Her skåler de svenske jentene i vin som har aner helt tilbake til det antikke Hellas

Har de best bevarte vintradisjonene i hele verden .

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Sol, hav og utsikt så langt øyet kan se. Hvis vindruene på Peljesac-halvøya verdsetter livets goder på samme måte som oss mennesker, er de veldig lykkelige.

Her, på de høye klippene ut mot Adriaterhavet, skinner sola mer enn 300 dager i året. Klimaet er perfekt, både for de lokale druesortene og ferierende som liker vin.

- Her har forfedrene min produsert vin i hundrevis av år, sier Mario Bartulovic stolt, og strekker fram armene i en omfavnende gest.

- Sønnen min blir den syttende generasjonen i rekka av vinmakere, legger han til.

Vin på gamlemåten Vi har kommet fram til Marios vingård via en tunnel gjennom fjellet.

HVITVIN OG SJØMAT: Klara, Julia, Johanna, Frida, Jackie, Lisa, Hanna och Klara. Den svenske jentegjengen liker skalldyr og kroatisk hvitvin. Foto: JOHAN SÖDERLUND
SOLVIN: I åsene bak byen Hvar på øya med samme navn, dyrker Ivo Dubokovic druene som skal bli til de «solrike» vinene han er kjent for. Hvar er en av de mest solrike stedene i hele Kroatia. Foto: JOHAN SÖDERLUND
LANGE TRADISJONER: - Her har forfedrene mine produsert vin på samme måte i tusenvis av år, sier Mario Bartulovic. Foto: JOHAN SÖDERLUND
FAVORITTEN: Vinmaker Ivona Bartulovic med sin egen vinfavoritt, laget på druen pavac mali. Foto: JOHAN SÖDERLUND
VIKTIG OLJE: Olivenolje er nesten like viktig som vin hos Ivo Dubokovic på øya Hvar. Foto: JOHAN SÖDERLUND
PRØVESMAKING: På prøvesmaking av vin og olivenolje i vinkjelleren til Ivo Dubokovic på Hvar. Foto: JOHAN SÖDERLUND
LIVSNYTERE: Betsy og John Mell fra New York får påfyll av Stjepko hos Ivo Dubokovic. Foto: JOHAN SÖDERLUND
GAMMEL OG GOD: Støvete vinflasker ligger på rekke og rad i vinkjelleren til Ivo Dubokovic. Noen av dem ser nesten antikke ut. Foto: JOHAN SÖDERLUND
HVAR: Ivo Dubokovic lager «solrike» viner på øya Hvar. Foto: JOHAN SÖDERLUND
MIDDAG VED HAVET: Carola, Mona, Christin, Magnus, Hasse og Mikael fra Umeå, nyter kroatisk mat, vin og solnedgang på brygga på restauranten Marco Polo i Gradac. Foto: JOHAN SÖDERLUND
MIDDAG VED HAVET: Carola, Mona, Christin, Magnus, Hasse og Mikael fra Umeå, nyter kroatisk mat, vin og solnedgang på brygga på restauranten Marco Polo i Gradac. Foto: JOHAN SÖDERLUND
VINTURISME: Stefan «Stipe» Milisic får mange vininteresserte gjester til hotellet sitt i byen Gradac mellom Split og Dubrovnik. Foto: JOHAN SÖDERLUND
TRIKOLOR: Suppe på tre fargerike grønsaker. Foto: JOHAN SÖDERLUND
FISK OG VIN: Velg riktig fisk til riktig vin, på restauranten Konoba Marjan i Split. Foto: JOHAN SÖDERLUND
MAT FRA HAVET: Fiskere i byen Mali Ston. Foto: JOHAN SÖDERLUND
SLIMETE: Flaks at det finnes god vin som du kan skylle ned maten med. Østers og «sea eggs» - en type kråkebolle, er en spesialitet i byen Mali Ston. Foto: JOHAN SÖDERLUND
SPOR ETTER GAMLEDAGER: Denne rustne anretning har for lengst gått ut på dato i dagens vinproduksjon. Nå fungerer den som pynt i hagen til vinprodusent Mario Bartulovic. Foto: JOHAN SÖDERLUND
GAMLE OG KROKETE: Pavac mali-druen høstes fra gamle vinstokker med dype røtter i Peljesac-halvøyas bratte skråninger. Foto: JOHAN SÖDERLUND
BLEKKSPRUTRISOTTO: Svart blekksprutrisotto kalles «crni rizot» i Kroatia. I Italia kalles den «risotto nero». Foto: JOHAN SÖDERLUND
KROATISK PARMESAN: «Pag paski sir» kaller kroatene sin parmesanliknende ost fra øya Pag. Foto: JOHAN SÖDERLUND

En vei med bare plass til en bil i bredden, klamrer seg fast til klippene langs kysten. På klare dager kan du se helt til Italia.

Her vokser de krokete vinstokkene i ranker. Der vi står er det så bratt at du må ha tau og sele for å høste druene.

- Jeg dyrker på samme måte som det alltid har blitt gjort, med kikerter og linser mellom vinstokkene for å tilføre nitrogen til jorda, sier Mario.

Linsene har han dobbel nytte av. I et av vingårdens gamle steinhus inviterer Mario og søsteren Ivona gjestene på linsegryte, sardiner, oliven og ost.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Maten serveres ved et robust trebord som er dekket med keramikktallerkener.

Vinkonflikt Det føles rart å drikke «fin vin» til så enkel mat.

HVITVIN OG SJØMAT: Klara, Julia, Johanna, Frida, Jackie, Lisa, Hanna och Klara. Den svenske jentegjengen liker skalldyr og kroatisk hvitvin. Foto: JOHAN SÖDERLUND
HVITVIN OG SJØMAT: Klara, Julia, Johanna, Frida, Jackie, Lisa, Hanna och Klara. Den svenske jentegjengen liker skalldyr og kroatisk hvitvin. Foto: JOHAN SÖDERLUND Vis mer

Men det var vel akkurat sånn i gamle dager, før begreper som «kvalitetno vino» (kvalitetsvin) og «vrhunsko vino» (vin av høyeste kvalitet) ble oppfunnet.

Her i Dalmatia i Sør-Kroatia er det en gammel konflikt mellom tilhengere av den røde og den hvite vinen. Da vinmaker Mario Bartulovic bestemte seg for å prøve hvite viner, ble han irettesatt av sin farfar.

«Hvitvin, tuller du? Når du drikker rødt så tisser du hvitt. Når du drikker hvitt, hva tisser du da? - Altså, ingen kjemisk reaksjon.....»

En som har oversikten over de lokale kroatiske skikkene er Stefan «Stipe» Milisic.

Han er kroatisk, men har vokst opp i Sverige. Vi møter ham til en middag med vinsmaking på Stephens boutiquehotell Marco Polo, som ligger i landsbyen Gradac mellom Split og Dubrovnik.

Sterke tradisjoner - Her er folk litt tjukke i hue. Eller ganske tradisjonelle, sier han spøkefullt.

GAMLE OG KROKETE: Plavac Mali-druen høstes fra gamle vinstokker med dype røtter i Peljesac-halvøyas bratte skråninger. Foto: JOHAN SÖDERLUND
GAMLE OG KROKETE: Plavac Mali-druen høstes fra gamle vinstokker med dype røtter i Peljesac-halvøyas bratte skråninger. Foto: JOHAN SÖDERLUND Vis mer

De sterke tradisjonene har gjort at du på Peljesac-halvøya finner de best bevarte vintradisjonene i verden - helt fra det antikke Hellas.

Her lages landes beste rødviner, eller svarte viner som kroatene selv kaller dem.

- Ta Mario Bartulovics vin for eksempel - du enten elsker eller så hater du den. Vintrendene endrer seg, men det gjør ikke Bartulovic, sier Stefan Milisic.
 
Variert kost Kroatisk mat er variert. Blåskjellsuppe er en av klassikerne. Det samme er kjøttgryte og ulike typer snack som den vellagrede skinka «prsut» og den lagrede osten «paski sir» som minner om italiensk parmesan.

Hver torsdag serverer Stefan Milisic en sjurettersmeny med tilhørende vinsmaking på hotellets brygge nede ved strandkanten.

Middagens heftigste rett er en tyktflytende suppe «Tricolore Juha ». Den består av tre deler, en gul av selleri, en oransje laget av gulrot, og en grønn av spinat.

Til den serveres vinen Benvenuti Corona Grande. Den høres ikke så kroatisk ut, men inneholder blant annet malvasia-druen fra Istria og muscat. Vi slurper i oss suppa og vinen og innser at livet fortsatt er veldig bra.

Solrike dråper Er du opptatt av glamour og vin er den solfylte øya Hvar, kjent som «Kroatias Saint-Tropez», en sikker vinner.

Hvar er et av stedene med flest soltimer pr. år i hele Kroatia. Det utnytter vinbonde Ivo Dubokovic.

Paradevinen heter «2718» - et tall som skal representer antall soltimer som er «fanget» i flaskene.

Langs veggene i Ivo Dubokovic' dunkelt belyste vinkjeller står det stablet store eikefat. I store hyller ligger støvete vinflasker på rekke og rad, noen av dem ser nesten antikke ut.

Vin og olje Akkurat som hos Mario Bartulovic på Peljesac-halvøya, hører mat og vin sammen for Ivo Dubokovic.

Her er samtidig produksjonen av olivenolje like viktig som vinen.

På ett bord står et par vinflasker, brød og fire små skåler med olivenoljer smakssatt av urter; oregano, rosmarin, basilikum, og chili og salvie.

Vinsmakingen går raskt over i en «oljesmaking», og vi bruker like mye tid på å lukte og smake på olivenoljen som på å drikke vin.

Lite og intimt - Vinen her er helt fenomal, sier Betsy Mell fra New York.

Hun er på reise med mannen John, og vin er en av deres store lidenskaper.

- Alt er så lite og intimt, og veldig ulikt andre steder. Som for eksempel i California, der det er mer som å besøke vinfabrikker.

- Men smaken minner meg om noen av våre kaliforniske viner, sier John Mell.

Så er også noen av de kroatiske druene forgjengerne til både den amerikanske zinfandelen, og den italienske primitivo-druen. 

Det amerikanske ekteparet drikker sånn sett den samme vinen som hjemme - forskjellen er at de i Kroatia er nærmere originalen.