Du stikker innom kaffebaren på vei til jobb, serviøren setter cappuccinoen foran deg og trykker inn 38 kroner på kortautomaten. «Nå kan du taste inn totalbeløpet», er beskjeden du får idet du skal til å sette inn visakortet.

Finnes det noen uskrevne regler som gjør at du bør runde opp - i hvert fall til 40 kroner?

Et annet eksempel er om dere er en vennegjeng som spiser middag på en finere restaurant. Maten har vært nydelig, servicen suveren. Og regningen lyder på drøye 5000 kroner. Hva gjør dere?

Les også: Oslo får «rullende mathall»

Tips er ikke en del av lønna I følge Kai Victor Hansen, førsteamanuensis i restaurantledelse og måltidsforskning ved Universitetet i Stavanger, skal du - i Norge - ikke føle seg tvunget til å tipse med mindre du er ekstraordinært fornøyd.

- Utgangspunktet vi må gå ut fra er at alle får betalt for jobben de gjør, og at tipsen da ikke er en del av lønna. Så når du kjøper en kopp kaffe ligger det i prisen at du faktisk skal få servert en god kopp med varm kaffe - med et smil. Du trenger med andre ord ikke tipse i slike tilfeller med mindre du ber om noe ekstra, eller at serviøren strekker seg særlig langt for deg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hansen eksemplifiserer:

- Om du ikke spør etter kaffe fra Kuala Lumpur eller ber om at det skal ligge to marshmallows dandert på toppen, skal du ikke føle deg forpliktet til å tipse.

- En øvre grense Har du spist en bedre middag på restaurant, kan det imidlertid være greit å legge igjen noen kroner til servitøren. Men også her skal man være godt fornøyd om man velger å tipse, mener Hansen.

- Det kan være greit å tenke at du plusser på ti til femten prosent på regninga. Spiser du for eksempel for 500 kroner, kan du gjerne betale 550 kroner. Men det finnes en øvre grense. Er regningen på over 5000 kroner, trenger dere ikke å legge på over 500 kroner. En hundrelapp eller to kan være et greit utgangspunkt.

Hansen understreker at tipsen ikke skal være en indikator på hvorvidt du er fornøyd med maten eller ei.

- Om du ikke liker maten er det bedre å si tydelig i fra, og slik gi restauranten anledning til å ordne opp.

- Tips er en påskjønnelse Line Endresen Normann, direktør for arbeidsgiverorganisasjonen Virke reiseliv og kultur, bekrefter at tips ikke er del av lønnen.

- Dersom man vil tipse er dette opp til den enkelte, fordi man ønsker å gi en påskjønnelse for god service, sier hun.

Dagbladets restaurantanmeldere, Robinson & Fredag, forteller at tips er et stadig tilbakevendende tema og at det finnes ikke noe fasitsvar.

- Man må bruke sunn fornuft og skjønn - og så følge noen uskrevne regler.

Foretrekker du å lage restaurantmaten selv? Her er den beste husmannskosten fra Smalhans.
 
Vanligere i utlandet Mange steder i utlandet, spesielt i USA, er det vanlig å tipse ut fra en prosentsats.

- Man tar vanligvis ti, femten eller tjue prosent av totalbeløpet og legger det på som tips. I land hvor tips regnes som en del av lønnen, er det naturlig - så fremt servicen er bra - å gjøre det.

Så mye bør du tipse i utlandet.

I Norge blir det annerledes siden servitører har fast lønn.

- Derfor blir tipsing basert på prosent vanskelig. Med det prisnivået vi har - ikke minst på alkohol - kan det i noen situasjoner bli på grensen til absurd. Hvis to personer går på en dyr restaurant og spiser og drikker for si, 4000 kroner, tipser man ikke automatisk ti, femten eller tjue prosent. Å legge fire-, seks- eller åttehundre kroner på toppen av en allerede dyr regning blir bare dumt.

Men å legge på en hundrelapp eller to ikke uvanlig for Robinson og Fredag.

- Kanskje tre, hvis servicen har vært fantastisk.

Les også: Luksus på Sentralen.