I Ypres hedres 54 000 falne uten gravsted fra første verdenskrig hver eneste kveld

Winston Churchill: Ikke noe helligere sted i hele verden.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

YPRES (Dagbladet): Når det siste malmtunge slaget i klokkene i den gedigne Maartenskatedralen har slått, trekker lokale brannfolk pusten og blåser rosignalet for titusener av falne soldater som aldri fikk sin egen grav.

I den belgiske byen Ypres blir heltene fra første verdenskrig hedret. Hver bidige kveld.

- Av og til blir jeg slått av den vanvittige galskapen som lå bak lidelsene i skyttergravskrigen for 100 år siden. Jeg føler meg beæret over å få bidra til at lidelsene aldri blir glemt, sier en av de fire brannfolkene som denne kvelden har blåst rosignalet.

Trekker turister Etter seremonien er det tradisjon å samle seg på puben på hjørnet, et steinkast unna minnesmerket.

Seremonien er i ferd med å bli en turistattraksjon. Spesielt sommerstid er det vanlig at hundrevis av tilskuere overværer den daglige minnestunden.

Noen er etterkommere som vil hedre drepte familiemedlemmer.

KAMP: Dette historiske bildet, trolig fra 1914, er fra en av fotballkampene mellom engelske og tyske soldater mens det var våpenhvile i forbindelse med julen. Kampen ble spilt i nærheten av den belgiske byen Dranouter. Straks våpenhvilen var over, innfant soldatene seg i skyttergravene igjen. Foto: LAST POST MENIN GATE
MINNE: Dette minnesmerket er satt opp på ett av stedene der det ble spilt fotballkamp mellom tyske og engelske soldater under våpenhvilen i 1914. I stedet for kranser, blir stedet hedret med utrangerte, gamle fotballer. Foto: PRIVAT
FANFARE: Presis klokka 20.00, hver eneste kveld, året rundt, blir de falne i første verdenskrig minnet i en enkel, men høytidelig seremoni i minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Her er navnene på over 54 000 falne uten kjent gravsted hogd inn i minneplatene. Foto: EIVIND PEDERSEN
SYMBOL: Meninporten er et gedigent minnesmerke over falne soldater fra første verdenskrig som ikke har noe kjent gravsted. Porten er bygd over veien der hundretusener av britiske soldater vandret ut i krigssonen. Foto: EIVIND PEDERSEN
MINNE: Fra åpningen av minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Foto: LAST POST MENIN GATE
STORSLÅTT: Den store Meninporten fanget i et spesielt ettermiddagslys. Foto: EIVIND PEDERSEN
RUINER: Slik så det ut i Ypres ved krigsslutt i 1918. Byen lå totalt i ruiner. Foto: LAST POST MENIN GATE
FANFARE: Presis klokka 20.00, hver eneste kveld, året rundt, blir de falne i første verdenskrig minnet i en enkel, men høytidelig seremoni i minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Her er navnene på over 54 000 falne uten kjent gravsted hogd inn i minneplatene. Foto: EIVIND PEDERSEN
HELTER: Det er hogd inn over 54 000 navn på minnetavlene i Meninporten i Ypres. Bak hvert navn skjuler det seg et drept menneske som ikke fikk noe kjent gravsted. Foto: EIVIND PEDERSEN
FANFARE: Presis klokka 20.00, hver eneste kveld, året rundt, blir de falne i første verdenskrig minnet i en enkel, men høytidelig seremoni i minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Her er navnene på over 54 000 falne uten kjent gravsted hogd inn i minneplatene. Foto: EIVIND PEDERSEN
FANFARE: Presis klokka 20.00, hver eneste kveld, året rundt, blir de falne i første verdenskrig minnet i en enkel, men høytidelig seremoni i minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Her er navnene på over 54 000 falne uten kjent gravsted hogd inn i minneplatene. Fot:. EIVIND PEDERSEN
FANFARE: Presis klokka 20.00, hver eneste kveld, året rundt, blir de falne i første verdenskrig minnet i en enkel, men høytidelig seremoni i minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Her er navnene på over 54 000 falne uten kjent gravsted hogd inn i minneplatene. Foto: EIVIND PEDERSEN
FANFARE: Presis klokka 20.00, hver eneste kveld, året rundt, blir de falne i første verdenskrig minnet i en enkel, men høytidelig seremoni i minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Her er navnene på over 54 000 falne uten kjent gravsted hogd inn i minneplatene. Foto: EIVIND PEDERSEN
FANFARE: Presis klokka 20.00, hver eneste kveld, året rundt, blir de falne i første verdenskrig minnet i en enkel, men høytidelig seremoni i minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Her er navnene på over 54 000 falne uten kjent gravsted hogd inn i minneplatene. Foto: EIVIND PEDERSEN
FANFARE: Presis klokka 20.00, hver eneste kveld, året rundt, blir de falne i første verdenskrig minnet i en enkel, men høytidelig seremoni i minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Her er navnene på over 54 000 falne uten kjent gravsted hogd inn i minneplatene. Foto: EIVIND PEDERSEN
RESPEKT: Under kveldsseremonien i Meninporten er det svært ofte kransnedleggelser, ikke sjelden på vegne av britiske militæravdelinger som hedrer sine falne. Foto: EIVIND PEDERSEN
FANFARE: Presis klokka 20.00, hver eneste kveld, året rundt, blir de falne i første verdenskrig minnet i en enkel, men høytidelig seremoni i minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Her er navnene på over 54 000 falne uten kjent gravsted hogd inn i minneplatene. Foto: EIVIND PEDERSEN
FANFARE: Presis klokka 20.00, hver eneste kveld, året rundt, blir de falne i første verdenskrig minnet i en enkel, men høytidelig seremoni i minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Her er navnene på over 54 000 falne uten kjent gravsted hogd inn i minneplatene. Foto: EIVIND PEDERSEN
VEL BLÅST: De fire lokale brannfolkene har akkurat gjort seg ferdig med kveldens seremoni. Foto: EIVIND PEDERSEN
RESPEKT: Under kveldsseremonien i Meninporten er det svært ofte kransnedleggelser, ikke sjelden på vegne av britiske militæravdelinger som hedrer sine falne. Foto: EIVIND PEDERSEN
DREPT: 11. februar i år var det 100 år siden sjåfør J. Wilson fra det britiske ingeniørkorpset ble drept. Hans grav ligger på en av kirkegårdene i Ypres. Foto: EIVIND PEDERSEN
RESPEKT: Under kveldsseremonien i Meninporten er det svært ofte kransnedleggelser, ikke sjelden på vegne av britiske militæravdelinger som hedrer sine falne. Foto: EIVIND PEDERSEN
KIRKEGÅRD: Du skal ikke reise langt i Flanderen før du finne små og store krigskirkegårder. Foto: EIVIND PEDERSEN
MINNEORD: På kirkegårdene kan du skrive dine egne minneord, noe mange benytter seg av. Foto: EIVIND PEDERSEN
ENKE: 87 år gamle Jane Zimmerman bor like ved den britiske kirkegården i belgiske Sint Jan. Hennes mann, Bertram, hadde i over 40 år ansvaret for å holde gravlunden i orden. Foto: EIVIND PEDERSEN
GRAVSTED: Lyse gravsteiner på rekke og rad kjennetegner de mange krigskirkegårdene langs det som var Vestfronten under første verdenskrig. Foto: EIVIND PEDERSEN
HISTORISK: Dette huset i Sint Jan ble bygd i 1922, på direkte ordre fra belgiske kong Albert. Han fikk satt opp enkle boliger i et landskap som var totalt utslettet etter flere års stillingskrig. Foto: EIVIND PEDERSEN
HJELM: Kanadiske Steve Douglas arrangerer guidede turer på de gamle krigsmarkene og driver egen forretning rett ved Meninporten. Der selger han forskjellige krigsminner, som denne autentiske hjelmen. Foto: EIVIND PEDERSEN
NÆRE PÅ: En kule fra første verdenskrig gikk tvers gjennom denne toppen som satt på en militær hjelm. Foto: EIVIND PEDERSEN
ENESTÅENDE: Dette er en av få bevarte krigshjelmer som fortsatt har i behold noe av kamuflasjenettet. Foto: EIVIND PEDERSEN

Mange av de tilreisende besøker krigsmuseet i Ypres, stengt på mandager, før de overværer minnestunden om kvelden.

Flyttet til England Seremonien ved det storslåtte minnesmerket Meninporten har foregått siden 11. november 1929, bare avbrutt av tyskernes okkupasjon under andre verdenskrig fra mai 1940 til september 1944. I dette tidsrommet ble rosignalet blåst i England.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I alt er seremonien holdt nesten 30 000 ganger.

Ironisk nok måtte tyskerne vente til andre verdenskrig før de kunne ta herredømmet over Ypres.

Slagene ved Ypres Under den første verdenskrigen fra 28. juli 1914 til 11. november 1918, lå Vestfront-linja like nordøst for byen.

I alt ble det utkjempet fem slag rundt Ypres. Det første slaget sto i 34 dager i oktober og november 1914.

Slaget satte en stopper for tyskernes kappløp mot havet.

De tyske styrkene hadde som mål og overta de franske kanalbyene Calais og Dunkerque, fordi dette var hovedforsyningshavner for de britiske styrkene.

Ufattelige tap Totalt deltok 5,4 millioner soldater i slaget. Tapene på begge sider var enorme.

SEREMONI: Hver kveld klokka 20.00 blir de falne i første verdenskrig hyllet ved en høytidelighet i Meninporten i belgiske Ypres. Foto: EIVIND PEDERSEN
SEREMONI: Hver kveld klokka 20.00 blir de falne i første verdenskrig hyllet ved en høytidelighet i Meninporten i belgiske Ypres. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer

Det anslås at 240 000 liv gikk tapt i disse ukene.

Helt til krigens slutt var det fuktige slettelandskapet i Belgia preget av endeløse skyttergraver og stillingskrig.

Forholdene beskrives som forferdelige.

Spilte fotball Likevel er det historier om at det i forbindelse med julefeiringer ble spilt vennskapelige fotballkamper mellom partene, før man igjen inntok skyttergravene og var offisielle fiender igjen.

Kanadieren Steve Douglas driver souvernirforretning i Ypres og arrangerer sightseeingturer på de gamle krigsmarkene.

Han forteller at det i under våpenhvilen i jula 1914 var flere sosiale sammenkomster mellom de stridende partene, blant annet vennskapelige fotballoppgjør.

Drepte med gass Torsdag 22. april 1915 tok krigen en dramatisk vending. Da skrudde tyskerne opp ventilene og slapp ut 168 tonn klorgass.

Vinden drev den gulgrønne giftskyen rett mot de allierte styrkene.

SYMBOL: Meninporten er et gedigent minnesmerke over falne soldater fra første verdenskrig som ikke har noe kjent gravsted. Porten er bygd over veien der hundretusener av britiske soldater vandret ut i krigssonen.  Foto: EIVIND PEDERSEN
SYMBOL: Meninporten er et gedigent minnesmerke over falne soldater fra første verdenskrig som ikke har noe kjent gravsted. Porten er bygd over veien der hundretusener av britiske soldater vandret ut i krigssonen. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer

Flere tusen soldater ble drept og det ga en fem kilometers åpning i frontlinjen.

Etter kort tid ble imidlertid størstedelen av området gjenerobret av britene - denne gangen utstyrt med gassmasker.

Bauta Gjennom hele krigen ble et stort antall britiske soldater sluset inn gjennom byen Ypres.

Da krigshandlingene tok slutt, ble det besluttet å reise et minnesmerke over de falne.

Her skulle alle som ikke hadde fått sin egen grav, bli minnet - ikke minst for at de etterlatte også skulle ha et sted å gå til.

I 1919 uttalte Winston Churchill at det for britene ikke fantes noe helligere sted i hele verden enn Ypres.

Finner nye ofre Den store Meninporten ble reist på den østre hovedveien fra Ypres.

Det var her soldatene hadde blitt fraktet til fronten. I dag er hele 54 896 navn hogd inn i monumentet.

Stadig oppdages nye, ukjente graver i området - ikke minst når det skal graves i forbindelse med byggearbeider.

Dersom liket kan identifiseres, blir det tatt hånd om og gitt en egen grav - og navnet slettes på minnetavla i Meninporten.

Tårene triller På kirkegården Sint Jan, like utenfor Ypres, treffer Dagbladet 87 år gamle Jane Zimmermann.

Hennes avdøde mann Bertram hadde i over 40 år ansvaret for å vedlikeholde flere hundre graver der identifiserte briter ble begravd og fikk sin gravstein.

- Jeg begynner alltid å gråte de gangene jeg overværer seremonien for alle dem som ikke fikk sin egen grav. De var så mange. Og så unge, sier enka.

Stort apparat Storbritannia har siden 1917 hatt en egen organisasjon med ansvar for krigsgravene.

Ifølge fjorårets årsrapport fra Commonwealth War Graves Commision, finnes det 212 175 uidentifiserte britiske krigsgraver over hele verden. 187 744 fra første verdenskrig og 24 431 fra andre verdenskrig.

Totalt er det registrert 1 151 416 krigsgraver for falne som kjempet for det britiske samveldet.

Totalt er 955 britiske krigsofre, 193 av dem uidentifiserte, er begravet på 74 forskjellige steder i Norge.

Ro og verdighet Det er bare i Ypres at ofrene minnes offisielt hver dag.

Presis klokka 19.30 stenger politiet biltrafikken, som ellers i døgnet går gjennom portalen.

Så senker det seg en verdig og høytidelig ro inntil seremonien begynner.

Tradisjonen med å blåse rosignal skriver seg tilbake til det 17. århundre da britene adopterte den nederlandske skikken med «taptoe-signal» når ølkranene måtte stenges og soldater på frivakt måtte innfinne seg i leiren.

Rosignalet brukes også ved militære begravelser og minnestunder.

Signalet symboliserer slutten på soldatens dag - og i overført betydning at den døde soldaten har avsluttet sin plikt og kan hvile i fred.

RUINER: Slik så det ut i Ypres ved krigsslutt i 1918. Byen lå totalt i ruiner. 
Foto: LAST POST MENIN GATE
RUINER: Slik så det ut i Ypres ved krigsslutt i 1918. Byen lå totalt i ruiner. Foto: LAST POST MENIN GATE Vis mer
ENKE: 87 år gamle Jane Zimmerman bor like ved den britiske kirkegården i belgiske Sint Jan. Hennes mann, Bertram, hadde i over 40 år ansvaret for å holde gravlunden i orden. Foto: EIVIND PEDERSEN
ENKE: 87 år gamle Jane Zimmerman bor like ved den britiske kirkegården i belgiske Sint Jan. Hennes mann, Bertram, hadde i over 40 år ansvaret for å holde gravlunden i orden. Foto: EIVIND PEDERSEN Vis mer
MINNE: Fra åpningen av minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. 
Foto: LAST POST MENIN GATE
MINNE: Fra åpningen av minnesmerket Meninporten i den belgiske byen Ypres. Foto: LAST POST MENIN GATE Vis mer
KAMP: Dette historiske bildet, trolig fra 1914, er fra en av fotballkampene mellom engelske og tyske soldater mens det var våpenhvile i forbindelse med julen. Kampen ble spilt i nærheten av den belgiske byen Dranouter. Straks våpenhvilen var over, innfant soldatene seg i skyttergravene igjen. Foto: LAST POST MENIN GATE
KAMP: Dette historiske bildet, trolig fra 1914, er fra en av fotballkampene mellom engelske og tyske soldater mens det var våpenhvile i forbindelse med julen. Kampen ble spilt i nærheten av den belgiske byen Dranouter. Straks våpenhvilen var over, innfant soldatene seg i skyttergravene igjen. Foto: LAST POST MENIN GATE Vis mer