Jeg er i ferd med å sy julepresangen din

Rull jula inn.

Matlaging er et håndverk, det er håndbåren kunnskap, det er spiselig håndarbeid.

Men hvor mye av dette håndarbeidet er det egentlig vi har kontakt med nå for tiden? Dette har opptatt meg etter at jeg for noen uker siden skulle følge en eldgammel oppskrift på en av mine trønderske favorittretter.

Å lage Røroskål er enkelt nok. Ha alle ingrediensene i en gryte, kok opp og la syde i mange timer. Det klarer selv et menneske i det 21. århundret.

Ikke så forskjellig fra hvilken som helst gryterett, bare bedre. 

Man tager Men når en av ingrediensene er lammerull, så stoppet det opp litt.

Lammerull, det var noe det var forventet at man bare hadde liggende, sånn i tilfelle.

Jeg lo godt da jeg tenkte på hvor hårreisende forestillinger mange gammeldagse kokebøker hadde om folks liv.

TRADISJON: Lammerull. Foto: METTE RANDEM
GOD: Før i tida brukte man hele dyret. Lammerull var noe alle kunne lage.Foto: METTE RANDEM
FYLL: Lammerull er full av godsaker. Foto: METTE RANDEM
KRYDDER: Sett smak på kjøttet. Foto: METTE RANDEM
RULL:Pakk krydret kjøtt inn i det tynne buk- og sidekjøttet. Så er det bare å rulle jula inn. Foto: METTE RANDEM
HÅNDVERK: Det krever litt håndlag og ydmykhet å lage lammerull. Foto: METTE RANDEM
SY: Finn fram sysakene, det er jul. Foto: METTE RANDEM
GODGJØR SEG: Der ligger den, og blir til fin julemat. Foto: METTE RANDEM
BELØNNINGEN: Deilig lammerull. Laget slik generasjoner har gjort før deg. Foto: METTE RANDEM
TID FOR SKRYT: Gi bort lammerullen eller server den til julelunsjen. Den blir garantert satt pris på.
TILBEHØR: Lammerull liker sennep, særlig den du har laget selv. Foto: METTE RANDEM

Det minnet meg om den storborgelige kokeboken der det sto: "Man tager hva man haver, og haver man ikke andet, tager man en kvart røkt kalkun", eller Schønberg Erkens borddekking, med 18 stykker porselen til frokost for to, og hennes instruktive, men bissarre instruksjoner for hvordan man skal avlive en skilpadde for å lage skilpaddesuppe.

Det blir kanskje en god suppe, men mest av alt vitner det om at den som skrev oppskriften levde et liv langt fra vanlige folk.
Og det samme gjaldt min oppskrift.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For hvem er det som bare har lammerull?

Ikke ekstravagant Men når jeg tenkte mer på det slo det meg at antakelsen handlet om alt annet enn snobberi. Bare det ekstreme borgerskapet hadde kvarte kalkuner, kvalte skilpadder, fin fajanse og tjenerskap og penger nok til en slik livsførsel.

Men helt vanlige norske menn og kvinner på helt vanlige gårder hadde lammerull, simpelthen fordi alt annet hadde vært ekstravagant. Når man slakter lammene, måtte man få med seg alt.

Noe ble spist der og da, noe ble solgt, noe ble speket. Men de minst fine bitene — rundt brystet og magen — de måtte man gjøre mer med.

Fram med sysakene Lage smakfull mat som holder lenge. Man måtte fram med sysakene.

Og det er nettopp det jeg også finner fram. Hyssing, nål, krydder og urter.

GAMMELT HÅNDVERK: Det ekstreme borgerskapet hadde kvarte kalkuner, kvalte skilpadder, fin fajanse og tjenerskap og penger nok til en slik livsførsel. Vanlige norske menn og kvinner hadde lammerull, simpelthen fordi alt annet hadde vært ekstravagant. Anis og fennikel bidrar til å gjøre lammerullen til en delikatesse. Foto: METTE RANDEM
GAMMELT HÅNDVERK: Det ekstreme borgerskapet hadde kvarte kalkuner, kvalte skilpadder, fin fajanse og tjenerskap og penger nok til en slik livsførsel. Vanlige norske menn og kvinner hadde lammerull, simpelthen fordi alt annet hadde vært ekstravagant. Anis og fennikel bidrar til å gjøre lammerullen til en delikatesse. Foto: METTE RANDEM Vis mer

Å lage lammerull er krevende. Ikke bare fordi det tar tid - som matinteressert er jeg ikke redd for ambisiøse prosjekter - men fordi det krever noe vi ikke lenger er vant til å benytte oss av: Tålmodighet, og en viss porsjon av ydmykhet.

Det kostet en dag. En grå vinterdag på kjøkkenet, hvor jeg også fikk tid til å lese stordelen av en bok, bake et brød og være sammen med barna.

Og selv om det ikke er til å komme fra at det var tungvint, så fikk jeg igjen mer enn jeg investerte: En følelse av å mestre noe, en følelse av kontakt med en liten, men viktig del av den norske matkulturen. Og ikke minst mange små julepresanger uten prislapp.