Her tar fotoboksene deg

Og neste år kan mobile fotobokser være på plass i Norge.

De nye fotoboksene som måler gjennomsnittshastigheten over en strekning i stedet for ved ett punkt, har vist seg svært effektive. Ifølge en undersøkelse som Statens vegvesen har gjennomført er de såkalte streknings-ATK tre ganger så effektive som de mer konvensjonelle punkt-ATK-ene.

Innen utgangen av sommeren vil 12 strekninger med gjennomsnittsmålinger være operative. Og flere skal det bli. I løpet av de tre neste årene kommer det etter alt å dømme gjennomsnittsmålinger på ytterligere 40 strekninger.

- Vi vet at streknings-ATK-ene virker fartsdempende, og derfor vil politiet gjerne ha flere strekninger med gjennomsnittsmåling, sier Jan M. Guttormsen, politiinspektør i Politidirektoratet.

Håver inn på fartssyndere Antall fartsovertredelser registrert av fotobokser har gått ned de seneste årene fra 267 532 registrerte overtredelser i toppåret 2006 til 191 902 i fjor. Men landets over 380 fotobokser bringer fortsatt inn betydelig midler til AS Norge.

Tall som vi har hentet inn fra politiets ATK-senter i Farstad viser at fotoboksene så langt i år har skaffet staten over 112 millioner kroner. I 2011 dro fotoboksene inn over 240 millioner kroner - mot over 400 millioner i 2006.

Mange saker henlagt Summene kunne imidlertid vært mye høyere. Rundt 35 prosent av sakene henlegges fordi sjåføren er utenlandsk, værforholdene gjør det vanskelig å identifisere, tekniske problemer med kameraene eller fordi sjåføren for eksempel skjuler ansiktet bak solskjermen.

- Vi jobber for å kunne forfølge saker som involverer skandinaviske borgere. Fartsovertredere fra andre steder i verden kan vi lite gjøre noe med. Men dersom vi oppdager gjengangere, så kan det bli opprettet en politisak, sier Kjell Arne Hestad, leder av politiets ATK-senter.

Her tas det flest De aller fleste av landets fotobokser er nå utstyrt med digitale kameraer som i teorien kan stå på 24-timer i døgnet. Fjorårets mest aktive kameraer var fotoboksene på E18 på Klinestad ved Sandefjord som alene fotograferte over fem millioner biler og registrerte 4036 fartsovertredelser.

Men ingen andre steder registreres det flere fartssyndere enn i Rælingstunnelen mot Lillestrøm, hvor hele 8071 sjåfører ble tatt for å kjøre for fort i fjor.

- Hvor ofte kameraene i boksene er aktiviserte handler blant annet om kapasiteten til det enkelte politidistrikt, sier Guttormsen.

Nå forbereder politiet et nytt våpen mot fartssyndere: Mobile fotobokser.

- Vi trenger mobile ATK-er på strekninger med stor trafikktetthet hvor lasermåling ikke er egnet. Vi venter egentlig bare på en avklaring fra justisdepartementet om finansieringen av slik utstyr. Dersom det blir avklart i nær fremtid, kan mobile ATK-er være på plass allerede neste år, sier Guttormsen.

Under jorden Ifølge Jan M. Guttormsen, politiinspektør i Politidirektoratet, ivrer politiet særlig etter flere streknings-ATK-er i tunneler hvor det er vanskelig å gjennomføre kontroller, og hvor høy fart kan få svært alvorlige konsekvenser. Tunnelene med bratt stigning er verst, ofte er de undersjøiske. Hele 44 prosent av alle branntilfeller i norske veitunneler skjer i tunneler med stigning på over fem prosent, ifølge Transportøkonomisk Institutt.

Effektivt Sverige har hatt mobile fotobokser i flere år. I alt 25 slike kameraer benyttes som et supplement til de faste ATK-kameraene i nabolandet. De mobile fotoboksene, som er festet til helt vanlige tilhengere, brukes særlig ved store utfarter, veiarbeid eller på skoleveier og i villastrøk, ifølge Trafikverket.

- De mobile kameraene har vist seg svært effektive og har hatt en veldig positiv effekt på trafikksikkerheten, sier Eva Nordén, ved informasjonsavdelingen i Trafikkverket.

Slik fungerer gjennomsnittsmålingene Gjennomsnittsfarten blir målt mellom to fotobokser. Avstanden mellom de to fotoboksene deles på tiden du bruker på å kjøre fra den ene til den andre.

Du vil se at det blinker rødt i boksene når du passerer. Det betyr ikke at du har kjørt for fort, bare at det er tatt bilde av kjøretøyet.

Hvis du har kjørt for fort, vil det blinke i et gult lys som er plassert 50 meter etter den andre fotoboksen. Da blir bilde og opplysninger sendt til Statens vegvesen, der det blir sjekket at det er samme kjøretøy det er tatt bilde av i begge fotoboksene.

Deretter sendes saken over til politiet. Bildene som blir tatt i den første fotoboksen (A) blir lagret fram til tiden for bøtelegging er passert. Bildet slettes alltid med mindre den andre fotoboksen (B) har gitt beskjed om at gjennomsnittsfarten har vært for høy og at bildet må lagres.

Bildene som blir tatt i fotoboks B blir slettet umiddelbart for alle som har kjørt lovlig på strekningen. Alle bilder og data er krypterte og kan bare åpnes med riktig krypteringsnøkkel. Ingen har mulighet til å se bildene av kjøretøy som har kjørt i lovlig hastighet.

MOBIL JEGER: Det kan bli slutt på at man vet hvor boksene står. Denne kan flyttes rundt der det måtte trengs.
MOBIL JEGER: Det kan bli slutt på at man vet hvor boksene står. Denne kan flyttes rundt der det måtte trengs. Vis mer