Episenteret: Det første store utbruddet kom i amerikanske militærleirer. Bare uker seinere reiste 500.000 amerikanske soldater til fronten i Europa. <br>Foto: National Museum of Health and Medicine/Wikimedia Commons
Episenteret: Det første store utbruddet kom i amerikanske militærleirer. Bare uker seinere reiste 500.000 amerikanske soldater til fronten i Europa.
Foto: National Museum of Health and Medicine/Wikimedia CommonsVis mer

Historiens dødeligste pandemi

I år er det 100 år siden spanskesyken herjet. Moderne transportmidler, flyttingen til byene og 1. verdenskrig gjorde Spanskesyken til historiens dødeligste pandemi.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Forretningsmannen og kunstsamleren Rolf E. Stenersen var Edward Munchs viktigste støttespiller. Han kjøpte Munchs kunst mens andre fortsatt synes kunstnerens malerier var groteske eller ubegripelige.

En dag besøkte Stenersen Munch i atelieret og fikk se et nytt maleri: «I 1919 malte han et bilde av seg selv mens han ennå var sjuk. Det heter «I Spanskesyken.» I en lenestol med teppe over seg sitter han gammel og matt. Munnen er åpen. Han gisper.»

Mens Stenersen betraktet bildet spurte plutselig Munch: «Virker det kvalmt? Kjenner de lukten? Ja, ser De ikke det er på nære nippen, jeg råtner?»

Dersom Munch virkelig hadde Spanskesyken, var han blant de heldige.

Mellom 50 og 100 millioner døde

Da influensapandemien herjet i 1918 og 1919 døde mellom 50 og 100 millioner mennesker verden over. Historikere og epidemiologer er fortsatt uenige om tallet. De er heller ikke enige om hvor pandemien startet.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • *Fornyes automatisk til ordinær pris etter gratisperioden (99 kr/mnd).
  • Alle abonnement fornyes automatisk når perioden utløper, men det er ingen bindingstid.
  • Du kan si det opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn