PANT PÅ PIGGDEKK: Er du bosatt, heltidsstudent eller jobber i Bergen eller Trondheim kommune, kan du få pant på piggdekkene dine. Trønderne får mest. Foto: PER ERVLAND
PANT PÅ PIGGDEKK: Er du bosatt, heltidsstudent eller jobber i Bergen eller Trondheim kommune, kan du få pant på piggdekkene dine. Trønderne får mest. Foto: PER ERVLANDVis mer

Her får du pant på piggdekkene

Noen kan få 1200 kroner, andre får ingenting.

(DinSide): Fra 1. november til andre mandag etter 2. påskedag er det tillatt å kjøre med piggdekk (utvidet periode i Nordland, Troms og Finnmark).

Og når piggdekksesongen begynner, er det ekstra viktig at du sjekker mønsterdybden - den er nemlig annerledes nå enn om sommeren.

Vil du slippe å betale piggdekkavgiften (uten å prøve deg på mer eller mindre tvilsomme metoder), er løsningen å bytte ut piggdekkene med piggfrie dekk.

Best av alt: Bor du i Bergen eller Trondheim, får du pant for de gamle piggdekkene.

Trønderne kan få 300 kroner per dekk, som vil si totalt 1200 kroner for fire dekk, mens bergenserne får 200 kroner per dekk, og altså totalt 800 kroner for fire hjul.

Mye å spare Det er bare de som er bosatt i eller som har arbeidssted i en av disse to kommunene, som kan benytte seg av tilbudet om piggdekkpant.

Er du smart og også sjekker dekkprisene, kan du spare opp mot 3000 kroner totalt hvis du regner sammen piggdekkpanten og penger spart på å velge billigste utsalgssted.

Og er du for eksempel bergenser som studerer i Trondheim, lønner det seg naturligvis å benytte seg av panteordningen i Trondheim - ettersom du får mer for piggdekkene der enn du gjør i Bergen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

80 000 har fått pant for piggene sine Totalt har over 80 000 personer benyttet seg av piggdekkpant-ordningen siden oppstarten.

Trondheim startet opp i 2001, og der har over 26 000 benyttet seg av ordningen siden oppstart. Bergen startet panteordning i 2006, og siden oppstart har den blitt brukt av nesten 55 000.

Tilbudet var spesielt populært i starten.

I den første sesongen i Bergen var det drøye 30 000 som byttet inn piggdekkene sine, mens tallet året etter var cirka 8500. Forrige sesong var det bare 1500 bergensere som byttet piggene mot piggfrie vinterdekk.

Mindre populært nå enn før I Trondheim er det nå rundt 300-400 som benytter ordningen hver høst.

- Ja, det var et svært populært tilbud den gangen Trondheim innførte piggdekkgebyr. Den første høsten benyttet 13 500 seg av tilbudet. De neste årene med piggdekkgebyr var det mellom 1500 og 2500 som benyttet ordningen årlig. Etter at piggdekkgebyret forsvant i 2010, har 300-400 benyttet ordningen hver høst, forteller Tore Berg i Miljøenheten i Trondheim kommune.

Bergen har altså fremdeles gebyr for bruk av piggdekk, mens Trondheim kommune avviklet piggdekkgebyrordningen i 2010.

Klarer du ikke helt å bestemme deg for om du vil kjøre med eller uten pigg, kan denne svenske oppfinnelsen være lovende: Pigg og piggfritt i samme dekk

Usikkert hva som skjer neste år Målet med både pante- og gebyrordningene er selvsagt å få ned piggdekkbruken i byene, fordi dette bidrar til svevestøv og påfølgende helseproblemer.

I Trondheim ble pantesatsen satt på bakgrunn av piggdekkgebyr-satsen. Da de startet ordningen, fikk bilistene 250 kroner per dekk - som var samme pris som for et sesongoblat for piggdekkgebyr. Da sesongoblatet for gebyr ble hevet til 1200 kroner, ble også panten hevet tilsvarende.

Dersom du vurderer å bytte dine gamle piggdekk, kan nå være sjansen til å tjene penger på det:

- Det er ikke vurdert hva som vil skje neste år med ordningen, forteller Berg i Trondheim kommune.

I Trondheim har andelen med piggfrie dekk sunket med cirka 15 prosentpoeng etter at piggdekkgebyret ble avviklet i 2010. I samme periode har det også vært overskridelser av forurensningsforskriftens bestemmelser om luftkvalitet.

Berg sier til DinSide at piggdekkrefusjon ved bytte fra piggdekk til piggfrie vinterdekk ikke er tilstrekkelig som virkemiddel for å redusere piggdekkandelen, og at kommunen jobber med blant annet holdningsskapende arbeid og tiltaksplan for god vinterdrift av veiene, og for å holde svevestøvet nede.

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.