POPULÆRT STOPPESTED:  Innseilingen er mellom Erteholmene. Det var her danskene fant muligheten til en flåtebase på 1600-tallet da de hadde måttet avstå store landområder til svenskene.  Foto: JUNE WITZØE
POPULÆRT STOPPESTED: Innseilingen er mellom Erteholmene. Det var her danskene fant muligheten til en flåtebase på 1600-tallet da de hadde måttet avstå store landområder til svenskene. Foto: JUNE WITZØEVis mer

Hvis du har barn, er du godt kvalifisert til å få jobb her

Hjemmehjelpen er postmann, bibliotekar og brannmann.

(Dagbladet Søndag):

Uten flere barn ender vi som rullatorreservat, spøker øyboerne.

1700-talls hus i størrelse ekstra small uten husnummer. En doven hovedgate i brostein. Trillebår for barnevogn.

Et postvesen som bringer verden, til dette Danmarks østligste punkt.

Ingen biler. Ingen kommuneskatt. Ingen kriminalitet.

En sol opp i øst, ned i vest, og alt som finnes i mellom.

Frihet - Det beste her er friheten til å være sammen med barna, sier fembarnsmoren Kia Christensen (37).

 IDYLL:  Blå himmel, gult hus. Til å holde ut. Foto: JUNE WITZØE
IDYLL: Blå himmel, gult hus. Til å holde ut. Foto: JUNE WITZØE Vis mer

I København jobbet hun som agronom, mannen som landskapsarkitekt. Fredags ettermiddagene ble symbolet på alt som var galt i storbylivet.

- Vi rakk ikke å hente barna, måtte få en barnepike til å gjøre det. Jeg orket det ikke mer - hadde fått disse deilige barna som jeg aldri var sammen med.

Kia bestyrer teltplassen på øya, mannen er gartner. Det beste her er altså friheten til å være sammen. Det verste?

- At det er så lite. Noen ganger tror folk at de kan blande seg fordi de synes at de kjenner deg.

Alle kjenner alle Det kan bli grenseoverskridende. Å gjøre noe annerledes er vanskelig - du har ikke mangfold - for eksempel i barneoppdragelsen.

Barna våre forventer at de har de samme reglene som andre barn her.

Grensen mellom det private og det offentlige kan flyte ut - det er tøft.

 ANNONSE: «Liten ø søker barnefamilie!» Kan du i tillegg et håndverk, bør sjansene være der. Foto: JUNE WITZØE
ANNONSE: «Liten ø søker barnefamilie!» Kan du i tillegg et håndverk, bør sjansene være der. Foto: JUNE WITZØE Vis mer

Vi står utenfor det lille huset deres i hovedgata. Døra går i ett med brosteinen - Kia kunne av og til ønske at den døra var tykkere. Fysisk som mentalt.

Men bevares, hun stortrives på øya. Med roen, friheten og fraværet av materialisme.

Og med barn som vokser opp slik de kanskje er ment for.

Over øyet har for eksempel sønnen Eskil (4) et sår fra i går da han gikk til kjøpmannen for å handle gjær. Alt gikk så fint, han stablet sine skritt og sine varer på stiene - men så, rett utenfor døra - falt han!

Fredet - Her i hovedgata bor de fleste, sier Marit Starn (65), og peker på det som likner Folkemuseet.

- Det er utfordringen, å bo i et museum. Alt er fredet, og arkitektene har all makt, sier hun med en persillekvast i håret - øyas «nasjonalplante» som vokser overalt.

Den makten deler forresten arkitektene med dataingeniøren - på Christiansø er en mer enn vanlig avhengig av nettet.

Noen unge gutter suser forbi på sykkel.

- Hvor er hjelmene, spør Marit, og får et fnys til svar.

Mot oss kommer en dame som gnir seg i øyet.

- Kom hit, så skal vi få ut det rusket, sier Marit.

Konflikter Små og store rusk fjernes lokalt. En konflikt her hjemme er ikke som en konflikt på Christiansø.

- Du kan jo ikke unngå folk eller la være å hilse. Den ene dagen skal øyas administrator - selveste sjefen her - si nei til henne som vil leie hus. Den neste dagen skal han ha henne til bords.

Konflikter må løses med det samme. Som menneske har jeg modnet av å bo her.

 ENKEL TRANSPORT:  Litt for store for trillebåra er Eskil (4) og Ingrid (6) blitt. -Men det var slik vi tok dem rundt før, forteller Kia Christensen.
ENKEL TRANSPORT: Litt for store for trillebåra er Eskil (4) og Ingrid (6) blitt. -Men det var slik vi tok dem rundt før, forteller Kia Christensen. Vis mer

Og det er alltid «sjov» å snakke om hvem som kommer og hvem som flytter. Uten barnefamiliene dør øya, så barn er en av de viktigste kvalifikasjonene for å få jobb her!

Egen livsstil Da Marit kom for 16 år siden, forestilte hun seg et liv som tømrer Lars sin kone. «Min Lars», som hun kaller ham. Men det gikk jo ikke, identiteten smuldret.

- Ektefellen må ha et eget liv, derfor er vi like opptatt av vedkommende når det søkes jobb her. Trives ikke partneren, så trives ingen.

De fleste ender opp med å finne på noe eget - jeg begynte å massere, guide og dyrke grønnsaker.

En annen begynte å klippe hår.

Marit var til å begynne med teltplassboer (ordet «camping» brukes ikke på øya), og trodde aldri hun skulle være noe annet i dette paradiset.

Lange ventelister Men så ble barna store, samtidig som stillingen som tømrer ble ledig, og de flyttet fra Bornholm.

Ventelistene til hus er like lange som avstanden til resten av verden - ekteparet følte seg heldige.

Selv om huset er trekkfullt og dårlig isolert.

Prisen er 2500 danske kroner i måneden.

- Det var en liten krig her da vi kom, vi ble innblandet. Men i dag deler vi avis, hun og jeg, blunker Marit.

Kollegialt Hun forteller om damen som ble 80 år da hun endelig fikk leie sitt lille feriehus på Christiansø. Og som gråt da hun ble for gammel til å ta turen.

- Å bo her er en glede. Da en mann her tok sitt liv, skjønte vi ingenting. Vi visste jo ikke at han egentlig led av depresjon - her på øya var han så smilende.

Der står maleren med rask pensel for å få bindingsverket i klokketårnet ferdig. Med seg har han mureren.

Begrepet «kollegialt» får nytt innhold på denne lille flekk i Østersjøen.

 KOKKEN:  Jannik Jensen på Christiansø Gæstgiveri. Foto: JUNE WITZØE
KOKKEN: Jannik Jensen på Christiansø Gæstgiveri. Foto: JUNE WITZØE Vis mer

- Stillingene er allsidige. Hjemmehjelpen er også postmann, eller rettere sagt - dame. Om ettermiddagen passer hun biblioteket. Og vikarierer i brannvesenet, forteller Marit.

Fleksible For noen år siden skulle det være hjemmefødsel her, jordmor var informert og beredt. Men en vet jo aldri med fødsler. Ikke noe å bekymre seg for, fikk den blivende mor høre.

- Når ikke jordmor fram, så kommer malermesteren, og er læreren syk, kommer elektrikeren.

- Vi er oppdaterte, sier Marit.

Og forteller at om du finner en dør låst, så vet du at nøkkelen ligger over døra.

Til den som skal vanne blomster.

Øyas faste arbeidsstokk er konstant: en lærer, en lege samt en 8- 10 håndverkere. De andre jobbene, som i posten og på biblioteket - deles.

 TRANGT:  Et frimerke av en butikk. Foto: JUNE WITZØE
TRANGT: Et frimerke av en butikk. Foto: JUNE WITZØE Vis mer

- Også kan en dø her ute! Kirke og gravplass, jeg synes vi er fleksible.

Idyll Syrinene er en fest i lilla. Gresset så grønt, havet så blått, husene så små ... Og midt i idyllen: en parabol - godt skjult i hagen.

Ha dem på taket og bryte museumstakten? Glem det!

«Broen tar maks ti personer», sier skiltet til Lilleø - fnugget av en øy vis-à-vis Christiansø. Ingen fare.

Vi tusler. Å gå på annet vis synes umulig blant blomster og bier på fortidas sti. Her hvor barna ikke liker sand mellom tærne fordi de bare har svømt fra klipper.

Navlestreng til verden Her hvor postbåten Peter er navlestrengen til verden om vinteren.

Hvor tannlegen kommer tre ganger om året. Hvor butikken er så liten at den ber om maks tre personer om gangen.

Hvor du kan spare ett minutt om du velger sykkel framfor bein.

 LUNSJ:  Beleilig bord ved teltplassen. Foto: JUNE WITZØE
LUNSJ: Beleilig bord ved teltplassen. Foto: JUNE WITZØE Vis mer

Det tar et kvarter å gå fra den ene enden av øya til den andre.

- De går hjem for å spise lunsj og kommer siden tilbake, forklarer en forbipasserende.

Vi går forbi teltplassen som nå bare er en slette med gress. Men i høysesongen ligger folk tett som i tango.

Teltplassen Maria Christensen (33) husker godt teltplassen, og minnene fra barndommen er ikke bare gode.

- Jeg vokste opp på Bornholm og var stadig her på teltferie med familien. Jeg glemmer aldri følelsen av å måtte tisse om natta.

Vannforsyningen var heller ikke så bra:

- Nå er det boret etter grunnvann, men den gang kom vannet fra Bornholm og måtte spares. Jeg husker at far måtte bære meg hele veien ned til kroa.

 VAKKERT:  Sjarmerende er bare fornavnet. Foto: JUNE WITZØE
VAKKERT: Sjarmerende er bare fornavnet. Foto: JUNE WITZØE Vis mer

Ferja fra Bornholm bringer om lag 60 000 turister hver sommer. Da «står de og sover» - så tett blir det i de små husene som fylles av familie og venner.

Vinteraktiviteter Og om vinteren?

Da spiller lensmannen kontrabass. Man besøker biblioteket. Synger i foreningen. Spiller kort i klubben.

Torsdagstreff for damene. Besøker hverandre. Samler krefter til enda en intens sommer.

Marit og Lars har to år igjen her.

- Jeg kan ikke forestille meg den siste dagen. Men gleder meg til å komme tilbake som gjest og bare nyte.