Ingen hadde visst hvem Northug var

Uten denne mannen.

Om 20 dager heier det norske folket fram Petter Northug i Kollen. Noe ski-VM hadde det ikke blitt arrangert uten Sondre Norheim, den moderne skisportens far. Foto: SCANPIX
Om 20 dager heier det norske folket fram Petter Northug i Kollen. Noe ski-VM hadde det ikke blitt arrangert uten Sondre Norheim, den moderne skisportens far. Foto: SCANPIXVis mer

MORGEDAL (Dagbladet): Østfra, gjennom Kongsberg og Notodden, forbi Seljord på E134 i retning Haukeli og Haugesund. Rundt en sving dukker det første skiltet med «Norsk Skieventyr» opp.

Vi er i Morgedal i Kvitseid kommune, omtrent 19 mil fra Holmenkollen.

Langt oppe i åssidene ligger gårder, gamle stuer og stabbur.

Nye skilt om OL-ilden til Oslo 1952, Squaw Valley 1960 og til Lillehammer 1994, forteller at her ble faklene tent for å bli fraktet med stafett til åpningene av lekene.

ØVERBØ: Tarjei Gjelstad demonstrerer skikjøring à la Sondre foran den lille stua på husmannsplassen Øverbø. Foto: OLE C. H. THOMASSEN
ØVERBØ: Tarjei Gjelstad demonstrerer skikjøring à la Sondre foran den lille stua på husmannsplassen Øverbø. Foto: OLE C. H. THOMASSEN Vis mer

Utenfor museet står en bronsefigur av en skiløper.

Innsving Vi er i hjembygda til Sondre Norheim, den skiglade husmannen som skavet av skiene på midten slik at de lange plankene lot seg svinge. Hælbindingen skulle gi bedre styring.

Slik gikk det til at den «moderne skiidretts far» fant opp forgjengeren til carvingskiene.

Dette skjedde på 1860-tallet. At Sondre ble kalt den moderne skisportens far, henger også sammen med at han utviklet en egen teknikk.

Sondre ble brukt som skiinstruktør, og styrket på den måten sitt ry og satte Morgedal på skikartet.

BARNDOMSHJEMMET: I denne  lille stua helt til venstre i bildet, vokste Sondre Norheim opp. Foto: OLE C. H. THOMASSEN
BARNDOMSHJEMMET: I denne lille stua helt til venstre i bildet, vokste Sondre Norheim opp. Foto: OLE C. H. THOMASSEN Vis mer

Han var oppvokst på plassen Øverbø, som betyr «det øverste jordet», en bratt flekk lengst oppe i nordvestenden av Morgedal. Terrenget er som skapt for å fostre skihoppere og alpinister: Det er veldig bratt.

Skieventyret På «Norsk Skieventyr» blir vi møtt av museets daglige leder, Tarjei Gjelstad.

Han er vant med mediebesøk, særlig i disse VM-tider.

- I går var russisk TV her, i helga en gjeng tyske journalister, forteller Gjelstad.

Det første vi møter i museet er et slideshow som viser de første helleristninger som bekrefter at ski har blitt brukt langt tilbake i tid.

FRA INNSIDEN: Inne i stua på husmannsplassen Øevrbø der Sondre Norheim vokste opp. Foto: OLE C. H. THOMASSEN
FRA INNSIDEN: Inne i stua på husmannsplassen Øevrbø der Sondre Norheim vokste opp. Foto: OLE C. H. THOMASSEN Vis mer

De mest kjente historiene om bruk av ski, skriver seg fra birkebeinernes flukt for å redde Håkon Håkonsson unna baglerne for mer enn 800 år siden.

For omkring 100 år siden var det to andre herrer som gjorde seg bemerket med ski på beina. Tablået som forteller om Fridtjof Nansen og Roald Amundsens forskjellige bragder, vil bli utvidet i jubileumsåret.

Videre kan vi se og lære om skienes utvikling gjennom tidene.

Skifabrikken - Du må bli med til skifabrikken, sier Tarjei Gjelstad, og går opp til bygningen mellom museet og hotellet.

Vi er i det såkalte Bjaalandmuseet. Olav Bjaaland var en av Norges fremste skiidrettsutøvere omkring 1900.

SELVBETJENING: Utenfor Øverbø henger nøkler med informasjon om selvbetjening og rimelig betaling, for å komme inn i stua hvor bygdas største sønn ble født i 1825. Foto: OLE C. H. THOMASSEN
SELVBETJENING: Utenfor Øverbø henger nøkler med informasjon om selvbetjening og rimelig betaling, for å komme inn i stua hvor bygdas største sønn ble født i 1825. Foto: OLE C. H. THOMASSEN Vis mer

Han var med på Roald Amundsens sydpolsekspedisjon med Fram, og var en av de fem som 14. desember 1911 nådde Sydpolen som de første i verden.

Her er det en gammeldags skifabrikk, med heltre og håndhøvling med trehøvler.

Hit kan du komme og lære deg og lage egne ski.

Fødeplassen Utenfor Øverbø henger nøkler med informasjon om selvbetjening og rimelig betaling, for å komme inn i stua hvor bygdas største sønn ble født i 1825.

En gammel gubbe kommer ruslende med staver ned mot postkassa. Det er Eivind Strondi (90). Strondis tippoldefar var bror til Sondre Nordheims far.

BARNDOMSHJEMMET: I denne  lille stua på husmannsplassen Øverbø vokste Sondre Norheim opp. Foto: OLE C. H. THOMASSEN
BARNDOMSHJEMMET: I denne lille stua på husmannsplassen Øverbø vokste Sondre Norheim opp. Foto: OLE C. H. THOMASSEN Vis mer

90-åringen er stolt av slekta, og har vært en av drivkreftene i historiegranskinga om Sondre Norheim og Morgedal.

Minst 150000 mennesker har Eivind Strondi guidet opp til Øverbø, 10000 bare i OL-året 1994.

Mer lek og moro Tarjei Gjelstad er Dagbladets guide videre opp bratta. Han har tatt med ski av den gamle sorten, og en stav - slike som de brukte på den tida.

Det har vært heller tynt mellom skiheltene fra Telemark siden Sondres tid bemerker vi. Og da har vi ikke glemt Atle Skårdal fra Lunde.

- Telemarkinger har alltid vært mer opptatt av å leike på ski enn å drive med organisert konkurranse, ifølge Gjelstad.

SONDRESLEKT: 90 år gamle Eivind Strondis' tippoldefar, var bror til Sondre Øverbø Norheim. Foto: OLE C. H. THOMASSEN
SONDRESLEKT: 90 år gamle Eivind Strondis' tippoldefar, var bror til Sondre Øverbø Norheim. Foto: OLE C. H. THOMASSEN Vis mer

Museumsbestyreren er god på ski, men hoppe fra hustaket gjør han ikke.

Foran stua hvor vogga til Sondre Øverbø Norheim sto, gjør han en nostalgisk sving og lander etter et lite hopp. Med telemarknedslag.