gjort i barnehagen i dag?» og «Hvem har du lekt med?», kan vise seg å være kjedelige spørsmål for barn, og fører ikke nødvendigvis til den nære dialogen.

Unngå pinlige situasjoner Kinge påpeker betydningen av å snakke med barn i «fredstid». Det innebærer å gi barn gode svar, god veiledning og gjerne utdypninger i situasjoner med god tid til den gode samtalen. Ved sengetid, under bilturen eller på turen i skogen kan det være rom for å utdype spørsmålene man ellers må svare kort på i forbifarten.

- Da kan vi også gi den veiledningen som gjør at vi unngår slike spørsmål i pinlige situasjoner, som for eksempel «Hvorfor har den mannen flekker i ansiktet». Da kan vi snakke generelt med barn om hvor slike spørsmål hører hjemme og utvide barns evne til å ta hensyn til andre mennesker, sier Kinge.

Konkrete svar Hun mener at det er viktig å ikke overdrive forklaringene overfor barna. Hun forklarer barn som umiddelbare, oppmerksomme og uskyldige i sine spørsmål, og at konkrete svar på konkrete spørsmål ofte er det beste.

- Barn spør der voksne tier. Kanskje har vi selv noe å lære, og kanskje kan våre fortielser være vel så sårende for den barnet snakker om.

Du kan utsette samtalen, men... ...ikke glem å følge opp. Har du ikke umiddelbart tid til å svare på spørsmålene som kommer, er rådet å ikke glemme å ta opp tråden. I motsatt fall kan barnet svare med å miste troen på deg, bli klengete eller oppføre seg på en uakseptabel måte. All oppmerksomhet er bedre enn ingen - selv kjeft.

- Dersom barnet opplever mange nok ganger at mamma eller pappa aldri kommer tilbake til det - glemmer det eller overser det, så kan de oppleve seg grunnleggende avvist. Dette kan føre til at de enten slutter å spørre og invitere til kontakt, eller krever oppmerksomhet på andre måter, sier Kinge.

Søker trygghet i svarene Det finnes egentlig ingen riktig eller gal måte å svare barn på. Kinge mener at den voksne må finne sin egen form, og vurdere i situasjonen hvor langt eller kort svaret bør være. Det kan smart å ha oppmerksomheten på to steder, og finne ut hva barnet trenger å få svar på, hvordan reagerer du selv på barnets spørsmål og hva gjør det med deg.

- Barn trenger ofte svar som er trygghetsskapende. Evner man ikke å svare godt der og da, kan det være nødvendig å gå i seg selv for så å ta spørsmålet opp igjen senere. Dette gjelder spesielt spørsmål som angår skilsmisse, død eller spørsmål der barnet kan trenge forsikringer eller svar som møter deres egne bekymringer og forestillinger, sier hun.

Samtalen reduserer ensomhetsfølelsen Emilie Kinge er ikke spesielt opptatt av om det er mamma eller pappa som er de flinkeste til å snakke med barna sine.

- Jeg er mer opptatt av at barn trenger nærværende voksne og gode samtalepartnere uansett kjønn, posisjon og rolle i livene deres. Det å snakke med barn, hjelpe dem til å se sammenhenger og å finne mening i det som skjer rundt dem, handler om å redusere barns ensomhetsopplevelse.

- Og det handler om barnets behov for å bli sett. Barn kan ikke leve uten. De må bli sett i sine behov, og ikke bare for hva de er og hva de gjør, sier hun.

Del dine erfaringer Har du opplevd at det er vanskelig å snakke med barn, eller har blitt overrumplet med spørsmål som har satt deg helt ut?

I kommentarfeltet kan du dele spørsmålene du har fått, og skrive om hvordan du løste oppgaven med å svare.

Les også:

Slik er barnets språkutvikling

Ikke si dette til barna

Barnehagebarn snakker best

Slik snakker du med barn om seksualitet

Dette er lurt å lære barna

Kvalitetstid er gått ut på dato

Ikke prøv å være superforeldre

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.