BARNEMISHANDLING: - I mange år slo vi barna våre med jevne mellomrom, forteller trebarnsmammaen, som av hensyn til familien og barna ikke ønsker å stå fram med navn og bilde.  Illustrasjonsfoto: Colourbox
BARNEMISHANDLING: - I mange år slo vi barna våre med jevne mellomrom, forteller trebarnsmammaen, som av hensyn til familien og barna ikke ønsker å stå fram med navn og bilde. Illustrasjonsfoto: ColourboxVis mer

- I mange år slo vi barna våre med jevne mellomrom

Trebarnsmoren (40) og mannen angrer. Slik ble de lært opp til å straffe barna.

Kvinnen er 40 år gammel og er nå bosatt i Arendalsområdet.

Hun, mannen og de tre barna på 10, 8 og 4 år har tilhørt en kristen menighet på Sørlandet i mange år.

- I mange år slo vi barna våre med jevne mellomrom, forteller trebarnsmammaen, som av hensyn til familien og barna ikke ønsker å stå fram med navn og bilde.

- I denne menigheten var det utbredt med fysisk avstraffelse. Vi kjente mange foreldre som dasket barna sine og slo dem med ulike redskaper dersom de ikke var lydige. Jeg har selv sett andre gjøre det. Det samme gjorde både mannen min og jeg, innrømmer hun til Foreldre & Barn.

For halvannet år siden brøt familien på fem med resten av menigheten og er i dag bosatt i en annen del av Sørlandet enn der de bodde da de var aktive medlemmer av denne menigheten.

Kvinnen ønsker ikke å si offentlig hvilken menighet det var, men det er en av de mest sentrale og utbredte menighetene her i landet med flere tusen tilhengere.

Står også i ny bok "Kjeppen driver ut galskapen og erstatter den med visdom". Bøkene som i Guds navn oppfordrer foreldre til å bruke fysisk vold som ledd i barneoppdragelsen, kjøpes enkelt i norske nettbokhandeler.

I løpet av få dager kommer boka med en regning på 113 kroner i posten. Eksperter på barn raser.

Til tross for at mishandling av barn har vært forbudt ved lov i Norge siden 1987, altså i 25 år, er det ingen sak å få tak i bøker der oppskriften på hvordan man som foreldre kan tukte barna med slag og dask, finnes.

Står i Bibelen Kvinnen sier at hun aldri har slått barna sine slik at de har fått alvorlige skader, eller har hatt behov for tilsyn av lege. Fordi det ikke var så hardt, eller daglig, tror kvinnen at mange ikke synes det var så farlig, eller at det føltes ulovlig.

- Nei, slagene var ikke så harde eller mange. Det var heller snakk om et klaps eller to på baken eller armen. Det kunne også være et slag med for eksempel et kjøkkenredskap dersom vi følte at ikke ord eller trusler nådde fram til dem, sier hun. Hun understreker at verken hun, mannen eller de andre i menigheten er slemme eller dårlige foreldre, men at slik oppførsel for å tukte eller irettesette barna var normalt, og slett ikke sett på som noe ulovlig.

- Mange av kvinnene snakket seg imellom om at det står i Bibelen at du skal rise barna dine. Derfor kunne de ikke skjønne hvorfor det skulle være så galt. Mange av disse foreldrene hadde også vokst opp med slag og klaps hjemmefra. For dem var det ikke så voldsomt farlig, og de henviste ofte til sine egen oppdragelse og at det hadde "blitt folk av dem selv også" for å rettferdiggjøre fysisk vold mot barna, sier trebarnsmammaen.

I dag har hele familien tatt avstand fra både menigheten og troen. Dels fordi de ikke likte hvordan menigheten så på vold mot barn, dels fordi de ikke lenger definerer seg som kristne. De har fremdeles litt kontakt med venner fra menigheten, men synes det er vanskelig.

Gir barna advarsler først Risinga skjedde ikke hver gang barna gjorde noe galt, bare hvis hun følte at det ikke var noen annen utvei.

- Eldre kvinner i menigheten rådet meg til å ty til rising når jeg følte at det var nødvendig. Bare hvis barna ikke hørte etter hva jeg sa, og alltid med en forklaring på hvorfor etterpå, fortelle mammaen.

- Hvordan skulle avstraffelsen foregå?

- Barna skulle får flere advarsler først. Helst tre. Hvis de ikke gjorde som jeg eller vi sa etter det, skulle de få beskjed om at nå får dere ris. Vi tok barna vekk fra situasjonen og ga dem ris eller et dask på baken. Det var viktig å gjøre dette uten å være sint eller skrike til barna. Avstraffelsen skulle gjøres med kjærlighet, ikke i fullt sinne og med høy stemme, forteller hun til Foreldre & Barn.

- Vi fikk også råd fra noen om å bruke et redskap, ikke hånda, til å slå dem. Det var fordi hånda skulle brukes til å vise kjærlighet, ikke til å slå.

Dårlig samvittighet Trebarnsmammaen fra Sørlandet og mannen slår i dag ikke lenger barna sine. Og de forteller at barna er roligere og mer "lydige" selv om foreldrene ikke lenger bruker fysisk vold.

- Tenkte du noen gang på at denne formen for oppdragelse ikke var riktig?

- Ja, selvfølgelig. Jeg er ikke vokst opp i noen kristen familie selv, og var ikke vant til dette i begynnelsen. Men mannen min vokste opp i en familie som var medlemmer av Smiths Venner, og for ham hadde fysisk vold vært en del av barneårene, sier hun. Ingen av dem var komfortable med å ty til fysisk avstraffelse, og de er glade for at dette ikke er hverdagen for dem lenger.

Hun sliter likevel med dårlig samvittighet. Det samme gjør mannen, og de har snakket lenge og grundig med barna om den perioden de har lagt bak seg.

- Frykter du at barna kan ha tatt skade av dette?

- Ja, det gjør jeg. Slagene var ikke så harde at de fysisk fikk skader, men jeg tenker på hva det kan ha gjort med dem psykisk. Kanskje vil det prege dem resten av livet? Jeg håper at vi brøt ut av dette og klarte å stoppe i tide. Det yngste barnet har knapt opplevd fysisk vold, heldigvis.

Fikk råd fra bøker og menigheten Det var selvfølgelig ingen i menigheten vår som tvang oss til en slik oppførsel, men det var på en måte forventet at barna skulle lyde sine foreldre og settes på plass på denne måten hvis de ble nødvendig. "Et klaps på baken er ikke skadelig", sa de eldre kvinnene ofte hvis temaet kom opp. Hvis jeg ikke ga dem ris, og noen av de andre så at barna ikke oppførte seg fint, følte jeg at jeg ikke var streng nok mot dem.

En av kvinnene viste til en amerikansk bok om barneoppdragelse der fysisk avstraffelse ble anbefalt, sier mammaen.

- Har du meldt ifra til barnevernet om at dette har skjedd og trolig skjer i menigheten?

- Nei. Jeg er ikke komfortabel med å si dette videre. Samtidig tror jeg ikke at enkelte i menigheten slutter å slå barna sine, så det er viktig å gi barna en stemme. Jeg tror kanskje at noen har sagt til barna at barnevernet eller politiet henter dem hvis de forteller hva som skjer hjemme. Jeg ønsker bare at det blir satt lys på denne ekstreme formen for barneoppdragelse som fremdeles eksisterer i 2012. Det er ikke riktig at barn skal oppleve det, og jeg er ikke stolt av at jeg selv har gjort dette.

Følg norsk lov - Jeg vil på det sterkeste anbefale alle foreldre å forholde seg til norsk lov som sier at fysisk og psykisk avstraffelse av barn er ulovlig. Samtidig er det viktig at noen fra menigheter sier noe, og bidrar med informasjon om at det skjer i dag også.

Familien fra Sørlandet er ikke alene. Mishandling av barn, både alvorlig og mindre alvorlig, skjer daglig og mørketallene er store. De siste årene har det også vært et par eksempler der foreldre er blitt dømt til fengselsstraff for å ha utøvd vold med sleiver, stokker og egne hender mot sine egne barn.

Menighet tar avstand Foreldre & Barn har forsøkt å få ulike menigheter i tale både i denne og gårsdagens artikkel om bøker som oppfordrer til å tukte barna,

Bare Smiths Venner har svart på vår henvendelse.

- Vi tar selvfølgelig avstand fra fysisk vold mot barn. Å slå barna er ikke noe vi oppfordrer foreldrene til, sier pressetalsmann Svein Kronstad ved Brunstad Christian Church, eller Smiths Venner på folkemunne.

Han sier at menigheten, som består av 8000-10 000 personer i Norge i dag, ikke har nedskrevne retningslinjer.

- Vi tror at barn bør få en oppdragelse, lære sunne holdninger, respekt og forståelse for andre mennesker, utvikle empati og lære grensesetting, men vi ser ikke på fysisk avstraffelse som et verktøy eller middel for å oppnå et slikt resultat.

Svein Kronstad sier at Smiths Venner ikke kjenner noen spesielle episoder av fysisk vold mot barn i dag, men at det tidligere var vært enkelte episoder i menigheten. Grunnleggeren Johan O. Smiths, som levde på begynnelsen av 1900-tallet, tok avstand fra vold mot barn.

- Som menighet får vi ikke mange henvendelser om dette, men det å skape trygge og gode rammer og vekstvilkår for barn og ungdom anser vi som veldig verdifullt og som noe som gis stor oppmerksomhet i menighetens barnearbeid.

- Jeg fikk selv ris da jeg vokste opp. Det var helt vanlig i oppdragelsen da, men det var helt andre tider, understreker Kronstad.

I dag tror han at foreldre i menigheten følger norsk lov og bruker andre metoder i oppdragelsen av barna sine.

- Brukes bøkene "Instructing A Child's Heart" og "Shepherding A Child's Heart" i deres menighet?

- Nei, disse bøkene har aldri vært brukt, eller anbefalt i menigheten, sier Kronstad.

Les også:
- Aggressive barn er mammas feil
Dette må du skåne barna for
9 ting du ikke bør si til barnet ditt
Derfor bør du kjefte mindre
Slik får du englebarn

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.

SLO BARNA: Familien fra Sørlandet ble rådet av menigheten til å bruke fysisk avstraffelse av barna når det var helt nødvendig. I dag angrer de.  Illustrasjonsfoto: Colourbox
SLO BARNA: Familien fra Sørlandet ble rådet av menigheten til å bruke fysisk avstraffelse av barna når det var helt nødvendig. I dag angrer de. Illustrasjonsfoto: Colourbox Vis mer