MOBBER: Francois Elsafadi i organisasjonen New Page har jobbet mye med ungdom på skråplanet. Mange av dem har en bakgrunn både som mobber og mobbeoffer, noe også han har. Vi møter han på Røyken utenfor Asker der han har hatt foredrag for ungdommer på sommerleiren til Redd barna. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET
MOBBER: Francois Elsafadi i organisasjonen New Page har jobbet mye med ungdom på skråplanet. Mange av dem har en bakgrunn både som mobber og mobbeoffer, noe også han har. Vi møter han på Røyken utenfor Asker der han har hatt foredrag for ungdommer på sommerleiren til Redd barna. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADETVis mer

- Jeg følte meg trygg når jeg plaget andre

Hadde ikke de andre elevene ledd, ville han nok sluttet.

RØYKEN (Dagbladet): - Mange av ungdommene som havner på skråplanet er tidligere mobbere. Jeg kunne lett ha havnet i kriminalstatistikken selv, sier 39-åringen.

Han har nettopp holdt et foredrag på Redd Barna-ungdommens sommerleir på Røyken utenfor Asker om hvordan mobbing ødelegger barne- og ungdomstida til mange unge i norsk skole.

- Jeg har vært i begge rollene og det skaper selvfølgelig en unik innsikt. Det er lett å gå i den fella å tro at man vet hvordan alle mobbere og mobbeofre har det, sier han.

Var annerledes - Selv om mobbesakene er veldig unike, er likevel mekanismene universielle: Alle søker etter en oppskrift på hvordan de skal få det bra med seg selv. For mobberne handler det om å få anerkjennelse og anseelse, sier Elsafadi.

Da Elsafadi kom til Berlin fra Libanon som flyktning sammen med familien, ble han mobbet i skolen fordi han var annerledes.

- Jeg sleit med selvfølelsen, men ble trygg i mobberrollen. I Berlin var skolene større enn i Norge, og mobbing ble ofte bare oversett av lærerne, sier han.

- Jeg var annerledes enn andre, og i ettertid har jeg forstått av plagingen trolig var et resultat av at folk var nysgjerrige. Det var en nysgjerrighet jeg ikke forsto den gangen, sier Elsafadi.

Fikk klassen til å le Det siste året i Berlin ble han med i en gjeng og begynte å dyrke dårlige sider ved seg selv. Den rollen tok han med seg da familien flyttet til Kragerø i 1987, da Elsafadi var 13 år.

- Vi hadde en overvektig gutt i klassen som jeg hakket på. Det gikk mest på fysisk mobbing, jeg var mye sterkere enn ham og han var en lett offer. Det gjorde at han ble utrygg, mens jeg selv ble den dominerende, forteller Elsafadi.

Han gjorde også narr av en av klassens lærere.

- Hun snakket dårlig engelsk, så jeg ertet henne for uttalen. Men det kunne like gjerne være kjolen eller skoene hennes jeg fant noe underlig med. Poenget var at jeg fikk klassen til å le, sier han.

Han forteller at han ble trigget til å fortsette mobbingen når andre syntes han var morsom.

- Hadde ikke de andre elevene ledd, ville jeg nok sluttet med plagingen. Mobbingen ble en greie jeg kjørte på fordi jeg fikk oppmerksomhet og status, sier 39-åringen.

Idretten ble redningen Statusen han oppnådde varte ikke lenge. Forholdet til lærerne ble dårlig, karakterene dalte - og han droppet ut av videregående skole.

- Jeg brydde meg ikke så mye om skoleprestasjoner. Behovet for å få anerkjennelse i klassen var større enn å bli likt av lærerne, sier Elsafadi.

FIKK STATUS: - Hadde ikke de andre elevene ledd, ville jeg nok sluttet med plagingen. Mobbingen ble en greie jeg kjørte på fordi jeg fikk oppmerksomhet og status. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET Vis mer

Vendepunktet kom da han begynte å interesse seg for basketball og fotball.

- Trygge voksne ga meg settinger der jeg lyktes, og jeg følte ikke lenger behovet for å plage andre. Etter hvert så jeg på mobbingen som noe negativt, sier Elsafadi.

Usikre og ensomme Som voksen bestemte han seg for å gjøre kampen mot mobbing til et levebrød. I møtet med ungdom som har havnet på skråplanen, har mange av dem vist seg å være mobbere som tidligere var mobbeofre - akkurat som ham selv.

- Mobbere og mobbeofre er ofte like til sinns. Begge er usikre og ensomme og faller i mange tilfeller utenfor rammene enten i skole eller i samfunnet. Mange har også ressurssvake foreldre som ikke klarer å følge opp barna sine, selv om dette slett ikke gjelder alle, sier Elsafadi.

Ikke sjelden bryter mobbeofferet ut av et mønster og overtar rollen til mobberen, påpeker han.

- Mobberen finner en trygghet i å tråkke ned på andre. Plagingen skaper noe andre setter pris på. Belønningen får mobberne i form av applaus, sier 39-åringen.

UTENFOR: - Mobbere og mobbeofre er ofte like til sinns. Begge er usikre og ensomme og faller i mange tilfeller utenfor rammene enten i skole eller i samfunnet, ifølge Francois Elsafadi. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET Vis mer