VINDUSSTØRRELSEN: Hvordan størrelsen og plasseringen av vinduene skal være, har ingeniørene kommet fram til etter tusenvis av timer med beregninger og tester slik at de står i forhold til resten av flykroppen, forteller Dagbladets reiseekspert, flykaptein i SAS Knut Berger. Illustrasjonsfoto: SIMON SHEK/CREATIVE COMMONS
VINDUSSTØRRELSEN: Hvordan størrelsen og plasseringen av vinduene skal være, har ingeniørene kommet fram til etter tusenvis av timer med beregninger og tester slik at de står i forhold til resten av flykroppen, forteller Dagbladets reiseekspert, flykaptein i SAS Knut Berger. Illustrasjonsfoto: SIMON SHEK/CREATIVE COMMONSVis mer

Irritererende at vinduet på flyet er for lite og sitter for høyt?

Må tåle at flyskroget utvider og trekker seg sammen.

(Dagbladet): • Send inn spørsmål til Dagbladets reiseeksperter.

Synes du at du har for dårlig utsikt når du sitter i flyet?

Dagbladet-leser Willy har i alle år irritert seg over at flyvinduene er altfor små og sitter for høyt, til at han lett kan se ned og nyte utsikten fra lufta.

- Hva er begrunnelsen for valg av vindusstørrelsen, og hvorfor er vinduene like små uansett hvor stort flyet er? spør han i en e-post til Dagbladets reiseeksperter.

Utvides og trekker seg sammen - Her er vi inne på konstruksjon av fly og belastningene de skal tåle. Som du sikkert vet utsettes et fly for enorme belastninger når det tar av og stiger opp til 10 000 meters høyde eller mer, sier Dagbladets reiseekspert, flykaptein i SAS Knut Berger.

Lufttrykket som påvirker flyet utenfra er mye lavere høyt oppe enn nede på jorden, forklarer han.

Det betyr at flyskroget må utvide og trekke seg sammen i løpet av en flytur. For å klare det må materialet flyet er laget av være fleksibelt.

Nøye beregninger Hvordan størrelsen og plasseringen av vinduene skal være, har ingeniørene kommet fram til etter tusenvis av timer med beregninger og tester slik at de står i forhold til resten av flykroppen strukturelt, forklarer Berger.
 
Det er likevel en viss forskjell på størrelse og utforming av vinduer på de ulike flytyper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På eldre fly var for eksempel vinduene ofte runde, mens nye fly har mer firkantede vinduer, forteller flykapteinen

- Framtidsdrømmen til Airbus er å lage et fly som nesten utelukkende består av glassruter, slik at du får følelsen av å sitte i åpent landskap. Det blir noe det, sier Berger.

Nødlandingsstilling Dagbladet-leser Line har lagt merke til at flere flyselskaper i sine sikkerhetsvideoer viser den såkalte brace position - hendene bak hodet og albuene fram mens du bøyer deg forover - til bruk ved nødlandinger.

- På charterfly er denne stillingen umulig å innta selv for normalt høye personer. Jeg er selv 173 centimeter, og klarte det ikke sist tur jeg var på, skriver hun e-posten til Dagbladets reiseeksperter.

Hun lurer derfor på om denne stillingen forsvarlig.

- Hvis du bare såvidt får bøyd hodet risikerer du jo å brekke nakken mot setet foran, for eksempel ved en bråbrems, skriver Line.

Å foretrekke -  Denne posisjonen trener vi på minst en gang i året. Jeg er 184 centimeter, og klarer fint å komme meg langt nok frem i våre fly, sier flykaptein Knut Berger.

Han mener plassen må ha vært liten på charterflyet Line beskriver.

FLYEKSPERT: Knut Berger er flykaptein i flyselskapet SAS. Har jobbet som pilot siden 1986, og vært i SAS i ni år. Berger kan svare på spørsmål om alt som har med flyreisen å gjøre: Fra spesifikke flytekniske spørsmål, til råd og tips til dem som er redde eller bekymret for å fly. Foto: HANS ARNE VEDLOG
FLYEKSPERT: Knut Berger er flykaptein i flyselskapet SAS. Har jobbet som pilot siden 1986, og vært i SAS i ni år. Berger kan svare på spørsmål om alt som har med flyreisen å gjøre: Fra spesifikke flytekniske spørsmål, til råd og tips til dem som er redde eller bekymret for å fly. Foto: HANS ARNE VEDLOG Vis mer

- Gjennom år med forsøk og forskning på tidligere flyulykker, er denne posisjonen fremdeles den foretrukne, sier han.

Flere varianter Ifølge Dagbladets reiseekspert finnes det flere ulike varianter.

Noen skal ha hendene mot stolryggen foran mens man bøyer seg, og andre altså med hendene bak hodet.

- Luftfart er en meget dynaminsk bransje og det pågår hele tiden et internasjonalt arbeid for å gjøre bransjen enda sikrere. I det arbeidet er ingenting fredet, ikke heller «brace for impact»-posisjonen, forteller Berger.

Koffertgebyr Neste leserspørsmål kommer fra Emil. Han lurer på hvordan flyselskaper kan rettferdiggjøre å kreve ekstra betaling for to kolli, når totalvekten er under grensen for ett kolli.

- I sommer ble jeg nødt til å betale rundt 500 kroner i gebyr da jeg skulle reise hjem fra Aberdeen, selv om jeg var nesten åtte kilo under totalvektsgrensa, skriver han i en e-post til Dagbladets reiseeksperter.

Begge bagene var litt for store til passere som håndbagasje. Emil lurer på om han ville ha slippet å måtte betale om han hadde brukt en rull teip og gjort de to bagene om til en.

- Jeg skjønner prinsippet om maksgrense, men syntes dette systemet er meget firkantet og lite tilrettelagt for reisende, skriver han.

Likt regelverk Dagbladets reiseekspert Knut Berger sier han kan forstå at Emil følte at bagasjesystemet var litt firkantet i den situasjonen han var i.

Men:

- Om det var SAS du reiste med, er selskapet som du vet et nettverkselskap og samarbeider med utallige flyselskaper for at du som reisende skal komme deg hvor som helst i verden, sier han.

- Det gjør at vi følger samme regelverket for bagasje som de selskapene passasjerene reiser videre med ut i verden, og tilbake.

Oftest én kolli Målet er ifølge Berger at du som kunde skal oppleve det samme regelverket i Oslo som i Sydney.

Over 90 prosent av kundene reiser bare med ett kolli innsjekket bagasje.
 
- Det positive med denne ordningen er at det blir lettere for deg som kunde å vite eksakt hvor mye du må betale, fortsetter han.

Ikke kilopris Om du har med deg mer bagasje enn det som er inkludert i billetten, betaler du pr. kolli og ikke pr. kilo.
 
- Et tips til slutt, sjekk alltid bagasjereglene på hjemmesidene til det selskapet du skal fly med. Har man først kommet på flyplassen er man fanget av situasjonen og må betale dyrt for å ikke kjenne reglene, sier han.
 
- Å tape bagasjen sammen er ellers ikke å anbefale, avslutter Berger.

• Les flere saker fra Dagbladets reiseeksperter her.