GÅR OVER: Det er ikke sikkert at plagene forsvinner av seg selv. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com
GÅR OVER: Det er ikke sikkert at plagene forsvinner av seg selv. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.comVis mer

Her er tegnene som betyr legebesøk

Du kan være sykere enn du tror.

Hodepinen kommer snikende, kroppen verker og du drar på deg teppe nummer tre for ikke å fryse. Men hvilken sykdom har du egentlig pådratt deg?

Vinteren kommer dessverre med en rekke ubudne gjester i form av bakterier og virusinfeksjoner, og som oftest er det bare en ting å gjøre. Ta tiden til hjelp.

Trøsten er at de fleste vinterplager faktisk går over av seg selv, og at det beste du kan gjøre er å stelle pent med seg selv. Få familien til å diske opp med varm te, halslinser og ukeblader mens du venter på at symptomene skal forsvinne.

Det går over - Luftveisinfeksjoner, som flere av disse vinterlidelsene, tar gjerne en ukes tid - uansett hva man gjør av egenbehandling. Det er som regel bare å ta det med ro og la det gå over av seg selv, sier spesialist i allmennmedisin og blogger Kari Løvendahl Mogstad.

Går det langt over en uke og man kjenner seg like dårlig, skal man imidlertid oppsøke legen.

Det samme gjelder dersom man sliter med pusten, hoster seg helt sliten eller ikke får i seg mat og drikke.

Her er tre av de vanligste vinterlidelsene:

Bihulebetennelse: Symptomer: Intens hodepine i panne eller kinn, tannverksymptomer, feber og farget snørr

Hva gjør du? Skyll og rens nesen med nesehorn som kjøpes på apoteket, bruk slimsvellende nesespray eller nesedråper, paracet mot smertene. Høy smerte eller trykk kan skyldes en bakterie, og man trenger antibiotika som får resept for hos legen.

- Ved hevelse i neseslimhinnen på grunn av forkjølelse eller allergi, stenges bihulene av. Det kan da være bakterier i bihulene som formerer seg og fyller opp bihulene slik at den som rammes får bihulebetennelse, sier Svein Høegh Henrichsen.

Som regel skyldes bihulebetennelsen et virus, og kun i sjeldne tilfeller er det bakterier inne i bildet.

Trykk i hulrom - Vi har flere hulrom, eller bihuler i ansiktsskjelettet, og det er når trykket øker inne i bihulene man får smerter. De vanligste bihulene å få plager i, er de såkalte Maxillar-bihulene, som ligger ved siden av nesen, sier Kari Løvendahl Mogstad.

Da kan man kjenner smerten som en tannpine eller ved at det er plagsomt å bøye hodet fremover.

- Det kommer gjerne grønt, illeluktende snørr ut av neseborene, sier hun.

Ta det med ro Som regel kan du følge samme behandlingsopplegg som ved en forkjølelse. Ta det litt mer med ro til symptomene går over.

- Ved mye smerte eller trykk kan man eventuelt gå til legen og sjekke om tilstanden skyldes en bakterie. I så fall kan du få antibiotika, sier Høegh Henrichsen.

Dersom man får tømt bihulene med nesespray, går imidlertid symptomene vanligvis over uten bruk av antibiotika.

- Man trenger således ikke å oppsøke lege før det har gått tre til fire dager til en uke uten at tilstanden har bedret seg, sier han.

Bronkitt: Symptomer: Mild feber, vedvarende irritasjonshoste, hosting om natten, pipelyder fra lungene og mer slimproduksjon, sårhet i brystet.

Hva gjør du? Drikk mye, hvil, unngå tobakksrøyk, bruk hostemikstur, ta eventuelt paracet mot smerter og feber. Bronkitt går som regel over av seg selv, men besøk lege ved mye farget slim og tung pust.

- Bronkitt er en forbigående betennelse i slimhinnen i luftrøret eller bronkien. Det kommer gjerne etter en vanlig forkjølelse, særlig hos røykere, sier Kari Løvendahl Mogstad.

Hoste og sårhet i brystet er kjennetegn på denne sykdommen.

- Man har gjerne tørrhoste uten at det kommer noe opp når man hoster, sier hun. Som oftest skyldes bronkitt et virus.

Fem dager i strekk - Definisjonsmessig har man akutt bronkitt dersom man hoster mer enn fem dager som beskrevet over, sier Svein Høegh Henrichsen.

Som regel vil sykdommen gå over av seg selv, men hvis du er tungpustet og har mye farget slim, bør legen ta en kikk på deg.

Dette for at man skal kunne utelukke kronisk bronkitt som gjerne skyldes underliggende astma eller kols.

- Man bør også utelukke en bakteriell infeksjon og sjekke at tilstanden ikke har flyttet seg helt ned i nedre luftveier og blitt en lungebetennelse, sier Høegh Henrichsen.

Lungebetennelse: Symptomer: Hoste, betydelig tungpust, brystsmerter, feber og oftest farget oppspytt.

Hva gjør du? Hvile, drikk mye, paracet mot eventuelle smerter og feber. Gå til legen for antibiotika, ved bakteriell pneumoni. Personer i risikogrupper bør gå til legen.

- Lungebetennelse er den mest alvorlige av disse vinterlidelsene. Her er det en betennelse av selve lungevevet, og det kan i tillegg være betennelse i andre deler av luftveiene samt i hinnen som ligger rundt lungene, sier Kari Løvendahl Mogstad.

De vanligste bakteriene er pneumokokker og Henmophilus Influenzae, men det er også vanlig med virus eller mikrober kalt Mycoplasma eller Chlamydia.

- Man kan få lungebetennelse etter at man først har hatt bronkitt eller forkjølelse, og det er røykere og folk med svak helse som har størst risiko, sier hun.

Tørrhoste Så har du feber og vondt i brystet samtidig som du hoster, kan det hende du har fått en lungebetennelse.

Hosten er da gjerne tørr i begynnelsen, mens den blir gulaktig, blodig eller rustfarget etter hvert.

Fargen skyldes ifølge www.nettdoktor.no at materie hostes opp fra lungene. Det er også typisk med overfladisk pust og en følelse av at man får for lite luft.

Personer som har fjernet milten, syke eldre, kronisk syke, personer med dårlig immunforsvar og alkoholikere utgjør risikogruppene.

Tungt å puste - Hos små barn med lungebetennelse eller såkalt bronkiolitt, som for eksempel RS-virus, kan det være vanskelig å vurdere alvorlighetsgraden. Noe som kjennetegner syke småbarn er imidlertid hurtig pustefrekvens og at man ser på brystkassen deres at de strever med å puste, sier Løvendahl Mogstad.

Når legen lytter på lungene til folk som kommer med spørsmål om pneumoni, hører de i en del tilfeller såkalte fremmedlyder. Legen tar også CRP for å kunne skille mellom virus og bakterier samt å vurdere alvorlighetsgraden.

- Vi kan også ta prøver fra nese eller svelg for å finne ut mer av hva plagene skyldes, sier hun.

LES OGSÅ: Sjekk om du har kyssesyke
Influensa eller bare forkjølet?
Avføringen avslører deg
Fire grunner til at forkjølelsen vedvarer
Slik vet du at du har influensa

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.