Test av jaktradioer

Jaktradio-test: Vinneren har alt!

Vi har testet fem aktuelle jaktradioer. Du kan slippe svært billig unna!

JAKTSESONG: Vi har jaktet på den beste jaktradioen. To av dem utmerker seg kraftig. Foto: Dag Hagen
JAKTSESONG: Vi har jaktet på den beste jaktradioen. To av dem utmerker seg kraftig. Foto: Dag Hagen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I de fleste former for jakt er det, bortsett fra å oppleve vakker natur, to momenter man ønsker å oppnå; Kommunikasjon med makker(e) for å optimalisere jakta – og å ikke skyte en av de. Til det trengs mulighet for enkel og fornuftig kommunikasjon.

På rypejakt er det ofte terrengformasjoner som hindrer øyekontakt. Du vil helst ikke skyte etter en rype uten å vite om et menneske plutselig dukker opp bak kanten i den retningen. Jakter du med hund og den tar stand er det fint å kunne gi beskjed.

Likeledes skogsfugljakt. Hvor ofte undrer man seg ikke på hvor partneren er? Å huie i skogen får fuglen til å stikke av.

Men viktigst er jaktradio på storviltjakt. Som jo vil si for eksempel rein, hjort og elg. På elg- og hjortejakt opererer man ofte i lag og skal drive dyret mot jegere på post. På reinsjakt opererer man på store arealer, og om man har sett seg ut et dyr er det greit å vite om andre i laget har mulighet for et bedre skudd.

Så hva er egenskapene og hva er viktige egenskaper i en jaktradio?

Brukergrensesnitt

Dette er veldig variabelt fra radio til radio. Noen er intuitive og lett å forstå. Andre er kryptiske og lite intuitive. Det er som å lære seg et språk. Uansett hvor knotete det er vil man før eller siden forstå det. Om man gidder. I denne testen har vi lagt relativt stor vekt på brukergrensesnitt.

Styrke

Her varierer det en hel del og avhengig av hvordan du skal bruke radioen kan sendestyrke og følsomhet være viktige momenter. En god antenne – pisk, skogsantenne osv, kjært barn har mange navn, vil hjelpe mye. Videre å ikke ha radioen tett inntil kroppen. I kupert terreng kan man lett miste kontakten med makkeren. I åpent terreng kan man gjerne nå flere mil.

Funksjoner

En erfaren jeger vil være familiær med begrepene pilottone, squelch, scrambler osv. Men en fersking vil ikke det. Vi kan ta de for oss, og begynne med det enkleste; kanal.

Kanal: Alle har en forestilling om hva det er. Men ikke alle vet at du på jakt i Norge kan velge mellom 6 forhåndsoppsatte VHF-kanaler. VHF betyr Very High Frequency og bølgene ligger i spekteret 30-300 MHz. I Sverige er det 7 slike kanaler og i Danmark 1 (flere om man bruker digital radio). Dette er kanaler som er avsatt til jakt. Som igjen vil si at alle jegere som bruker jaktradio er på en av disse kanalene. Det vil igjen si at du vil høre mye om du går i skogen med en slik radio. Og det vil også si at du må bruke kanalene med respekt. Men man kan få litt egentid, og det gjør man på følgende måte:

Pilottone: Dette er en liten snedig oppfinnelse som består i at radioen, om du velger funksjonen, sender ut et lite signal når du trykker på sendknappen og skal snakke. Om de andre i ditt lag har valgt samme tone/signal vil kun ditt lag høre hva som blir sagt – om da ikke andre jaktlag har valgt samme tone, men det er lite sannsynlig. Antall pilottoner varierer fra radio til radio, så om dere har ulike radioer må dere finne samme tone for å kunne snakke sammen.

Squelch: Denne funksjonen er enkelt og greit støyregulering. Eller støyfjerning i praksis. Høy Squelch fjerner mye av støyen, men også en del av talen. Lav Squelch medfører mye støy men også lite fjerning av talen. Dette må du regulere når du er i felten.

Scrambler: Om du ikke er fornøyd med pilottoner kan du bruke Scrambler, som rett og slett er stemmeforvrengning. Ikke veldig sjarmerende, men effektivt. Andre jaktlag hører snakking, men den er fullstendig kryptisk og høres ut som noen fra en annen planet. Alle i laget må ha samme funksjon på radioen for at det skal fungere.

Tastelås: En veldig nyttig funksjon på jakt. Radioen henger gjerne på brystet og alt mulig kan komme borti den, som gjøre at innstillinger kan endres. Noen radioer har intuitive tastelåser. Andre mer kryptiske (utrolig nok).

På/av-knapp: Det vet alle hva er. På noen radioer er de veldig løse, som igjen vil si at radioen kan skru volumet både opp og ned ved at knappen kommer borti noe. Andre har gjort knappen solid slik at uønsket regulering så og si er umulig. Uansett viktig å være oppmerksom på. Tastelåsen inkluderer ikke denne knappen.

Batteritid: De fleste seriøse jaktradioer har god batteritid. De varer et par økter, som jo vil si deler av to døgn, kanskje mer. Mellom jaktøktene kan de lades, enten med batteripakke eller via strømkontakt. Så batteritiden på de fleste radioer er mer enn god nok, det kan vi konkludere med.

Dekning: Som beskrevet tidligere i saken hjelper en lang antenne veldig. En bør vurdere å ha en slik for hånden – det gjør dekningen mye bedre. Er terrenget flatt og fint trengs ikke det, men det er smart å ha antenne i sekken i tilfelle problemer. Vi opplevde lite eller ingen problemer med dekning i denne testen.

Jaktapper

Så er spørsmålet; nå som alt går over til apper på telefonen – kan man ikke bruke en slik? Skjermen vil kunne vise hvor de andre er, og man vil kunne kommunisere med de.

Jaktapper finnes og flere er bra. Men de fleste jegere ser på de kun som et ok supplement til en jaktradio. Hvorfor? Jo, fordi en jaktradio kan du stole på. Den har alltid «dekning», og den er praktisk å bruke. Handsfree-en henger på brystet og det eneste man trenger å gjøre er å trykke på en knapp og snakke. Eller bare lytte, siden man hører det jaktlaget sier.

I terrenget er det også viktig at radioen er robust. Den må rett og slett tåle drittvær og røff bruk.

En telefon trekker også mye strøm. Skal den stå på hele jaktturen igjennom kan det ikke garanteres at batteriet holder. Dessuten er det ikke alltid dekning, som sagt. Enn så lenge bruker jegere jaktradio. Slik er det bare.

Tidsreise

Å teste jaktradioer var som å reise flere tiår tilbake i tid. Kanskje lengre, fordi selv kalkulatorene på 80-tallet var mer avansert og hadde et bedre brukergrensesnitt. De minner også om de tidlige mobiltelefonene på 90-tallet. En svært liten skjerm med lite og kryptisk informasjon og knotete menyer. En kan undres på hvorfor det ikke har vært noe utvikling.

Da vi testet radioene på hytta trakk den ene testeren frem en nesten 20 år gammel jaktradio. Fremtoningen var temmelig lik. Han kommenterte hvorfor; jegere er tradisjonelle og er kanskje ikke de som er mest progressive på utvikling, mente han.

For å trekke fram et enkelt eksempel. Ved den ene jaktradioen fulgte det med programvare, slik at man kunne koble den til datamaskinen for programmering. Og hvordan ble programvaren levert? På CD-rom! En slik liten en som trenger skuff for å lastes inn. Vi fikk hakeslepp og ble målløse. Det er over 20 år siden slikt var standard på en datamaskin.

Et klokkeklart ønske fra vår side må være at produsentene tar tak og bringer jaktkommunikasjon inn i det 21. århundre. Det er på høy tid – tiden er overmoden, mildt sagt.

Uansett; her er vår «take» på noen av dagens produkter.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer