<strong>EKSPERTENE:</strong> Gir sine tanker om hvorfor noen blir mobbere. Foto: Colourbox
EKSPERTENE: Gir sine tanker om hvorfor noen blir mobbere. Foto: Colourbox Vis mer

Hvorfor blir noen mobbere?

Dagbladets ekspertpanel svarer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Erlend Moen (35): Lektor og leder for Trondheim kommunes lokale manifest mot mobbing, skoleveileder i atferds- og mobbesaker siden 2008.

Kristin Oudmayer (39): Prosjektleder i UNICEF Norge, forfatter av boka «Fordi jeg fortjener det? Ei bok om mobbing, håp og ansvar», mangeårig miljøteraeut i psykiatrien.

Håvard Tjora (35): Lektor kjent som superlæreren fra «Blanke ark» på TV Norge, medforfatter av «Råd og tips for foreldre med barn og skolen»

Hva de tror du er den viktigste årsaken til at noen blir mobbere.
Erlend Moen:
For å forstå hvorfor noen mobber er det avgjørende å kjenne til at de som plager andre oppnår gevinst med det.

Tilhørighet og opplevelse av makt pekes oftest på som dette utbyttet. Det kan sammenliknes med å finne en «felles fiende» - noe som er en effektiv metode for å skape indre samhold.

Hva de tror du er den viktigste årsaken til at noen blir mobbere.

Der det er mangelfullt voksent lederskap har mobbingen størst grobunn. Et svært viktig forebyggende tiltak er derfor å sørge for god voksenkontroll for å unngå at det blir rom til utøve negativ makt.

Mobbing utvikler seg ofte slik at veldig mange i en gruppe etter en tid er med på utstøting av offeret.

Motivasjonen til dem som deltar kan derfor være noe ulik. Noen har dette store behovet for å føle på tilhørighet eller makt, mens andre kan være med av frykt for represalier eller fordi det rett og slett er blitt «stilen» i gruppa.

For et mobbeoffer vil en gruppe mobbere fremstå som en ganske samlet gruppe og det vil være uoversiktlig hvem som innehar hvilke roller.


Dagbladet setter fokus på mobbing blant barn og unge.

«Stå sammen - stopp mobbingen» er et samarbeid mellom Dagbladet og Unicef Norge.

Vi legger fram resultater fra vår egen mobbeundersøkelse, i tillegg til at våre eksperter presenterer årsaker og forslag til løsninger for å redusere mobbing.

Facebook/stasammen kan du selv ta ansvar for å forebygge og stanse mobbing.

Har du erfaring med mobbing i skolen? Del din mobbehistorie på www.db.no/stasammen

I virkeligheten kan være stor forskjell på motivasjonen og ganske klart definerte roller. Det er for eksempel ofte sånn at de mest «aktive» mobberne selv er i risiko for å bli holdt utenfor, mens mer usynlige ledere er de som står bak.

En slik gruppe er preget av skjøre relasjoner, posisjonering og frykt. Hvis en klarer å finne ut hvem som styrer og hvem som bare er med, og får stoppet mobbingen, vil situasjonen i gruppa bli tryggere og bedre for alle - også mobberne.

Kristin Oudmayer:
Det er viktig at voksne søker å forstå hva slags funksjon mobbingen har for barnet det gjelder - dette fordi straff og regulering av atferd alene ikke hjelper når tiltak skal settes inn.

For enkelte kan det å gjøre noen til offer gi dem selv en følelse av å være mektig. Egen følelse av tilhørighet til venner kan bli forsterket ved at noen utestenges - og oppleves som en sikkerhetsventil mot selv å bli utesteng.

Ved å få andre til å tenke negativt om spesielle barn, kan en sette en konkurrent ut av spill, og på den måten få styrket sin egen posisjon.

Besøk oss på Facebook

Noen mobber også fordi det er omgangsformen i gjengen, og gjør det uten å tenke over at det er det de gjør.

Flere voksne jeg har snakket med, som var mobbere i oppveksten, sier at de skulle ønske de forstod den gang, det de vet nå - at det var mobbing de var med på, og hvilke konsekvenser det fikk for den som ble mobbet.

Håvard Tjora:
Mobbing er blant annet kjennetegnet ved forskjell i maktforhold. Maktfølelse er noe mange opplever som noe positivt, man opplever at man er sterk, og at man har kontroll.

Det å stå i en maktposisjon over noen, krever stor grad av modenhet og empati, hvis ikke vil makten kunne misbrukes. Mange barn har ikke skjønt rekkevidden av sin egen oppførsel. Og hvis de har begynt å se den, greier de ikke alltid å bryte med det.

En del snakker om at de ble «revet med», uten at de egentlig vet hvorfor. Det kan ha begynt med enkle konflikter eller misunnelse, hvor de plutselig har opplevd å få overtaket på en person, og derfra akselererer maktmisbruket.

<strong>EKSPERT:</strong> Erlend Moen.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
EKSPERT: Erlend Moen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

Hvis de i tillegg er ledertyper, vil andre fort henge seg på fordi de gjennom det opplever å ha makt, og de opplever tilhørighet, begge deler er sterke drivkrefter.

For mange er det vanskelig å bryte ut av en slik gjeng, fordi de da frasier seg makt, og de risikerer å bli fryst ut selv.

En del elever uttrykker lettelse over å ha blitt oppdaget, og at de ble tvunget til å gi seg. De aller fleste kan bli mobbere hvis forholdene ligger til rette for det.

Man kan ofte se på et menneskes atferd, hvordan det har det. Lav selvfølelse og utrygghet vil kunne skape et behov for å hevde seg ved å trykke andre ned. Hvis man er usikker på sin posisjon i en gruppe, er det også lettere å bli med på mobbingen.

<strong>EKSPERT:</strong> Kristin Oudmayer. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
EKSPERT: Kristin Oudmayer. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer

Noen snakker om at det ofte kan være en hårfin balanse mellom at noen er med på mobbingen, og at de er et mobbeoffer selv.

<strong>EKSPERT:</strong> Håvard Tjora. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
EKSPERT: Håvard Tjora. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer