FØR OG ETTER: Ida ser tilsynelatende glad ut på bildene fra sommeren 2010, men sannheten er at å være stor tok mye av energien. - Bare å komme seg opp av sofaen kunne være en kraftanstrengelse, sier hun. Foto: PRIVAT og PÅL BENTDAL
FØR OG ETTER: Ida ser tilsynelatende glad ut på bildene fra sommeren 2010, men sannheten er at å være stor tok mye av energien. - Bare å komme seg opp av sofaen kunne være en kraftanstrengelse, sier hun. Foto: PRIVAT og PÅL BENTDALVis mer

Ida (22) ble slankeoperert - gikk ned 64 kilo

Endelig føler hun seg som seg selv.

(Allers.no): Hun veide 126 kilo og var så deprimert at hun knapt orket å gå ut av huset. Slankeoperasjonen endret alt.

- Det var min sjanse til å få et bedre liv, sier Ida Kristine Eikenes (22) til Allers.
Det er vanskelig å tro at den sprudlende og livsglade bergensjenta for to år siden var så langt nede. 126 kilo tung var hun mer enn lei av å være overvektig. Hun hadde prøvd det meste i sin søken etter å gå ned i vekt - dietter, trening, slankekurer og medisiner.

Hun meldte seg også på Grete Roede-kurs. På kurset følte hun seg utenfor. De andre deltakerne var mye eldre, og Ida slet med motivasjonen. Hun gikk ned i vekt, men la på seg igjen like fort.

Det var en vanskelig runddans med kiloene. Hun søkte opphold på en livs­stilsendringsleir, men ble avvist fordi hun ikke var «stor nok».

LES OGSÅ: Vil du prøve 5:2-dietten?

Ble mobbet Så lenge hun kan huske, har hun vært stor.

- Jeg har alltid vært høy og større enn mine jevnaldrende. Helt fra 14-årsalderen forsøkte jeg både legemidler og utallige dietter. Når man veier så mye som jeg gjorde, virker veien mot vekttap uoverkommelig, sier Ida.

Årene på barneskolen var vanskelige. Familien flyttet da Ida gikk i fjerde klasse, og på den nye skolen ble hun holdt utenfor. Hver morgen grudde hun seg til å gå på skolen. Ida tror at det var situasjonen på skolen som førte til overvekten.

- Mobbingen gjorde at jeg var mye alene og deprimert. Jeg begynte å trøstespise. Når ting var vanskelig og trist, ble mat min trøst.

Mistrivselen vokste seg sterkere og sterkere. Skolen satte inn en ­sosiallærer som skulle hjelpe med miljøet. Likevel bedret ikke situasjonen seg, fraværet var høyt og hverdagen vanskelig.

MENTAL OMSTILLING: - Jeg er takknemlig for at jeg har fått denne muligheten til å forandre livet mitt. Endelig ser jeg lyst på framtiden. Smertene er borte og kostholdet er sunt, sier Ida. Mamma Bodil har vært en viktig støttespiller i prosessen. Foto: PÅL BENTDAL
MENTAL OMSTILLING: - Jeg er takknemlig for at jeg har fått denne muligheten til å forandre livet mitt. Endelig ser jeg lyst på framtiden. Smertene er borte og kostholdet er sunt, sier Ida. Mamma Bodil har vært en viktig støttespiller i prosessen. Foto: PÅL BENTDAL Vis mer

- Jeg skulket mye på grunn av mobbingen. Jeg fikk hele tiden hører hvor tjukk og stygg jeg var, og etter hvert ble disse kommentarene min sannhet. Det ble slik jeg oppfattet meg selv når jeg så meg i ­speilet, forteller Ida.

LES OGSÅ: - Det kommer noe godt ut av alt

Overgangen til ungdomsskolen var etterlengtet. Situasjonen ble bedre, men Ida hadde allerede utviklet et mønster med følelses­spising og fortsatte å legge på seg.

Hatet å gå i klesbutikker For mamma Bodil Ingebjørg Eikenes (42) var det tøft å se på at datteren hadde det så vanskelig.

- Det var en tung ungdomstid. Å handle klær var krevende. Hun måtte gå på avdeling for store ­kvinner. Det var ikke moro for en ung jente. Hun hatet å gå i kles­butikker, sier Bodil.

Resultatet ble at Ida gjemte seg bort i store, fargeløse joggedresser og hettegensere. Spesielt de fire siste årene før operasjonen var slitsomme.

- Ida møtte mye fordommer da hun var på sitt største. Å gå ut å spise var flaut for henne, hun følte seg både oversett og stirret på. Jeg hadde så vondt av henne, forteller Bodil alvorlig, mens Ida nikker.

- Jeg slet meg helt ut. Humøret var på bånn. På skolen måtte jeg søke om fritak i gym på grunn av problemer med knærne. Ryggen begynte å skrante. Jeg hadde problemer med pusten. Bare å gå i trapper ble en kraftanstrengelse, sier hun.

Bodil har på sin side slitt med dårlig samvittighet for datterens vekt.

STOR ENDRING: - Det er rart å vite at jeg for bare to år siden veide 126 kilo. Jeg har forandret meg på mange plan - ikke bare utseendemessig, men nå tør jeg endelig å være meg selv, sier Ida. Hunden Lilo har vært god å ha underveis. Foto: PÅL BENTDAL
STOR ENDRING: - Det er rart å vite at jeg for bare to år siden veide 126 kilo. Jeg har forandret meg på mange plan - ikke bare utseendemessig, men nå tør jeg endelig å være meg selv, sier Ida. Hunden Lilo har vært god å ha underveis. Foto: PÅL BENTDAL Vis mer

- Spesielt var det vanskelig da mobbingen var på det verste. Samtidig var hun forsiktig med å fortelle ting. Hun ville nok skåne oss hjemme. Men jeg innser at vi kunne ha vært mer aktive, og føler skyld for at vi ikke fanget opp faresignalene før det var for sent.

- Det er nok blitt litt mye sofasitting, og vi har nok vært flinke til å kose oss, erkjenner hun
.

LES OGSÅ: - Jeg måtte gi slipp på kontrollbehovet

Etter avslaget fra livsstilsendringsleiren ble Idas lege redningen med forslaget om en såkalt gastric sleeve-operasjon. Dette er den ­slankeoperasjonen med minst komplikasjoner, og som blir anbefalt til dem med en BMI under 45.

- Legen mente at operasjon var det beste for meg. Jeg hadde fått diagnosen kroniske magesmerter, hadde hyppig hodepine, konsentrasjonsvansker, i tillegg til at både rygg og knær var dårlige. Jeg hadde jo forsøkt «alt», og jeg var villig til å prøve, sier Ida.

- Vi visste at det var mye å tenke på i forbindelse med en slik operasjon. I ettertid ville hun være avhengig av mange kosttilskudd og aldri kunne få spise det hun ville. Vi hadde mange diskusjoner om hun virkelig ønsket å gå gjennom dette, sier mamma Bodil.

- Etter å ha veid for og imot tenkte jeg: «Dette er min sjanse til å få et bedre liv.» Jeg måtte bare si ja, sier Ida.

Søknadsprosessen var lang, og det tok 11 måneder fra Ida bestemte seg, til operasjonen ble gjennomført. I forkant måtte hun gå ned sju kilo for å fjerne underhudsfett.

UNNGIKK KAMERA: Det finnes ikke så mange bilder av Ida da hun var på sitt største. - Jeg hatet å bli fotografert og forsøkte å unngå det så godt jeg kunne. Foto: PRIVAT
UNNGIKK KAMERA: Det finnes ikke så mange bilder av Ida da hun var på sitt største. - Jeg hatet å bli fotografert og forsøkte å unngå det så godt jeg kunne. Foto: PRIVAT Vis mer

- Jeg sluttet å ta heis, og løp opp og ned trappene på jobb som en galning. Jeg var så motivert. Ventetiden virket så uendelig lang.

 2. januar 2012 fikk hun den etterlengtede telefonen fra Voss sykehus. «Kan du komme i dag?»

- Jeg fikk klarsignal fra jobben og takket ja. Endelig! Det hele føltes så uvirkelig. Jeg torde nesten ikke tro på det.

LES OGSÅ: Nytt kosthold ga nytt liv

Drakk sin siste Pepsi Max Mamma Bodil er tydelig stolt av eldstedatteren.

- Som mor var det ikke kjekt å sende datteren min av gårde til operasjonssalen, men har Ida bestemt seg for noe, er det full innsats til hun når målet sitt, sier hun.

Det er lett å se at mor og datter har et nært og godt forhold. Bodil beskriver datteren som en fantastisk jente som, til tross for at hun har hatt det tøft, alltid har vært positiv og omsorgsfull.

- Sånn er Ida. Hun stiller alltid opp for andre, og har et stort og varmt hjerte. Lillebrødrene forguder henne, sier Bodil og gir datteren sin en god klem.

4. januar i fjor ble Ida endelig operert.

- Før operasjonen tenkte jeg: «Nå skal jeg drikke min siste Pepsi Max,» ler Ida hjertelig.
 
Magen ble blåst opp, og gjennom fem små hull ble 95 prosent av magesekken hennes fjernet. Nå kan den romme én desiliter. Etter operasjonen var Ida på beina igjen relativt fort, og begynte så smått med most mat før hun igjen kunne spise vanlig mat.

Tiden etter operasjonen beskriver Ida som rar.

- Jeg hadde jo fremdeles lyst på mat, men kroppen klarte ikke å spise store mengder. Hodet og kroppen hang ikke sammen.

Ida gikk raskt ned i vekt etter operasjonen, og som følge av dette fikk hun komplikasjoner. En dag var magesmertene så uutholdelige at hun måtte på legevakten.

De intense smertene stammet fra store mengder gallestein, og Ida måtte gjennom en ny operasjon for å fjerne galleblæren. Fremdeles har hun noen etteranfall, men hun er stort sett smertefri.

Den løse huden er en annen bivirkning. Ida har gått gjennom bukplastikk for å fjerne et «fettforkle» på magen, og overflødig hud på lårene. Lavt blodtrykk, vinterleddgikt og dårlig immunforsvar er andre bivirkninger. I tillegg må hun ta B12-sprøyter hver tredje måned.

GOD STØTTE: Ida fikk hunden Lilo for tre år siden. - Det er fint å ha noen som aksepterer deg som du er, sier Ida. Bildet er fra februar 2011 og er et av de siste som ble tatt av Ida før operasjonen i januar året etter. Foto: PRIVAT
GOD STØTTE: Ida fikk hunden Lilo for tre år siden. - Det er fint å ha noen som aksepterer deg som du er, sier Ida. Bildet er fra februar 2011 og er et av de siste som ble tatt av Ida før operasjonen i januar året etter. Foto: PRIVAT Vis mer

LES OGSÅ: Få ny giv med B12

- Jeg kan til tider være veldig trøtt og slapp, og trenger ekstra søvn for å fungere skikkelig. Jeg er derfor avhengig av trening for å ha et greit energinivå. Dessuten er jeg tidvis plaget av kvalme ettersom jeg har fjernet galleblæren. Så jeg må holde meg unna fet mat, sier Ida.

Hun er opptatt av at slankeoperasjon kun er et verktøy på veien og ingen enkel løsning.

- Man må være målbevisst, ­stadfester Ida, som på sikt ønsker å jobbe med å hjelpe andre overvektige.

Tør å være synlig igjen Ida er 177 cm og veier nå 62 kilo.

- Jeg er blitt flink til å planlegge dagen og til å ha fokus på at maten jeg spiser skal være sunn og næringsrikt, sier hun.

Også det å kjøpe klær er en helt annen opplevelse enn tidligere.

- Nå må jeg nesten holde henne igjen utenfor butikken, sier Bodil med et smil. - Selv om jeg av og til synes at hun kjøper litt for mye klær, tenker jeg at hun har mye å ta igjen. Jeg unner henne å kunne gå i en klesbutikk og prøve hvilket som helst plagg hun vil.

SAMMENSVEISET: Mor og datter har et veldig nært forhold, noe som betyr og har betydd mye for Idas livstilsendring. Foto: PÅL BENTDAL
SAMMENSVEISET: Mor og datter har et veldig nært forhold, noe som betyr og har betydd mye for Idas livstilsendring. Foto: PÅL BENTDAL Vis mer

- Å se at jeg kan gå i klær som jeg aldri før våget å drømme om, er en utrolig god følelse. Og så velger jeg sterke farger. Jeg tør synes igjen! sier Ida mens ansiktet bryter ut i et stort smil.

LES OGSÅ: Lille Ludvik er vår store glede