Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Tema

Mer
Min side Logg ut

- Hjertet mitt blør for dem som fortsatt ligger hjemme

Live Landmark kjempet seg tilbake etter ME-sykdommen.

HELSELOBBYIST:  - Jeg synes vi bør få kunnskap om stressmestring og hvordan kropp og hode henger sammen inn i barneskolen, sier Live Landmark (43) foran trampolinen der sønnen Endre og kompisene hopper. Foto: Anita Arntzen
HELSELOBBYIST: - Jeg synes vi bør få kunnskap om stressmestring og hvordan kropp og hode henger sammen inn i barneskolen, sier Live Landmark (43) foran trampolinen der sønnen Endre og kompisene hopper. Foto: Anita Arntzen Vis mer

(Dagbladet, God torsdag): - Jeg hater den ME-diagnosen, jeg er egentlig imot at de setter den. For det gjør noe med deg. Diagnosen gir krav på varig uførestønad, og det forsterker følelsen av at du ikke kan bli frisk.

En energisk, engasjert type. Live Landmark (43) var journalist. De siste årene har hun vært kursleder, coach i stressmestring og instruktør i The Phil Parker Lightning Process (LP). Og dessuten lobbyist. Hun skriver kronikker og holder motivasjonsforedrag.

- Hjernen styrer mer enn vi er klar over, sier hun.

Hengt ut I TV 2-nyhetene ble hun for snart ett år siden hengt ut som en kvakksalver som tjener millioner på pasienter som fortvilet søker hjelp. Fastlegen så inn i kamera og advarte mot utnyttelse av ME-pasienter. Landmark svarte at ti av tolv av landets aller sykeste ME-pasienter nå var tilbake i livet. Og nylig ble forskning med svært gode resultat på ME-barn publisert.

- Ja, jeg er frisk og ja, jeg har tjent mine egne penger de siste åra, sier hun ved kjøkkenbordet på Jar i Bærum.

- Hvorfor er enkelte ME-pasienter og ME-foreningen så sinte på deg?

- Fordi jeg sier at man kan bli helt frisk fra et sammensatt og komplisert symptombilde ved å jobbe med tanker, følelser og atferd. Noen tror dermed at jeg sier at problemet er psykisk. Kroppen er fysisk syk, men det kan finnes psykologisk vedlikeholdende faktorer hos en del som får diagnosen. Og nei, jeg sier ikke at folk bare skal ta seg sammen. De fleste har gjort dette alt for mye allerede.

Dårlig samvittighet Hun lener seg framover. Det er vanskelig å skjønne at hun var syk i fire år. Hun var kvalm, svimmel, lyssky og utmattet. Hun hadde muskelsmerter og noe som minnet om influensasymptomer.

- Jeg gikk glipp av foreldremøter og skoleavslutninger, jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg sviktet som mor. Og jeg var redd for aldri å bli frisk igjen. Legen sa at prognosen var elendig.

Hun hadde alt: Mann, to barn, høyere utdanning, stort sosialt nettverk og hytte på fjellet - og høye ambisjoner. Dessuten var hun uthvilt, ikke utbrent, da det startet. Familien var tilbake fra et etterlengtet og fantastisk sabbatsår. På netthinnen hadde hun bilder av hvite strender og surfebølger.

Perfeksjonisme 24. mai 2002 giftet prinsesse Märtha Louise og Ari Behn seg. Også Live og mannen var i et bryllup hos venner denne dagen. Live strålte og skålte i champagne, før hun ble akutt dårlig, fikk feberanfall og og måtte dra hjem.

Hun ble innlagt med alvorlig lungebetennelse og fikk store doser antibiotika. Samtidig selvmedisinerte hun seg med kortison, etter en alvorlig allergisk reaksjon.

- Kombinasjonen var jo galskap for immunsystemet, det vet jeg nå.

Hennes krise var at hun ble sykemeldt fra vikarjobben i VG i to uker. Etter ei uke var hun tilbake på jobb.

LIVSGLEDE: Live er blitt mindre perfeksjonist og mer opptatt av å kose seg sammen med familien sin. Hun elsker fortsatt å trene. Foto: ANITA ARNTZEN
LIVSGLEDE: Live er blitt mindre perfeksjonist og mer opptatt av å kose seg sammen med familien sin. Hun elsker fortsatt å trene. Foto: ANITA ARNTZEN Vis mer

- Jeg skulle bevise at jeg var «stjernejournalisten» som det var verdt å satse på. Ambisjonene mine har vært større enn evnene. Det har jeg løst med å jobbe enda mer, smiler hun.

Hun kaller seg for «applausnarkoman». Standarden hennes var å yte maks på jobb og samtidig være supermamma, trene og være supersosial. Hun rakk alltid mye mer enn venninnene.

- Min utfordring har aldri vært negative tanker, men at jeg har vært for gira. Jeg har vært overmotivert for livet. Alltid klar. Og selvfølgelig var det en grad av perfeksjonisme inne i bildet.

Ingen diagnose Utover høsten hanglet hun. Morgenaerobics ble droppet, hun begynte å legge seg samtidig med barna. I boka «Vekk meg når det er over - diagnose ME», skriver hun at det kjentes som hun hadde batterisyre i kroppen. I hodet surret spørsmålet: Hvorfor var hun så sliten?

Hun løste problemet med å bite tennene sammen. Men sjefen hennes i VG påpekte:
«Det er noe galt med øynene dine, Live».

Hun ble sykemeldt. Problemet var at legene ikke fant noe galt.

- Da fibromyalgi ble antydet, gikk mine assosiasjoner til hjemmebrent, rullings, uføretrygd. Det sier jo noe om mine egne fordommer om å være syk. Jeg pleide å synes at sykdom var ekkelt og uinteressant, innrømmer hun.

Først etter sju måneder gikk hun til legen og ba om utredning.

- Jeg trodde det bare handlet om å ta seg sammen.

Ble livredd Da legene ikke fant noe, kom det indre stresset.

- Å gå i den konstante frustrasjonen og svinge mellom håp og fortvilelse, bryter deg helt ned. Jeg ville jo så gjerne bli frisk igjen.

Legene ga henne bare en beskjed: «Gå hjem og slapp av». Men hun hadde jo allerede olympisk medalje i sofahvile.

Kan det være maten? Allergi? Noe psykisk? Hun ble utredet både av psykologer og psykiatere.

SJOKK: Hun var journalist, en energisk, vellykket type som elsket sitt travle liv. Men hun ble syk fra sønnens første skoledag - og var syk i fire år. Foto: ANITA ARNTZEN
SJOKK: Hun var journalist, en energisk, vellykket type som elsket sitt travle liv. Men hun ble syk fra sønnens første skoledag - og var syk i fire år. Foto: ANITA ARNTZEN Vis mer

- Jeg fortalte om de innerste tankene mine, men fikk beskjed om at det ikke var noe feil med hodet mitt. Jeg var åpen for at jeg var gal, men ikke hadde skjønt det selv.

Dagen ble ikke den samme. En dag leste hun i VG om en merkelig sykdom som het Myalgisk Encefalomyelitt - ME. Hun ble livredd. Alt stemte. Den lange lista over symptomer. Det som skremte henne mest: Det fantes ingen kur.

Jakten på en kur I november 2004 fikk hun diagnosen etter de strengeste kriterier. I denne perioden lå hun for det meste i senga med øyemaske på. Hun hadde hjernetåke, feber og ekstremt sensitiv hud.

- Så kommer offerrollen, og det er noe ordentlig herk. Jeg ble veldig selvmedlidende. Jeg var sint og frustrert, og når fortvilelsen tok overhånd var jeg ikke særlig rasjonell. Når nakken er bøyd, er som kjent navlen farlig nær.

Jakten på en kur startet. Hun prøvde alt som fantes av skolemedisin og alternativ behandling.

- Det eneste jeg ikke forsøkte var magnetsåler og papayakuren i Gøteborg. Jeg brukte nok en liten formue på kurer. Ingenting hadde effekt utover håpet. I dag misliker jeg å bli assosiert med alternativ behandling, for jeg føler at jeg har begge beina solid plantet i skolemedisinen.

Lightning Process Hun hadde nesten gitt opp å bli helt frisk, da en bekjent tipset om et kurs i London som kostet 15 000 kroner for tre dager. Faren hennes insisterte på å betale.

- Jeg følte ikke at jeg hadde noe valg.

Den britiske osteopaten Phil Parker snakket om fysiologiske stressresponser og om ubalanse i det parasympatiske nervesystemet. Det utvikles en destruktiv spiral. Fordøyelse, søvn, immunforsvaret og hjernens funksjoner er sårbare for påvirkning, var budskapet.

- Jeg innså at kroppen min hadde vært utsatt for langvarig stress. Nå lærte jeg teknikker for hvordan jeg selv aktivt kan styre tanker og følelser. Fagfolk kaller det kognitiv atferdsterapi.

Etter første kursdag gikk hun ut og spiste på restaurant. Hun var faktisk mer opplagt etter fire timer på kurs.

- De første ukene var jeg høy på livet. Så kom tilbakeslaget fordi jeg hadde trent for hardt. Jobben min i etterkant var å få et liv i balanse.

Siden 2008 har hun jobbet som kursleder og instruktør i The Phil Parker Lightning Process
og veiledet omtrent 1000 deltakere og pårørende.

SYKDOM: - Jeg kaller Cita min ME-hund. Jeg fikk henne jo fordi jeg var syk og bare var hjemme og nesten ikke orket noe. Foto: ANITA ARNTZEN
SYKDOM: - Jeg kaller Cita min ME-hund. Jeg fikk henne jo fordi jeg var syk og bare var hjemme og nesten ikke orket noe. Foto: ANITA ARNTZEN Vis mer

- Enkelte har vært så syke at de mates med sonde. Men jeg har også jobbet med toppidrettsutøvere og skuespillere. Metoden er den samme. Det handler om å bli bevisst egne tanker og i hvilken grad disse påvirker deg.

- Men hvordan holdt mannen din ut?

- Vi trodde jo hele tida at jeg skulle bli bra snart. I morgen. Neste uke. Neste år. Hadde mannen min ant hvor lenge det skulle vare..., svarer hun og nøler for første gang.

Situasjonen er at ME-syke får lite eller ingen hjelp. Hun mener det trengs aktiv, tverrfaglig helsehjelp. Man bør sette ned et team, det er langt billigere enn å ha folk gående på langvarig sykemelding.

- Hjertet mitt blør for dem som fortsatt ligger hjemme.

- Men du blir altså utskjelt og kritisert av ME-syke og foreningen deres. Hvordan reagerer du på det?

- Jeg blir veldig lei meg, men jeg har et utbredt nettverk innenfor spesialisthelsetjenesten som raskt er på pletten med støttende ord. Og så flytter jeg fokuset til dem som er friske og tilbake i livet sitt igjen, svarer hun diplomatisk.

På kontoret ligger takkekort fra kursdeltakere og pårørende. Også flere overleger fra spesialisthelsetjenesten har tatt seg bryet med å sende e-poster med rosende ord på vegne av sine pasienter.

Studie på ME Det siste året har hun hatt et trumfkort i ermet. En nyhet som gjør henne jublende glad: Folkehelseinstituttet har søkt om sju millioner for en studie på ME og LP. Og hun sitter i forskningsgruppa.

- De mener altså at ME er et folkehelseproblem og tar ansvar for å finne ut om LP er noe som virker eller ikke. Da føler jeg at jeg har nådd målet mitt. Selv er jeg frisk og mener jeg har gitt mange samme mulighet. Nå blir dette forsket på og dermed tar myndighetene over ansvaret. Mission completed.

Hun er blitt god til å endre sin egen mentale tilstand.

- Mitt problem har vært at selvbildet ble styrt av mine prestasjoner. Jeg jaktet alltid på det optimale i henhold til egen plan. Det gjorde at jeg stadig presset grenser da jeg var syk. I dag er jeg blitt mer opptatt av å ha hyggelige hverdager med familien min.

Men helt avbalansert blir hun nok aldri.

- Jeg er typen som alltid overdriver. Jeg meldte meg for eksempel på maraton i fjor og trente så hardt at jeg pådro meg en kneskade. Så nå sitter jeg her igjen og venter på at noen kan fikse problemet mitt, ler hun.

Denne saken ble opprinnelig publisert i Dagbladets magasin God torsdag.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling