Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Tema

Mer
Min side Logg ut

Ingeborg-Marie (25) ble nonne

- Jeg fikk ikke tanken ut av hodet. Jeg måtte bare prøve det.

(Dagbladet, God torsdag): I kapellet på Lunden kloster ved Linderud i Oslo sitter åtte nonner og ber. Det eneste som høres er stillheten. Det er midt i morgenbønnen. Én av dagens fem bønner de ber i fellesskap. Ute gryr dagen til liv. Inne ber søstrene om fred, glede og for dem som sørger.

Den eldste av de elleve søstrene på Lunden kloster er 87 år. Den nest yngste 39. Aller yngst er 25 år gamle søster Ingeborg-Marie fra Trondheim.

- Det var nok møtet med stillheten her som var den største overgangen fra livet før, sier hun.

Etter morgenbønnen viser Ingeborg-Marie vei til stua i det vakre murbygget. Innredningen er sparsom, og store vinduer slipper lyset inn i gangene. På veggene henger krusifikser og bilder av Jesus.

Drømte om å bli nonne Ektemann og barn, karriere og kontroll over eget liv. Ingeborg-Marie har vært inne på tanken om at det kunne ha blitt bra.

26. mai i år avga hun likevel et midlertidig løfte om å vie sitt liv til det å være nonne. Om tre år gir hun etter planen sitt løfte om å være nonne livet ut.

- Jeg tenker ganske mye på den dagen. Jeg forbereder meg, ser fram til og drømmer om den, sier hun.

Men hvorfor velger ei 25 år gammel jente å leve delvis isolert fra omverdenen i et kloster? Takke ja til et liv som innebærer å leve asketisk, i lydighet og sølibat?

Tanken slo henne først i 13-årsalderen. Mens de andre jentene i klassen tenkte på gutter, sminke og håndball, tenkte Ingeborg-Marie at det hørtes fint ut å være nonne.

Hun vokste opp i et kristent hjem og tørstet etter mer av Gud, sier hun. Men hun fortalte det ikke til noen.

Da hun var 16 år drømte hun fortsatt. I løpet av årene på videregående konverterte hun til katolisismen, og var dermed et steg nærmere drømmen.

- Jeg var ikke en kjempevill ungdom akkurat. Jeg var seriøs med skolen, og da søsteren min fikk kreft var det andre ting enn fest som tok min oppmerksomhet, sier hun.

Men å gå i kloster rett etter videregående var uaktuelt. Hun trengte litt livserfaring. Dermed begynte hun i stedet å studere fransk språk og litteratur på NTNU, og var en måned på utveksling i Frankrike.

DYKTIG: Ingeborg-Marie synger virkelig som en engel. Her i en av nonnenes fem daglige tidebønner i kapellet i Lunden kloster. Foto: ANITA ARNTZEN
LØFTE: Hun har avgitt et midlertidig løfte om «å leve i lydighet, kyskhet og fattigdom.» - Gud gir meg styrken, sier Ingeborg-Marie. Her ber hun i kapellet med søster Maria-Elisabeth. Foto: ANITA ARNTZEN
FØR KLOSTERET: Ingeborg-Marie før hun i 2009 bestemte seg for å flytte inn i Lunden kloster. Foto: PRIVAT
FROKOST: Etter den første tidebønnen samler nonnene seg til frokost. Søster Ingeborg-Marie koser seg med frokosten og får selskap av klosterets priorinne søster Anne-Lise.Foto: ANITA ARNTZEN
ARBEID:Å rake løv er ikke favoritt-arbeidet, men hun trår til med et stort smil. Foto: ANITA ARNTZEN
GRØNNE FINGRE: Ingeborg-Marie på vei ut i hagen for å hjelpe klosterets hageekspert, søster Maria-Elisabeth. Foto: ANITA ARNTZEN
SYMBOL: - Vi nonner er symboler på Guds tilstedeværelse på jorda, sier Ingeborg-Marie. Foto: ANITA ARNTZEN
FELLESSKAP: Det er stor aldersforskjell mellom Ingeborg-Marie og mange av hennes medsøstre. Likevel er de veldig gode venner. Her er hun sammen med muntre søster Hildegard.Foto: ANITA ARNTZEN

Da hun var ferdig med bacheloren måtte hun ta et valg. Skulle hun gå for en master, eller følge drømmen?

- Jeg fikk ikke tanken om det å være nonne ut av hodet. Jeg måtte bare prøve det, sier søster Ingeborg-Marie.

- Ser unyttig ut Det var foreldrene hun delte nyheten med først. For dem var det vanskeligste at datteren bare kunne ta ferie for å besøke dem i Trondheim rundt ti dager i året, forteller hun.

- Men mamma sa «Jaja, du kunne jo ha gifta deg med en amerikaner og flytta til USA. Nå vet vi i hvert fall hvor vi har deg,» ler hun høyt.

Vennene hennes ble både fascinerte og skremte av valget.

- Da de skjønte at dette var noe jeg ville gjøre resten av livet, lurte de veldig på hvorfor, sier hun.

- Det vi gjør ser jo unyttig ut. På et rent menneskelig og jordisk plan har ikke det vi gjør noen funksjon.

Inn i klosteret Avgjørelsen var likevel tatt. 7. august 2009 kom Ingeborg-Marie til Lunden kloster sammen med foreldrene. Det var dagen før hun skulle tre inn i klosteret og leve i fellesskap med nonnene. I første omgang for en prøveperiode, men med tanker om å bli der for alltid.

- Det føltes som om jeg sto på ti-meteren. Jeg visste at det kom til å gå bra, men det var noe jeg måtte kaste meg ut i. Det var et vendepunkt.

Dagen etter hoppet hun. Veien tilbake til overflaten kunne av og til virke lang.

- Jeg ventet på å få hodet over vannet. Få puste. Jeg ante ikke hva som kom til å skje. Jeg hadde overgitt mitt liv i noen andres hender, sier hun.

Samtidig følte hun en veldig stor glede.

- Det var som en slags «honeymoon». Veldig intenst. I alle kall ligger jo følelsen av at Gud elsker deg så høyt at du ikke kan gjøre noe annet.

Savner familien Fra 2009 var søster Ingeborg-Marie i klosteret i en nesten tre år lang prøveperiode. Hun hadde friheten til å gå når hun ville, og nonnene hadde friheten til å sende henne bort.

- Dette må være et liv valgt i frihet. Det kan ikke være som et tvangsekteskap, sier hun.

SOSIALT: Selv om det er stillhet og ro på Lunden kloster, er fellesskapet og det sosiale mellom nonnene viktig. Her leder priorinne søster Anne-Lise (t.v.) en samtale etter dagens første bønn. Foto: ANITA ARNTZEN
SOSIALT: Selv om det er stillhet og ro på Lunden kloster, er fellesskapet og det sosiale mellom nonnene viktig. Her leder priorinne søster Anne-Lise (t.v.) en samtale etter dagens første bønn. Foto: ANITA ARNTZEN Vis mer

I mai i år avga hun sine midlertidige løfter om å være nonne.

- Det var et seriøst steg, sier hun.

- Hva savner du mest med livet før klosteret?

- Det er klart jeg savner familien. Og kanskje litt det å styre livet mitt helt selv.

Gir avkall på ekteskapet Som nonne er det mye søster Ingeborg-Marie må gi avkall på. Hun ramser opp: egenviljen, ekteskapet, eiendom, karriere, ferie, barn, det å bestemme over egen tid og hvem hun vil omgås. Hun eier ingenting selv, men deler alt med de andre nonnene.

Hun har eget rom, men deler bad. Og hun har begrenset kontakt med familie og venner.

Nonnene på Lunden er dessuten kontemplative dominikanerinner. Det vil si at de til en viss grad lever tilbaketrukket fra omverdenen. Søster Ingeborg-Marie må spørre klosterets priorinne om tillatelse til å bevege seg ut av klosterområdet.

I tillegg må hun leve i sølibat.

- Én ting er at vi gir avkall på å leve ut seksualiteten, men vi gir også avkall på en person som er ens egen og det å få barn. Tanken om å gifte seg er jo en dimensjon som ligger i oss alle, derfor er det selvfølgelig noe jeg har tenkt nøye gjennom.

Hun sier hun aldri har hatt en seriøs kjæreste, men av og til kan hun føle på ønsket om ektemann og barn.

- Men det er ikke nok. Jeg vil heller leve i relasjonen med Gud. Det er jo en kjærlighets-relasjon det også, sier hun.

- I hvor stor grad kan dere omgås menn?

- Det å leve i sølibat betyr ikke å fornekte sin kvinnelighet. Vi avskjærer ikke kontakten med menn, men vi omgås dem på en naturlig måte, sier hun.

Løper på tredemølle Søster Ingeborg-Marie er full av gode historier. Hun ler høyt, smiler bredt og snakker engasjert. Kvelder på kafé med venninner er hun ikke med på lenger. Å se film til langt på natt har hun prioritert bort.

- Det er dårlig med «Ringenes Herre»-maraton her i gården, ler hun.

Fektingen hun drev med i studietida har hun lagt fra seg, men også for nonnene er det viktig å holde seg i fysisk form. I kjelleren har nonnene et treningsrom hvor de kan sykle og løpe på tredemølla. I tillegg går de tur og gjør fysisk arbeid.

Sneglemord Frokosten er for lengst over, og nonnene er klare for dagens arbeid. Med riva over skuldra og arbeidsklær på er søster Ingeborg-Marie på full fart ut i klosterets hage for å hjelpe søster Maria-Elisabeth med hagestellet.

Maria-Elisabeth har grønne fingre, og den store hagen blomstrer i et herlig fargespill under den grå himmelen. I det fuktige gresset kryper et titalls snegler.

- Vi hadde en diskusjon over hva snegle-massemord i hagen ville gjøre med oss.

- Men vi fant jo ut at vi bare må drepe dem, sier Ingeborg-Marie.

Sneglemord og raking i hagen er ikke hennes favoritt.

- Jeg liker best å skrubbe dusjen. Noen ganger er det bra med litt fysisk arbeid. Få ting fra hodet og ut i kroppen. Skrubbing av dusjen er bra for det, sier søster Ingeborg-Marie med en entusiasme som andre sjelden uttrykker i forbindelse med vasking.

Nonnene lager kremer, vasker, steller i hagen og tar imot mennesker til samtale. De er sosiale med hverandre og studerer sin religion. Tanker om klatring på karrierestigen og drømmer om fint hus, bil og båt er langt unna.

- Du kan klare deg med lite og fortsatt være euforisk lykkelig, sier Ingeborg-Marie.

Kjempesnill og hellig I klosterets stue finnes ingen stressless, men det står en TV i et skap. Den brukes når priorinnen tillater det. Polstrede trestoler, store bord, et piano og et tikkende ur fyller rommet. Det dufter av sjokoladekjeks og kaffe. I en av stolene filosoferer Ingeborg-Marie.

- En eller annen gang skjer det nok at jeg står her og tenker: «Hvorfor er jeg egentlig her?»

Da må hun velge på nytt. Gjenoppdage hvorfor hun er i klosteret.

- Hvis det skulle vise seg at det absolutt ikke går, må Vatikanet løse meg fra løftene mine.

DRØM: Søster Ingeborg-Marie drømte om å bli nonne allerede fra hun var 13 år gammel.  Foto: ANITA ARNTZEN
DRØM: Søster Ingeborg-Marie drømte om å bli nonne allerede fra hun var 13 år gammel. Foto: ANITA ARNTZEN Vis mer

Men det kommer nok ikke til å skje, sier hun.

Hun vil helst være en god nonne resten av livet.

- Jeg vil jo gjerne være så bra som mulig. Konstant kjempesnill og hellig. Men jeg er jo ikke det, ler Ingeborg-Marie.

- Noen ganger dummer man seg ut. Jeg kan være sur om morgenen og la det gå utover andre, eller velge egne interesser over andres. Men heldigvis går det bra selv om man ikke er perfekt. Det er alltid en mulighet til å starte på nytt.

Denne saken ble først publisert i Dagbladets magasin God torsdag.

GODE VENNER: Søster Ingeborg-Marie, er på vei ut i hagen for å jobbe, men stopper når hun møter sin gode venn søster Hildegard i gangen. Foto: ANITA ARNTZEN
GODE VENNER: Søster Ingeborg-Marie, er på vei ut i hagen for å jobbe, men stopper når hun møter sin gode venn søster Hildegard i gangen. Foto: ANITA ARNTZEN Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media