Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Tema

Mer
Min side Logg ut

Hver tredje nordmann har vært en mobber

Revet med fordi de ikke tør ta standpunkt mot mobberne.

1 AV 3: En tredjedel svarer at de har vært med på mobbing. FOTO: SCANPIX
1 AV 3: En tredjedel svarer at de har vært med på mobbing. FOTO: SCANPIX Vis mer

(Dagbladet): Det viser en undersøkelse som Ipsos MMI har gjort på oppdrag fra Dagbladet.

Hele 34 prosent av de spurte - 42 prosent menn og 26 prosent kvinner - svarer bekreftende på spørsmål om de alene eller sammen med andre har mobbet noen i løpet av barneårene.

- Tallet høres rimelig ut og viser at en stor del av Norges befolkning har personlige erfaringer med mobbing, sier Erling Roland, mobbeforsker ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.

- Hvis vi spør elever på et gitt tidspunkt i et skoleår om de har mobbet andre, og inkluderer svaralternativet «av og til», kryper tallet fort opp mot 20 prosent, kanskje også høyere, sier han.

Ble revet med Mens én av fem sier at de mobbet for å hevde seg selv, sier nesten like mange at de «ikke likte personen». 19 prosent svarer at de ikke følte seg sterke nok «til å ta standpunkt mot mobberne».

Nesten halvparten - 46 prosent - sier de ble revet med, og at mobbeofferet var en som mange mobbet.

- Noen tiltrekkes av ledere og blir med på mobbingen av den grunn. Andre er redde for selv å bli utvalgt som mobbeoffer i neste omgang, sier Roland.

I 60-70 prosent av tilfellene er det to eller tre personer som står for mobbingen, viser forskning.

- Ofte er det en «toppleder» som driver mobbingen fram, mens to andre henger seg på, både fordi de har lyst og av hensyn til den kule lederen som ingen vil svikte. Det blir en slags «er du ikke med meg, er du mot meg»-holdning, sier Roland.

Sosial illusjon Også tilskuere kan la være å gripe inn fordi de er redde for selv å bli mobbet. Andre lar mobbingen skje fordi de er overbevist om at resten av elevflokken synes mobbingen er akseptabel.

- Hvis vi spør Per, som ser på, hva han tror at de andre tilskuerne mener, vil han svare at de andre trolig synes det som skjer er ok - men at han selv mener det er galt. På den måten får mobbingen lov til å fortsette, sier Roland.

EKSPERT: Kristin Oudmayer i Unicef. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
EKSPERT: Kristin Oudmayer i Unicef. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer

Etter hvert venner elevene seg til at mobbeofferet blir plaget, det blir noe nesten rituelt over mobbingen - og til slutt blir det bare en vane. Ytterst sjelden tar elever på grunnskolen aktivt grep for å stanse mobbing.

- Det klassiske er at de som deltar i mobbingen ikke skjønner skikkelig hvilken smerte de påfører ofrene sine. De kjenner godt kicket det gir å plage andre, men lidelsen forstår de ikke.

Dårlig samvittighet - De «ekte» mobberne, altså de som setter det hele i gang, føler ofte at de har rett til å mobbe andre. De mener at de er bedre enn de «svake» som blir mobbet, sier ekspert i barnepsykologi ved Universitetet i Tromsø, Willy-Tore Mørch.

Medløperne, de som applauderer mobbingen og blir med på plagingen av andre, har gjerne dårlig samvittighet, mener han.

MOBBEFORSKER: Erling Roland ved senter for adferdsforsking i Stavanger. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet
MOBBEFORSKER: Erling Roland ved senter for adferdsforsking i Stavanger. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet Vis mer

- Forskning viser at de blir med på mobbingen fordi det ser morsomt ut i øyeblikket og blir revet med. Etterpå angrer de og synes det hele var feil, sier Mørch.

EKSPERT: Barnepsykolog Willy-Tore Mørch. Foto: Linus Meyer
EKSPERT: Barnepsykolog Willy-Tore Mørch. Foto: Linus Meyer Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media