KOMPONISTHYTTA: I denne hytta fikk Edvard Grieg inspirasjon til og skrev også mange av sine mest kjente verker som Strykekvartett i G-moll - opus 27, Den Bergtekne, Album for mandsang - opus 30, og store deler av Holberg-suiten. Foto: ROGER BRENDHAGEN
KOMPONISTHYTTA: I denne hytta fikk Edvard Grieg inspirasjon til og skrev også mange av sine mest kjente verker som Strykekvartett i G-moll - opus 27, Den Bergtekne, Album for mandsang - opus 30, og store deler av Holberg-suiten. Foto: ROGER BRENDHAGENVis mer

Hytta var full av høner da den ble funnet igjen på 1950-tallet

Her skrev Edvard Grieg noen av sine mest kjente verker.

LOFTHUS (Dagbladet): - Grieg rakk så vidt å pakke ut av kofferten før han fikk inspirasjon til å skrive «Langs ei å».

Selv om femte generasjon Utne har tatt over driften av Hotel Ullensvang på Lofthus i Hardanger, er det fjerde generasjon med Edmund Harris Utne som tar seg av historiefortellingen når det gjelder Edvard Grieg.

Bak i hagen til hotellet står ei lita hytte. Ved første øyekast uanselig. Men i den lille hytta har det blitt skrevet musikkhistorie.

Inspirasjon Under oppholdet her ble Grieg inspirert til å skrive en rekke kjente verker, som Strykekvartett i G-moll - opus 27, Den bergtekne, Album for mandssang - opus 30, og store deler av Holberg-suiten.

LITEN PLASS: Hytta er ikke større enn at det er plass til et lite bord, en stol og et piano. Foto: ROGER BRENDHAGEN
LITEN PLASS: Hytta er ikke større enn at det er plass til et lite bord, en stol og et piano. Foto: ROGER BRENDHAGEN Vis mer

Og til tross for at han skrev musikken til Ibsens «Peer Gynt» allerede mellom 1874 og 1876, var det da han så et snøskred på den andre siden av fjorden for Lofthus at han fikk ideen til å skrive en ny versjon av «Dovregubbens hall»:

- Det er den versjonen vi kjenner i dag, sier Utne.

Også «Våren» ble til i Hardanger. Steinen han satt på da han ble inspirert til mesterverket, ligger i Elvadalen.

Nært vennskap Grieg og kona Nina kom til Lofthus første gang i 1877.

OLDEBARN: Edvard og Nina Grieg ble tatt imot av Edmund Harris Utnes oldemor og oldefar, Brita og Hans Utne. Det ble et livslangt og nært vennskap, forteller han. Foto: ROGER BRENDHAGEN
OLDEBARN: Edvard og Nina Grieg ble tatt imot av Edmund Harris Utnes oldemor og oldefar, Brita og Hans Utne. Det ble et livslangt og nært vennskap, forteller han. Foto: ROGER BRENDHAGEN Vis mer

- De hadde akkurat mistet datteren, og Edvard og Nina var ikke på godfot med hverandre, forteller Utne.

Først bodde ekteparet på Nedre Børve, fem kilometer sør for Lofthus, men etter kort tid flyttet de til Hotel Ullensvang.

- De ble tatt imot av min oldemor og oldefar, Brita og Hans Utne. Det ble et livslangt og nært vennskap, sier Utne.

Trengte arbeidsro Men Grieg fant ikke arbeidsro på hotellet.

Etter å ha holdt et par konserter i Bergen fikk han råd til å bygge ei hytte, ikke stort større enn at det er plass til et lite bord, en stol og et piano, slik at han kunne komponere i fred.

Lokalbefolkningen kalte komponisthytta bare for «komposten». Til det skrev Grieg:

- «Hvilket illeklingende navn på en kunstnerbolig», humrer Utne.

Ble flyttet I starten lå hytta på et jorde bak hotellet på andre siden av der riksveien går i dag, men det skulle vise seg at Grieg heller ikke her fikk den roen han trengte.

Da han satt og komponerte, samlet nemlig folk seg utenfor for å lytte til den lille rare mannen som klimpret på pianoet.

- «Brita dette går ikke. Det forstyrrer meg. Alle vil være fadder til barnet», skrev Grieg til min oldemor, forteller Utne.

Hytta ble da flyttet til en odde noen hundre meter bortenfor Hotel Ullensvang. Her ble den stående i et par år.

Syk av fjellene For Grieg ble til slutt lei hele Hardanger.

KONSERTPIANO: Pianoet som står i komponisthytta i dag, er ikke det opprinnelige komponistpianoet, men det Grieg spilte på for gjestene i Den røde salongen på hotellet. Foto: ROGER BRENDHAGEN
KONSERTPIANO: Pianoet som står i komponisthytta i dag, er ikke det opprinnelige komponistpianoet, men det Grieg spilte på for gjestene i Den røde salongen på hotellet. Foto: ROGER BRENDHAGEN Vis mer

I et brev til Brita og Hans Utne fra 1880 skriver han at han blir syk av de høye fjellene. Han ber dem derfor selge hytta for 160 kroner, for så å sende ham pengene og pianoet.

Da hytta var solgt, kom et nytt brev til Brita og Hans Utne, der Grieg skrev: «Jeg lengter sånn tilbake».

Selv om komponisthytta hans var borte, kom Grieg stadig tilbake til Hardanger.

DOVREGUBBENS HALL: Det var da Edvard Grieg så et snøskred på den andre siden av fjorden for Lofthus at han fikk ideen til å skrive en ny versjon av «Dovregubbens hall». Foto: ROGER BRENDHAGEN
DOVREGUBBENS HALL: Det var da Edvard Grieg så et snøskred på den andre siden av fjorden for Lofthus at han fikk ideen til å skrive en ny versjon av «Dovregubbens hall». Foto: ROGER BRENDHAGEN Vis mer

- Men da han fikk tilbud om å kjøpe en tomt her satte Nina foten ned, og de bygde sitt hjem på Troldhaugen på Fana i Bergen i stedet, sier Utne.

Hønsehus Først på slutten av 1950-tallet kom Edvard Griegs komponisthytte til rette igjen på øya Bokn mellom Haugesund og Stavanger.

Da fungerte den som hønsehus, og innen den tid hadde den både vært sjøbu, dokkehus og lager.

I dag kan du igjen se komponisthytta omtrent på samme sted som den ble oppført for 135 år siden.

Pianoet som står i hytta i dag er ikke det opprinnelige komponistpianoet, men Grieg har spilt på det.

- Det var på dette pianoet han spilte for gjestene i Den røde salongen på hotellet. Nina sang - om de var i godlune begge to, men det var sjelden, ler Utne.

Hver pinse kan du bli med Edmund Harris Utne på Grieg-vandring på Lofthus. Edvard Griegs musikk er også noe av det du kan høre under Hardanger musikkfest.

Les mer om festivalen på Hardanger musikkfest sin hjemmeside.