FAST GJEST : Kålruletter ble servert i mange familier. Mødrene rullet og pakket. Ikke alle syntes det smakte like godt. Foto: FOTOWEB
FAST GJEST : Kålruletter ble servert i mange familier. Mødrene rullet og pakket. Ikke alle syntes det smakte like godt. Foto: FOTOWEBVis mer

Jasså, du likte ikke kålruletter, du heller?

Slik spiste vi på 1970-tallet.

Hva serverte du sist da hadde gjester?

En lekker forrett med ceviche etterfulgt av wok og kanskje en mangosorbé? Hjemmelaget taco, sushi eller pulled pork med sjokoladefondant til dessert?

Uansett hva du serverte, regn med at slekta di ikke hadde hørt om noen av rettene for 40—50 år siden.

Hva spiste vi i Norge på 1970-tallet? Mye forskjellig, men lite av det som ofte står på bordet hos norske familier i dag.

Hval og kolje

- Jeg var blant dem som likte røkt kolje. De fleste likte det ikke. Vi hadde det en gang i uka, forteller Kristin von Hirsch, fotograf og forfatter av boka «Barndom på 70-tallet».

Von Hirsch står bak en serie bøker om oppvekst på 50-, 60-, 70- og 80-tallet.

MOR INGRID . Ingrid Espelid Hovig i fjernsynskjøkkenet i NRK i 1974. Ennå hadde hun ikke overbevist oss om at hvitløk var noe å satse på. I de tusen hjem gikk det mye i hvalbiff, kålruletter, blodpudding og røkt kolje.Foto: JAN DAHL
MOR INGRID . Ingrid Espelid Hovig i fjernsynskjøkkenet i NRK i 1974. Ennå hadde hun ikke overbevist oss om at hvitløk var noe å satse på. I de tusen hjem gikk det mye i hvalbiff, kålruletter, blodpudding og røkt kolje.Foto: JAN DAHL Vis mer

Hun husker også lukta av stekt hvalbiff, med poteter, løk og gulrøtter. Hvalbiffen var hyppig gjest i norske hjem.
Fisk var billigere enn kjøtt. Tre fiskedager i uka var ikke uvanlig.

Seibiff og fiskegrateng var gjengangerne. Frossenfisk var nytt og stort. Mange leide fryseboks til fisken de hadde fisket om sommeren. Utover på 70-tallet kom også kombiskapet og fryselagrene med leiebokser tapte terreng.

Paprika, hæ?

Gulrøtter og kål var de vanligste grønnsakene. Om sommeren blomkål og nepe.

Mange ville like gjerne ha makaroni. Det mettet godt.

- Makaronistuing ble mye brukt. Den var mettende og alle likte det stort. Makaroni ble faktisk kalt «innlandsgrønnsaken» til fram på 70-tallet, forteller Britt Kåsin, informasjonssjef i opplysningskontoret for frukt og Grønt, Frukt.no.

Men plutselig kom paprikaen.

- Det var eksotisk. For ikke å snakke om hvitløken. Mange hatet hvitløk, forteller Kristin von Hirsch.

Grønn, sur paprika var ingen hindring for suksess. Paprikaen ble en døråpner til verden.

Snart visste alle hva soyasaus og kinakål var også.

DET GYLNE PÅLEGGET :  Sunda var saken på 1970-tallet. Sukker var ennå ikke blitt noen kjempeskurk. Foto: SARA ESTIRI
DET GYLNE PÅLEGGET : Sunda var saken på 1970-tallet. Sukker var ennå ikke blitt noen kjempeskurk. Foto: SARA ESTIRI Vis mer

Noen år etter kom kiwien. Norge ble full av lodden frukt.

Hvor mange norske bløtkaker ble ikke pynta med kiwi?

Spagetti og kålruletter

Moren til Kristin von Hirsch var moderne. Hun lagde spagetti og indisk mat før alle andre.

-Og grandtanten min laget risotto. Det var grensesprengende, forteller hun.

De fleste nøyde seg med knall oransje grillkylling, gnidd inn med paprikapulver. Kyllingen var tørr som knusk, men veldig moderne.

POSTEIGUTTEN: Erik Nansen (8) fikk bildet sitt på boksen i 1970. Stabburets leverpostei holder fortsatt koken. Arkivfoto: Dagbladet
POSTEIGUTTEN: Erik Nansen (8) fikk bildet sitt på boksen i 1970. Stabburets leverpostei holder fortsatt koken. Arkivfoto: Dagbladet Vis mer

Vokste du opp på 70-tallet var grillkylling antagelig et like sterkt innslag som Vibeke Sæther på barne-tv og bukseslengen stappa oppi bak på seilerstøvlene.

På matfronten hersket fremdeles kålruletter, flesk og duppe, lungemos, lever, nyrer og blodpudding. Fersk suppe med melboller, kokekjøtt og mors kjøttkaker holdt stand. Men nye, fancy bokser med Spagetti à la Capri, Joikakaker og Trøndersodd snek seg inn.

- Boksematen henger sammen med kvinnefrigjøringen. Fram til 1970-tallet var mor hjemmeværende og middagsmaten handlet om å tekkes mannen. Maten skulle spises når far kom hjem fra jobb, forteller Annichen Bugge Bahr, ernæringsfysiolog og forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Plutselig skulle også mødre på jobb. Boksematen ble redningen. Og varsel og moderne tider.

KABARET : En moderne variant signert Brimi. På 70-tallet var det gjerne mer aspik og mindre grønnsaker. Men fiskepudding og pillede reker i kabareten var en gjenganger på festbordet. Etterhvert kom crab sticks. Foto: METTE MØLLER
KABARET : En moderne variant signert Brimi. På 70-tallet var det gjerne mer aspik og mindre grønnsaker. Men fiskepudding og pillede reker i kabareten var en gjenganger på festbordet. Etterhvert kom crab sticks. Foto: METTE MØLLER Vis mer

Men da, som nå, pannekaker var populært.

- Og fiskepudding i hvit saus med gulrøtter og poteter. Kokt torsk spiste vi også mye hjemme hos oss. Ungene fikk puffet ris med syltetøy og melk som dessert, forteller Kåsin.

Lørdag var det risengrynsgrøt som gjaldt. Men noen få bytta ut grøten med pølser.

Peppes Pizza

I 1970 skjedde det noe stort. Peppes Pizza ble åpnet i Oslo.

-Tenk, vi fikk gå på restaurant og spise pizza! Utrolig stas, forteller Kristin von Hirsch.

DET GODE LIV: Man både spiste og drakk godt på 1970-tallet. Her tar revyartistene Elisabeth Granneman og Sverre Wilberg seg en drink i garderoben på Chat Noir i anledning kollega Leif Justers 60-årsdag. FOTO; PER ERVIK
DET GODE LIV: Man både spiste og drakk godt på 1970-tallet. Her tar revyartistene Elisabeth Granneman og Sverre Wilberg seg en drink i garderoben på Chat Noir i anledning kollega Leif Justers 60-årsdag. FOTO; PER ERVIK Vis mer

På gata duftet det fremmedartet av oregano og hvitløk. Det skjedde i ei tid da unger lå langs bordkanten og kontrollerte at en 25 centiliter colaflaske ble nøyaktig fordelt i tre glass og barnebursdager var hatter, kake, pølser og gelé. Punktum.

I løpet av 1970-tallet lærte norske husmødre å lage pizza. Noen skjønte ikke helt hva det handlet om og la blodpudding, lever og lungemos på en tjukk deig.

Loff med Banos

Søndag vanket det loff, gjerne med prim, Banos, Sunda, Hapå eller Sjokade. Hjemmelaget eplemos var en god nummer to. Så lenge man skyldte tennerne med dråper fra de splitter nye flaskene med fluor, var søtpålegg fritt fram.

Honni Korn var gangbart også til hverdags. Etter skolen bød kioskene på negerboller, donaldtyggis,Kojak Pops og fotballkjærlighet.

Bare noen veldig sure mammaer holdt på med linser, rødbetkaker og råkostsalater.

Stroganoff I helgen vanket terteskjell med fiskepudding eller rekecabaret med lyserosa thousand island dressing. Aspik (gelé av kraft), ble mye brukt. Til hovedrett var det ofte oksestek og kraftige gryteretter.

SENSASJON: Paprikaen inntok Norge på 1970-tallet. Den første som kom var grønn og sur, men vi ga oss ikke. Nå spiser vi 14000 tonn i året. Foto: METTE MØLLER
SENSASJON: Paprikaen inntok Norge på 1970-tallet. Den første som kom var grønn og sur, men vi ga oss ikke. Nå spiser vi 14000 tonn i året. Foto: METTE MØLLER Vis mer

Akkompagnert av den ungarske rødvinen Egri Bikaver var lørdagskvelden reddet om Biff Stroganoff-gryta kom på bordet.
Hadde man ikke oksekjøtt,kunne man alltids lage hvalbiff stroganoff.

Sausen gjorde susen.

Hverdagens fruktkompott ble bytta ut med multekrem og riskrem til festlige anledninger. Eller is med bær fra fryseboksen.
Friske bær fantes om sommeren, aldri ellers.

Posteigutten Ikke alt var søtt. Servelat var og er en hit på brødskiva, da som nå. Pølse og ost også.

En som hadde riktig gode dager var Anders Øvereng (8). Han prydet leverposteiboksen til Stabburet 1970.

JIPPI: Pizzaen kom til Norge. Og Peppes åpnet første restaurant. Foto: ERLING HÆGELAND
JIPPI: Pizzaen kom til Norge. Og Peppes åpnet første restaurant. Foto: ERLING HÆGELAND Vis mer

Bare fire gutter hadde hatt ansiktet sitt der før ham. Leverpostei på kneipbrød var det vanlige. Skikkelig kjøpebrød var det man skulle spise. Grovbrødet var ikke moderne.

På Tv-skjermen skinte Ingrid Espelid Hovig.

Alle fulgte med på hvordan hun «juksa litt» og lagde retter ingen hadde hørt om. Ingrid brukte hvitløk og sjokkerte folket.

Etter fem år på Tv utga hun kokebok. Da stilte vi oss i kø.

PØLSER: Fabrikkeier Gunnar Nilsen var gutten som fikk det meste til å skinne. Han grunnla Stabburet A/S med kjøttindustri og hermetikkfabrikker. Han eide også matforretning og fryseri i Fredrikstad. Her sjekker han pølsene, øyensynlig til stor jubel. Foto: NTB / Scanpix
PØLSER: Fabrikkeier Gunnar Nilsen var gutten som fikk det meste til å skinne. Han grunnla Stabburet A/S med kjøttindustri og hermetikkfabrikker. Han eide også matforretning og fryseri i Fredrikstad. Her sjekker han pølsene, øyensynlig til stor jubel. Foto: NTB / Scanpix Vis mer
INNLANDSGRØNNSAKEN: Makaroni var mettende og populært.  på folkemunne ble den kalt innlandsgrønnsaken. Foto: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX
INNLANDSGRØNNSAKEN: Makaroni var mettende og populært. på folkemunne ble den kalt innlandsgrønnsaken. Foto: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Vis mer
MATMOR: Hun lærte oss opp. Vi satt som klistra da Ingrid Espelid Hovig var i aksjon i  fjernsynskjøkkenet.
Foto: HENRIK LAURVIK
MATMOR: Hun lærte oss opp. Vi satt som klistra da Ingrid Espelid Hovig var i aksjon i fjernsynskjøkkenet. Foto: HENRIK LAURVIK Vis mer