Her kan du tilbringe formiddagen i 2000 meters høyde

Og få sydenfølelse på en øde strand på ettermiddagen.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet Inne og Ute): Et landsens liv

Mer enn de andre småbøndene ved foten av Picos de Europa har «Pepín» gitt begrepet gårdsturisme et nytt innhold. Under fjellskrenten av «Picos de Europa» serverer småbøndene et velsmakende alternativ til paella og turist-Spania.

EVENTYRSLOTT: Basilikaen i Covadonga. Foto: KJERSTI GJEMS VANGBERG
KYKKELIKY: Frittgående høner legger velsmakende egg. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
KRAFTIG KOST: Store, hvite bønner er en viktig del av fabada, gryteretten som serveres overalt i Asturias. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
PÅ SETRA: Små hytter i grå stein gir ly til budeier og gjetere som passer buskapen i Picos de Europa. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
HØY STRÅLE: Fransisco José Díaz Sánchez, alias Pepín, denomnstrerer hvordan sideren skal skjenkes: den høye strålen gir oksygen til drikken. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
SURE FRUKTER: Eplene er små og sre. De egner seg ikke til å spise, men gir frisk og syrlig sider. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
KAPELLET: Covadonga er et yndet pilegrimsmål. Her startet gjenerobringen av det kristne Spania på 1400-tallet. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
PÅ VANDRING: Store, raggete kuer med spisse horn er et vanlig syn på de smale bilveiene i fjellheimen. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
BLÅMUGGOST: Brød med gamonedoost er smakfullt følge til sideren. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
TO TYPER MELK: Det er vanlig å blande ku og geitemelk i osteframstillingen. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
HØYT OPPE: Et løvtre speiler seg i innsjøen Lara Enol i Cangas de Onís. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG

I ly av fjellkjeden Picos de Europa serverer spanske småbønder et velsmakende alternativ til turist-Spanias paella.

Sider-distrikt Vi har ikke tilbrakt særlig lang tid sammen med Pepín før han hever et glass til «salud». Den lett alkoholiserte drikken er så tørr at den får tunga til å snerpe seg.

Han som har presset og gjæret eplene i det som en gang var bestemorens hus, spør spent om vi liker det vi smaker.

- Sider er den typiske drikken i Asturias. Alle som bor i dette distriktet lager sin egen sider, forklarer han.

Trange fjelldaler Distriktet han snakker om er Cangas de Onís og består av trange fjelldaler som kravler seg inn mellom takkete fjell i kjeden
Picos de Europa.

EVENTYRSLOTT: Basilikaen i Covadonga. Foto: KJERSTI GJEMS VANGBERG
EVENTYRSLOTT: Basilikaen i Covadonga. Foto: KJERSTI GJEMS VANGBERG Vis mer

Pepín, eller Fransisco José Díaz Sánchez, som han egentlig heter, holder til i en verden fjernt fra de områdene
nordmenn flest forbinder med ferie-Spania.

Provinsen Asturias går ut mot Atlanterhavskysten, sør for Baskerland og nord for Galicia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nasjonalpark-status Mer enn en tredjedel av området har status som nasjonalpark. Asturias har den største populasjonen av brunbjørn i vestlige Europa. Det er likevel liten sjanse for å støte på en av dem når du legger ut på fottur i fjellene her.

Selv om det ville og frodige fjellandskapet er som skapt for geiter, er det få av bøndene som orker å holde på med småfe.

PÅ VANDRING: Store, raggete kuer med spisse horn er et vanlig syn på de smale bilveiene i fjellheimen. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
PÅ VANDRING: Store, raggete kuer med spisse horn er et vanlig syn på de smale bilveiene i fjellheimen. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG Vis mer

- De blir tatt av ulven, fastslår Pepín med et oppgitt skuldertrekk.

2000 meters høyde Beitende kuer er derimot et vanlig syn når du beveger deg oppover i et fjellområde, hvor små leiebiler sniker seg nervøst inntil autovernet i de mange hårnålssvingene. Kuene er store og har ditto truende horn.

Skinnet er raggete og gir god beskyttelse mot skiftende værforhold i 1500- 2000 meters høyde. I Picos de Europa drives det fortsatt aktiv setring.

På våren drar både buskap og budeier opp til enkle stuer og sommerfjøs.

Her kan du tilbringe formiddagen i 2000 meters høyde

I september vender de tilbake til gårdene i dalbunnen. Et slikt villmarksliv blir det gode oster av. De mest kjente har navn som cabrales og gamonedo. Dette er håndlagde blåmuggoster som må lagres minst to måneder før de er spiseklare.

Gode oster - Kjenn den gode smaken, oppfordrer Pepín og legger rause skiver av ost på tynne kjeks.

Gamonedo er spesialiteten fra landsbyene i Cangas de Onís. Cabrales kommer fra landsbyen med samme navn, langt inne i en annen trang fjelldal.

- Gamonedo har mykere konsistens og mildere smak enn Cabrales, forklarer verten.

- Det vi ikke spiser selv, går til restaurantene. Den er nesten umulig å få kjøpt i butikk.

Cangas de Onís «Aventura» er overskriften på de fleste plakatene som henger oppslått i butikkvinduene i Cangas de Onís, byen med samme navn som distriktet den er hovedstad til.

Cangas de Onís ligger ved foten av fjellene, og er i betydelig grad preget av turisme. Her er det stor omsetning av både turutstyr og opplevelsespakker.

Eksempler på friske opplevelser du fristes med i Picos de Europa er kanopadling, rafting, fiske, ridning, fjellklatring og ganske alminnelige fotturer i fjellet.

Levende museum Det står i kontrast  til hva Pepín har å tilby. Vi har kommet fram til Sirviella hvor Fransisco Sánchez har omskapt sin egen lille landsby til et levende museum.

FABADA: Den lokale gryta er en påminnelse om at du er langt fra det sørlige paella-land. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
FABADA: Den lokale gryta er en påminnelse om at du er langt fra det sørlige paella-land. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG Vis mer

«La ruta de Pepín» er beskjedne to timers vandring gjennom tradisjonell landsbykultur i Asturias, med spesielt blikk på produksjonen av sider og osten gamonedo.

Siden Sánchez startet i 2004 har flerfoldige tusen stanset i landsbyen som ifølge Pepín «har ingenting, men alt». Bortsett fra et beskjedent tårn som visstnok er fra 1600-tallet, har ikke Pepín særlig mer å fortelle turistene enn det de opplever med egne sanser.

Siste post Det er landsbylivet i et nøtteskall. «La ruta de Pepín» både starter og slutter på den vesle gården hvor Fransisco Sánchez vokste opp.

Hanen galer. Hønene spankulerer frimodig mellom føttene våre ute på tunet. Et kull med kattunger som nettopp har fått øyne, titter nysgjerrig ut mellom tørre gresstuster på høylåven.

Det gamle steinhuset er overgrodd av villvin. Selv om formiddagssola brenner, er det svalt inne. Der er det dekket opp til siste post på Pepíns turistløype.

Fabada-gryte Det dufter tomat, urter og salt kjøtt av gryta lunsjen blir servert fra.

- Fabada, konstaterer Pepín, og skuffer rause porsjoner over på tallerkenene.

Dette er den mest typiske retten i Asturias. På ny blir vi minnet om at vi befinner oss i en helt annen verden enn det sørlige paella-land.

GAMMELT KAPELL: Dette lille kapellet passerer du på vei til Cangas de Onís. I dag er det et yndet pilegrimsmål. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG
GAMMELT KAPELL: Dette lille kapellet passerer du på vei til Cangas de Onís. I dag er det et yndet pilegrimsmål. Foto: KJERSTI GJEMS VANBERG Vis mer

Fabada er kokt på hvite bønner, salt flesk, blodpølse og krydret chorizopølse. Dette er sikringskost for mennesker som lever i et barskt klima og driver hardt kroppsarbeid.

Tønner med sider Pepín ser spent på oss når vi har smakt oss gjennom noen munnfuller. Erfaringsmessig vet han at ikke alle utlendinger er like begeistret for den kraftfulle gryteretten.

- Det er bare å skylle det ned med sider, sier han med et flir.

- Jeg har mange tønner fulle.