Her har tida har stått fullstendig stille siden 1883

Setter likevel standardene for hele bransjen.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

RIBIERA GRANDE (Dagbladet reise): Når du tråkker over dørterskelen til Chá Gorreana, er det som tida har stått fullstendig stille siden 1883.

Det var da den driftige forretningskvinnen Ermelinda Gago Da Camara og hennes sønn fant ut at det kunne være smart å starte tefabrikk på Azorenes største øy, Sao Miguel.

Siden har det skjedd særdeles lite med både råvarene og produksjonsmetodene på fabrikken. I våre dager regnes etablissementet å være vel så mye et museum som Europas eneste gjenværende tefabrikk.

Setter standarden Likevel er produktene fra Chá Gorreana viktige for bransjen. Tetypene herfra er standardene som alle andre produsenter av økologisk te forholder seg til.

UTRANGERT: Den gamle dampdrevne maskinen har nok gjort sitt, men passer veldig flott som en autentisk pynt utenfor tefabrikken. Foto: EIVIND PEDERSEN
GAMMELT MÅL: På Europas eneste tefabrikk, Chà Gorreana, står tida stille. Dette instrumentet på den over hundre år gamle engelske tørkemaskinen går selvsagt i tommer. Foto: EIVIND PEDERSEN
BORDDAMER: Disse blide damene utgjør kvalitetssikringen ved den eldgamle tefabrikken på Azorene. De sorterer og sjekker hvert eneste teblad før utsending til forbrukerne. Noen ganger får de litt tips fra turister som er innom. Foto: EIVIND PEDERSEN
I DRIFT: Mange av maskinene i tefabrikken er fra 1840-tallet. Denne trommelen drives av lange reimer som er forbundet til et sentralt drivverk. Foto: EIVIND PEDERSEN
UTSALG: Turister som kommer innom den gamle tefabrikken, kan kjøpe nylaget te og annet tilbehør. Foto: EIVIND PEDERSEN

I de smaragdgrønne åsene på nordvestsiden av den frodige atlanterhavsøya blir teplantene dyrket uten å komme i kontakt med verken ugressmidler, sprøytemidler eller andre kjemiske stoffer.

I fabrikkutsalget kan du shoppe både nytørket te og annet tilbehør.

Egen nettbutikk For kort tid siden tok tefabrikken spranget inn i dataalderen og åpnet egen nettbutikk.

Når arbeiderne har høstet bladene, bærer det rett inn i fabrikken der de foredles i ærverdige «Marchals Choice»-maskiner som dateres helt tilbake til 1840-tallet.

Den erkeengelske maskinparken får tankene til å spinne om hvordan britene tok for seg av koloniene sine og dyrket te som skulle behage ved overklassens tradisjonsrike «afternoon tea».

BORDDAMER: Disse damene utgjør kvalitetssikringen ved den eldgamle tefabrikken på Azorene. Rundt bordet sitter de hver bidige dag og sorterer og sjekker hvert eneste teblad før utsending til forbrukerne. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer

Fra de historiske hagene kommer duften av eksotiske planter og sjeldne teplanter. Alt behandles som i eldgamle dager.

Kontrollerer hvert blad Det mest spesielle ved tefabrikken er bruken av menneskelig arbeidskraft i sorteringen av teen. Rundt et velbrukt hvitt bord sitter opptil syv kvinner og sørger for at hvert eneste lille blad blir kvalitetskontrollert før pakking.

- Dessuten fjerner vi grener og harde stilker som ingen vil ha i teen sin, forteller Anna, en av kvinnene ved sorteringsbordet.

Ingen av dem kan tenke seg andre jobber, trass i at det ser både monotont og kjedelig ut.

- Vi har alle jobbet her i en årrekke og kan ikke tenke oss noe annen jobb, sier en av veteranene.

Frynsegoder - Dessuten er det hyggelig med så mange besøkende som går gjennom arbeidsrommet vårt og tar bilder av oss. Noen putter også noen penger i tipskassa, så da får vi litt frynsegoder også, sier hun.

- Hva drikker dere til lunsjen?

- Vann - og av og til egenprodusert te, avslører damene.