Ikke lenge etter at Pam får en piraja på kroken, hopper hun uti elva for å bade

Er 28 grader og varmt som i et barnebasseng.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

AMAZONAS (Magasinet Reiselyst): Elva gir og elva tar.

Det er den tredje biten med oksekjøtt jeg trer innpå kroken og kaster uti. Begge de foregående har blitt spist uten mer enn et lite napp.

Men vi kan få fangst på bambusstengene. Foran i kanoen trekker guiden Edivan de Lima Regis (46) inn fisk etter fisk og hiver dem i en bøtte.

FISKELYKKE: Ingen tvil om hvem som var mesterfiskeren blant turistene om bord. Pam Levitz har dratt opp nok en piraja fra elva. Foto: GJERMUND GLESNES
DET STORE BLÅ: «Tucano» har ankret opp for nok en utflukt i kanoene. Denne gang ligger hun i selve Amazonas. Motsatt bredde er så langt unna at den knapt kan skimtes. Foto: GJERMUND GLESNES
SE DER! Guidene Alzenir Botelho de Souza (t.v.) og Edivan de Lima Regis, har fått øye på et dovendyr som klamrer seg fast til stammen høyt over bakken i jungelen. At de er vanskelige å få øye på, gjør opplevelsen enda større. Foto: GJERMUND GLESNES
TRÅ VARSOMT: Det er varmt og intenst å gå til fots i Amasonas' jungel. Svetten siler, du må passe deg for stikkebusker, og ikke finne på å tråkke på noe som kan være gjemmested for en slange. Foto: GJERMUND GLESNES
STØ KURS: Kaptein Milton Antonio Feitosa vet godt hvor leia ligger og hvor grunnene lurer. Lokalkunnskap er uvurderlig i en elv hvor vannstanden synker 17 meter mellom regntid og tørketid. Foto: GJERMUND GLESNES
BULLETT ANTS: Med macheten lokker guiden Souza frem en koloni paraponera-maur - «bullet ants» - fra barken på en stamme. Det er skapninger du virkelig ikke ønsker nærkontakt med. Foto: GJERMUND GLESNES
GLANSNUMMER: Alzenir Botelho de Souza er oppvokst i en hytte langs Amazonas og kan noe som ikke du kan (og tør): Han klarer å fange en kaiman med bare hendene. Foto: GJERMUND GLESNES
GLANSNUMMER: Alzenir Botelho de Souza er oppvokst i en hytte langs Amazonas og kan noe som ikke du kan (og tør): Han klarer å fange en kaiman med bare hendene. Foto: GJERMUND GLESNES
SPIS OG BLI SPIST: Lite smaker bedre enn selvfanget fisk, spesielt når det er pirajaer. De små og fryktinngytende fiskene var en helt ok lunsj stekt sprø i olje. Foto: GJERMUND GLESNES
I SØKELYSET: Dyrelivet langs Amasonas er gjerne vanskelig å få øye på. Mest så vi faktisk da vi dro ut i mørket, med lys fra eI lykt. Foto: GJERMUND GLESNES
KJÆRT GJENSYN: Selv om utfluktene alltid var spennende, var det deilig å se igjen «Tucano». Der ventet nemlig god mat, drikke, solstoler og kanskje en dusj? Foto: GJERMUND GLESNES
MORGENSTEMNING: Elva ligger speilblank og vakker om morgenen når vi kjører ut fra «Tucano» for å prøve fiskelykken. Foto: GJERMUND GLESNES
NOE PÅ KROKEN? Tålmodighet og godt agn er det aller viktigste når du skal fiske piraja. Men både Charles Levitan og Dagbladets utsendte er nok glade vi ikke skal leve av stangfisket. Foto: GJERMUND GLESNES
HERLIG BAD: En hvit sandstrand og 28 grader i vannet. Nitin Khandelwal kan ikke tenke seg noe deiligere. I hvert fall når frykten for piraja og kaimaner har sluppet taket. Foto: GJERMUND GLESNES
HERLIG BAD: En hvit sandstrand og 28 grader i vannet. Nitin Khandelwal kan ikke tenke seg noe deiligere. I hvert fall når frykten for piraja og kaimaner har sluppet taket. Foto: GJERMUND GLESNES
NYBYGGERE: I Santa Isabel har 120 mennesker ryddet seg plass i jungelen. Landsbyen har bestått i ni år, og om omtrent like lenge vil de måtte flytte til en ny plass. Da er jordsmonnet utmagret. Foto: GJERMUND GLESNES
PÅ LEKEPLASSEN: Santa Isabel har både lekeplass og skole, men landsbyens yngste syns turister er enda mer spennende. I hvert fall når de vil høre om slangen han har sett. Foto: GJERMUND GLESNES
PÅ TØRT LAND: En enkel hytte står høyt over elvebredden ? og likevel på påler. For selv om det er tørt rundt husveggene nå, vil vannet stå 17 meter høyere rett etter regntiden. Foto: GJERMUND GLESNES
UT PÅ TUR: Pakito er fast styrmann for den ene av «Tucano»s to kanoer. Som ribeirinho vet han det aller meste om elvas farer og muligheter. Foto: GJERMUND GLESNES
OVERSIKT: Etter hver utflukt oppdaterer Edivan de Lima Regis listen over hva vi har sett. I løpet av fire dager blir det en imponerende liste. Foto: GJERMUND GLESNES
FUGLESANG A?LA SOUZA: Da han talte for noen år siden, kunne Alzenir Botelho de Souza etterligne sangen til 40 fugler. - Nå kan jeg flere, sier guiden som bruker iphonen til å ta opptak av nye arter for å øve. Foto: GJERMUND GLESNES

Det er blanke og glinsende pirajaer - bortsett fra hai den mest fryktede fisken som finnes. Derfor er det én ting du ikke får lov til:

- Når dere får fisk, så send stanga fram til meg. Dere får ikke lov til å ta den av kroken selv, formaner Edivan.

Bitt til blods Forbudet har en god grunn. For noen år siden hadde han en turist som insisterte på å ta av pirajaen selv.

Han mistet ingen fingre, men det var ikke langt unna. Bitt til blods ble han i hvert fall.

Jeg slår enden av stanga lett mot vannoverflata noen ganger og da, endelig, biter det. Stolt - og lettere engstelig - svinger jeg min første piraja over ripa.

Ikke tråkk på røtter Det er tredje dag om bord i «Tucano», en av de minste elvecruisebåtene som tar turister inn i Brasils Amazonas-jungel fra Manaus.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FISKELYKKE: Ingen tvil om hvem som var mesterfiskeren blant turistene om bord. Pam Levitz har dratt opp nok en piraja fra elva. Foto: GJERMUND GLESNES
FISKELYKKE: Ingen tvil om hvem som var mesterfiskeren blant turistene om bord. Pam Levitz har dratt opp nok en piraja fra elva. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer

Båten har bare åtte tomannslugarer til turister, og likevel to guider. Dermed blir du virkelig kjent med regnskogens hemmeligheter i løpet av et firedagers cruise.

Vi drar på alt fra morgenturer til nattlige tokt for å se på fugle- og dyreliv langs elva, og besøker en landsby hvor 120 ribeirinhos - elvefolk - har ryddet en slette i jungelen og bygd sine tømmerhytter.

To ganger går vi i land, og vandrer forsiktig gjennom jungelen uten annen sti enn den guidene hogger ut der og da med sine macheter.

- Ikke tråkk på noe som kan brekke, som røtter og døde stammer. Det kan være gjemmestedet til en edderkopp eller slange, advarer Edivan før vi legger i vei.

Utrolige dimensjoner Regnskogen i Amazonas krever respekt. Den er like stor som hele Europa uten Russland og hjem for flere fiskeslag enn hele Atlanterhavet, i tillegg til 4000 sommerfuglarter og talløse arter fugler, reptiler, amfibier og insekter.

DET STORE BLÅ: «Tucano» har ankret opp for nok en utflukt i kanoene. Denne gang ligger hun i selve Amazonas. Motsatt bredde er så langt unna at den knapt kan skimtes. Foto: GJERMUND GLESNES
DET STORE BLÅ: «Tucano» har ankret opp for nok en utflukt i kanoene. Denne gang ligger hun i selve Amazonas. Motsatt bredde er så langt unna at den knapt kan skimtes. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer

Også elva Amazonas er som en eneste lang overdrivelse. Den er bare nest lengst i verden, men regnet i vannmengde blir alle andre elver til bekker i forhold.

Selv på sitt minste er den opptil 11 kilometer bred - like langt som mellom Horten og Moss - og i regntida øker den til 40.

Da har vannet så voldsomt trykk at ferskvannet ikke begynner å blande seg med havvannet før 23 mil uti Atlanteren.

Vill i jungelen Bredden der du jumper i land fra kanoene, ligger 17 meter under vann når elva er på sitt høyeste.

Vi har gått opp en lang bakke før vi forlater igapó - skog som blir oversvømt i det våte halvåret - til fordel for terra firme - som er fast grunn hele året.

GLANSNUMMER: Alzenir Botelho de Souza er oppvokst i en hytte langs Amazonas og kan noe som ikke du kan (og tør): Han klarer å fange en kaiman med bare hendene. Foto: GJERMUND GLESNES
GLANSNUMMER: Alzenir Botelho de Souza er oppvokst i en hytte langs Amazonas og kan noe som ikke du kan (og tør): Han klarer å fange en kaiman med bare hendene. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer

Her er jungelen skikkelig jungel. Et virvar av bregner og slyngplanter, stammer og greiner sørger for at sikten bare er noen meter. Det finnes både leoparder, dovendyr og tapirer her. Men vi ser ingenting.

Ikke før den andre guiden, Alzenir Botelho de Souza (50), setter seg på huk og begynner å skrape med macheten på en trestamme. Ut strømmer snart gigantiske paraponera-maur - bullet ants - kjent for å ha det mest smertefulle stikket av alle broddveps.

Lett å miste retningen Regnskogen tilgir ikke feil. Det vet Souza. Både han og Edivan har vokst opp langs elva, i hver sin lille hytte hvor du må padle kano for å dra til naboen.

Idet vi hører et tordenskrall i det fjerne, forteller han hvor lett det er å miste retningen i regnskogen. Han har gjort det selv, sammen med broren.

- Vi var og plukket açaí-bær da vi ble overrasket av et regnskyll. Når det regner, er det vanskelig å orientere seg. Så vi gikk oss vill. Heldigvis løste det seg da bygen sluttet, sier han.

Aldri før har jeg følt sånn lettelse over igjen å se to kanoer langs elvebredden.

Kaimanjegeren Vi er 14 turister - fra USA, India, Østerrike, Finland og Norge - og hva som blir stående som høydepunktet på turen, er individuelt. Men én tur scorer i hvert fall høyt hos alle.

Før middag på dag to tar guidene med oss på kveldstur i kanoene.

Mens mørket senker seg, lar Souza ei søkelykt sveipe over breddene. Den avslører alt. Den hvite S-formen til en smaragdboa i et tre, frosker, og opptil fire meter lange kaimaner som stirrer på oss med røde rubinøyne.

Fiskerflaggermus som sveiper inn i lyskjeglen og snapper innsekter. Fisk som hopper og lander på dekk i jakten på det samme.

HERLIG BAD: En hvit sandstrand og 28 grader i vannet. Nitin Khandelwal kan ikke tenke seg noe deiligere. I hvert fall når frykten for piraja og kaimaner har sluppet taket. Foto: GJERMUND GLESNES
HERLIG BAD: En hvit sandstrand og 28 grader i vannet. Nitin Khandelwal kan ikke tenke seg noe deiligere. I hvert fall når frykten for piraja og kaimaner har sluppet taket. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer

Et sted kommanderer Souza kanoen helt inn til bredden. Han slår av lykta. Bøyer seg ned. Og så, lynsnart, skyter han hendene ned i det svarte vannet og snapper tak i en liten kaiman. Triumferende holder han den opp. Han har fanget en kaiman med bare nevene.

28 grader i vannet Vi har sett kaimaner og fanget piraja. Likevel inviterer guidene oss med på å bade, en dusj og en lunsj seinere. Det mangler ikke akkurat på spørsmål.

- Hvordan vet dere at det ikke er piraja her? Og kaiman?

- Vi ser det på bredden, svarer guidene.

Mer beroligende er det at de selv kaster fra seg håndklærne på sandbanken og vasser uti.

PÅ TØRT LAND: En enkel hytte står høyt over elvebredden - og likevel på påler. For selv om det er tørt rundt husveggene nå, vil vannet stå 17 meter høyere rett etter regntiden. Foto: GJERMUND GLESNES
PÅ TØRT LAND: En enkel hytte står høyt over elvebredden - og likevel på påler. For selv om det er tørt rundt husveggene nå, vil vannet stå 17 meter høyere rett etter regntiden. Foto: GJERMUND GLESNES Vis mer

Snart ligger vi alle og dupper i elvevannet. Det er 28 grader, varmt som et barnebasseng. Og snart har vi glemt alle tanker om skarpe tenner. Eller nesten alle.

For plutselig utbryter Pam Levitz, en av elveturistene:

- Wow, han fanget en kaiman med nevene. Utrolig.

Som om ikke det meste ved Amazonas er akkurat det. Utrolig.